Rodeløkken kolonihage var Norges første parsellhage fra 1907. Illustrasjonsfoto: Morten Holm / NTB scanpix

Foreslår å ta Oslo-areal fra golfbaner og kolonihager for å bygge boliger - møter sterk motstand

Trenger man tre golfbaner og ni kolonihager innenfor hovedstandens bygrenser? Nei, mener den bokaktuelle samfunnsdebattanten Hannah Gitmark. Men i byrådet og kolonihagene møter hun sterk motstand.

Hannah Gitmark er til daglig er fungerende fagsjef og fagansvarlig for arbeidsliv og økonomi i Tankesmien Agenda. Foto: Kaja Bruskeland og Elen Sonja Klouman

Nylig ga Hannah Gitmark, som til daglig er fagsjef i Tankesmien Agenda, ut boken «Det norske hjem, fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt».

Boken handler om norsk boligpolitikk fra 1800-tallet til i dag.

I den siste utgaven av Byggeindustrien er Gitmark intervjuet om boken i spalten «Spørsmålet».

Etterlyser hardere skattlegging

Her kommer hun med flere forslag til hvordan man kan forhindre en eksplosiv vekst i boligprisene i byområdene.

Ett av de viktigste grepene er å skattlegge boligene hardere, mener Gitmark.

I dag driver vi med omvendt Robin Hood-politikk i Norge. Jo høyere gjeld du har på boligen din, jo gunstigere er det for deg skattemessig. Du får store rentefradrag og dermed får man en overinvestering i boligmarkedet som gjør den norske økonomien sårbar. Hadde man behandlet bolig på samme måte som et hvilket som helst annet kapitalobjekt, slik de gjør i de fleste andre land, så ville kanskje flere nordmenn investert i næringslivet. Det ville vært bra for bedriftene og sysselsettingen. Det ville vært rett og slett også vært bedre omfordelingspolitikk, mener Hannah Gitmark.

– Men det hjelper å bygge flere boliger i pressområdene også?

Ja. En ting venstresiden i norsk politikk avfeier for lett, er at man må bygge mer for å få prisene ned. Men dersom man ikke vil bygge høyere og tettere, så har man et problem. Jeg mener det finnes løsninger, sier Gitmark og fortsetter:

I Oslo finnes det for eksempel tre golfbaner innenfor hovedstadens grenser, man har store områder med kolonihager som kan huse et stort antall boliger og man har markagrenser som begrenser mulighetene. Kolonihager er fint, men er det fornuftig boligpolitisk at noen skal ha en hytte midt i byen? Det finnes et potensial for å bygge ut 10.000 boliger i koloniområdene, og i tillegg ha plass til å overs til å bygge ut parkområder for allmennheten, sier Gitmark.

– Hvor har du tallet 10.000 boliger fra?

Tallet er basert på et regnestykke forskningssjef ved Housing Lab, Erling Røed Larsen, gjorde for en stund siden. Totalt utgjør dagens kolonihager 500.000 kvadratmeter, og Larsen ser for seg at man kan bygge på en femtedel av arealet og spare resten til park- og rekreasjonsareal til glede for hele byen, sier Gitmark.

Vil snakke om markagrensen

Hun mener også markagrensen bør inn i boligdebatten.

Jeg er veldig glad i marka, og er ikke en stor forkjemper for å hogge oss innover. Men man ta noen valg for å få bygget mer, spesielt når det er stor motstand mot å bygge høyere og tettere. Se bare på Smestad, der er det massive protester når man vil fortette rundt kollektivpunktene. Det er strengt tatt ingen menneskerett å bo i en stor villa med hage rundt et kollektivpunkt i hovedstaden, sier Gitmark.

Møter motbør i byrådet

Byråd for byutvikling Arild Hermstad slakter boligforslagene til Hannah Gitmark. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Byråd for byutvikling i Oslo, Arild Hermstad, avfeier Gitmarks boligforslag og gir beskriver dem som «utrolig dårlige idéer».

