Fornebubanen med høye miljøambisjoner

De mener løsningene også kan komme naboene og anleggsarbeiderne til gode, ettersom dette skal gi mindre støy og lokal forurensing fra anleggsplassene, i tillegg til å gi lavere utslipp av CO2 til atmosfæren.

Fornebubanen har nå fått statlig støtte til fire pionerprosjekter for mer miljøvennlig bygging. Målet er å minske utslippene fra anleggsplassene, fra håndteringen av alle steinmassene som bores og graves ut og fra betongen som skal brukes. Staten bidrar også med midler for at Fornebubanen skal finne ut hvordan det kan bli mindre plastavfall fra byggingen.

Fornebubanen har til sammen fått tildelt 12,25 millioner kroner fra Miljødirektoratets Klimasats-støtte for 2019.

– Vi er veldig fornøyde med å ha blitt tildelt Klimasats-midlene. Det viser at vi har truffet når det gjelder søknader og klimatiltak, og midlene gjør at vi lettere kan nå vår ambisjon om å bygge en fremtidsrettet og miljøvennlig kommunikasjonsløsning, sier Irene Måsøval, direktør for Fornebubanen, i en pressemelding.

Dette er områdene der Fornebubanen vil kutte i utslippene under byggingen:
Anleggsplasser
Dagens anleggsmaskiner går stort sett på diesel, og til tørking av betongstøp brukes også propan. Flere produsenter er imidlertid i gang med å utvikle nullutslippsmodeller. Fornebubanen skal kartlegge hvordan anleggsplassene kan kobles på både strøm- og fjernvarmenettet. Det vil gi grønn energi til graving, bygging og byggtørk. De skal også utrede hvor det er best å bruke avansert biodrivstoff. Neste skritt er å stille krav om at leverandørene bruker utslippsfrie eller fossilfrie maskiner der det er mulig.

Massehåndtering
Om lag to millioner kubikkmeter stein, jord og slam skal fjernes og deponeres under tunellutgravingen. Jo lenger disse massene må kjøres på dieseldrevne lastebiler, jo større blir klimagassutslippene, luftforurensingen og belastningen på veiene. Fornebubanen skal utrede hvordan så mye som mulig av massene kan bli gjenbrukt og hvordan fraktdistansene kan minimeres. De vil også vurdere elektriske lastebiler til frakten.

Betong
Produksjon av sement og betong fører til store klimagassutslipp globalt. Fornebubanen ønsker å bruke lavkarbonbetong, der utslippene er langt lavere i produksjonen enn for vanlig betong. Både Munchmuseet og det nye hovedbiblioteket i Bjørvika er bygd med lavkarbonbetong. Fornebubanen har nå fått støtte til å undersøke hvilke typer lavkarbonbetong som egner seg til tunnelbygging og om den kan produseres lokalt. Klimasats-pengene vil også bidra til å kompensere for at den miljøvennlige betongen er dyrere.

Plast
I Norge antas det at byggenæringen står for omtrent en firedel av klimagassutslippene fra forbrenning av plast. I tillegg er det en risiko at plastavfall fra byggeplasser havner på avveie og forurenser naturen. For å minske dette vil Fornebubanen lete etter alternativer til plast i flere produkter som brukes til byggingen. De vil også planlegge for å redusere den totale avfallsmengden.

– Den største av disse utfordringene blir å finne alternativer til plast. Vi har foreløpig ikke tilstrekkelig kunnskap om gode alternativer, men vi kommer til å jobbe kontinuerlig med saken for å løse dette på en innovativ måte, sier Irene Måsøval.

Hun mener ikke disse tiltakene vil ikke gjøre utbyggingen av Fornebubanen dyrere.

– Erfaring viser at en reduksjon i for eksempel CO2-utslipp kan føre til kostnadsreduksjon. Det blir mer fokus på å tilpasse riktige mengder og økt bevissthet rundt materialvalg. Vi kalkulerer med innsparinger knyttet til klimatiltak, svarer direktøren for Fornebubanen

For Fornebubanen er anleggsstart på Koksa, Fornebu, neste år første anledning til ta i bruk noen av de innovative miljøløsningene.