– Jeg syns Gitmark bommer fullstendig med disse forslagene, skriver byutviklingsbyråd i Oslo Arild Hermstad i en e-post til Byggeindustrien.

– Jeg syns det er en utrolig dårlig ide å rasere parker, idrettsanlegg og marka for å drive med boligbygging. Det er dessuten helt unødvendig – det er nok av arealer i Oslo som kan utvikles til hyggelige boområder uten å gå til så radikale skritt. Det er ikke bare et spørsmål om kvantitet men også kvalitet – det er ikke noe vits å bygge ekstremt mange boliger, hvis du samtidig gjør byen så kjip at folk ikke ønsker å bo der lengre, skriver han.

– Kolonihagene er jo et utrolig populært tilskudd til byen vår, og det er ikke så rart. Det er jo som parker å regne, og de er mye brukt, også av folk som ikke selv har hytte, og det er noe så sjeldent som en demokratisk tilgang til en hageflekk og en nøktern hytte til en rimelig pris. Det er umulig å kjøpe seg fram i køen, det eneste du må gjøre er å vente, kanskje i tjue år, men til slutt blir det din tur, uansett om du er rik eller fattig, eller hvor foreldrene dine kommer fra. Det er jo egentlig en veldig fin innretning. Ellers i dag er det bare de med mye penger som kan få en hageflekk i Oslo. Jeg mener vi bør legge til rette for mer parseller og kolonihager i Oslo, ikke færre, skriver Hermstad.

Heller ikke golfbanene vil egne seg for boligbygging, mener MDG-byråden.

– En av de tre ligger på en gammel søppelfylling og er ikke egnet for boligbygging. To av dem ligger i områder uten god tilgang til kollektivtrafikk, og den siste gir et fint grøntdrag i en tett bydel preget av blokkbebyggelse.

- Nøkkelen til god byutvikling er å sikre variasjon ved at det bygges høyere og tettere noen steder, som langs kollektivnettet, men dette må balanseres med lavere bebyggelse og gode grøntområder andre steder i byggesonen.

Norsk kolonihageforbund: Ikke under press

Byggeindustrien har ikke lykkes med å få en kommentar fra Norges Golfforbund, men i Norsk kolonihageforbund er de ikke ukjent med forslaget om å bygge boliger i kolonihagene. Leder i organisasjonen, Johnny Aasen, føler likevel ikke at de er under press.

Han peker på at Norge i europeisk sammenheng har få kolonihager sammenlignet med andre land.

Bortsett fra dette forslaget og Erling Røed Larsens utspill, er det ikke så mange som har ytret ønske om å bygge boliger i kolonihagene. Nå skal vi ha nye forhandlinger om kolonihagene i 2023, og da vil vi naturligvis være opptatt av å bevare dem som i dag, sier Johnny Aasen til Byggeindustrien.

– Kolonihagene kan fortsatt oppleves som lukket for deler av befolkningen?

Kolonihagene har de siste årene åpnet opp for allmennheten. Det har man gjort ved å ta ned gjerder og å invitere til åpne arrangementer som konserter og markeder. En kolonihage i dag er som en park å regne, og det er et sted der folk fra alle sosiale lag og aldrer møtes i sommerhalvåret på tvers sin vanlige omgangskrets. Daglig brukes kolonihagene av både sykehjem og barnehager til rekreasjon og læring, sier Aasen.

En del av det grønne skiftet

Han mener kolonihagene i de store byene er en del av det grønne skiftet.

Det er et gode for byen og byens befolkning at man har tilgang til hytte med kort reisevei. Kolonihagene er også et gode for biene og andre insekter som er under press i bybildet. Plantefloraen i koloniparker er mer variert og får vokse mer utemmet enn i et vanlig parkområde, noe som er gunstig for insektslivet, sier Aasen.