Det er innenfor bygg- og anleggsvirksomhet det er flest arbeidsulykker med dødsfall. Illustrasjonsfoto: Jarl Fr. Erichsen / NTB scanpix

Flere utenlandske arbeidere mistet livet på jobb - bygg og anlegg topper ulykkesstatistikken

Samtidig som antall arbeidsskadedødsfall er det laveste på over 40 år, øker andelen av utenlandske arbeidstakere som mister livet på jobb, viser en ny oversikt.

 Fakta om dødsulykker i arbeidslivet 2016

* I 2016 mistet i alt 25 personer livet som følge av arbeidsulykker i det landbaserte arbeidslivet.

* I perioden fra 2012 til 2016 ble det i snitt registrert 37 arbeidsskadedødsfall per år.

* Det var flest dødsfall i bygg- og anleggsbransjen (8). Deretter følger jordbruk, skogbruk og fiske (4), transport og lagring (4) og bergverksdrift og utvinning (3).

* Arbeidsskadedødsfallene fordelt på landsdeler: Indre Østland (6), Midt-Norge (4), Østfold og Akershus (4), Sør-Norge (4), Vestlandet (3), Nord-Norge (3), og Oslo (1).

(Kilde: Arbeidstilsynet)

I 2016 mistet åtte arbeidstakere livet i bygg og anlegg, som er den næringen med flest arbeidsskadedødsfall dette året. Antallet er litt høyere enn i 2015 (seks omkomne), men omtrent på nivå med gjennomsnittet for perioden 2011-2015 (ni omkomne per år).

Andelen utenlandske arbeidere som mister livet på jobb øker, viser Arbeidstilsynets oversikt over arbeidsskadedødsfall 2016. Ti av de 25 som døde på jobb i landbasert arbeid i fjor, var utenlandske arbeidstakere. Det tilsvarer 40 prosent av alle landbaserte arbeidsskadedødsfall. Selv om tallet er lavere enn i 2015, er andelen av det totale antall arbeidsskadedødsfall høyere.

Får risiko-jobber

– Det vi erfarer i tilsyn er at utenlandske arbeidstakere ofte settes til de mest risikofylte jobbene. Risikofylte jobber, språkproblemer, dårlig opplæring og mangel på verneutstyr er en farlig kombinasjon. Dette kan få store og alvorlige følger, både for dem selv og andre, sier fungerende direktør Borghild Lekve i Arbeidstilsynet til NTB.

Tre av de utenlandske omkomne i fjor var fra Litauen, mens de øvrige kom fra Kroatia, Polen, Slovakia og Sverige. De tre litauerne døde i det store leirraset på Sørum i Akershus, to døde i forbindelse med arbeid på kraftlinjer, to omkom i trafikkulykker, to omkom i fallulykker og en mann fra Slovakia omkom da en gassgrill i Dyreparken i Kristiansand eksploderte.

Flest døde i bygg og anlegg

– Det vi som tilsyn ser generelt, er at der det er alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, er det også ofte andre brudd. Når det er sagt, kan vi ikke si noe om dette når det gjelder de nye tallene. Og om det har vært slike situasjoner der, eller om det har vært andre årsaker til ulykkene, sier Lekve.

For å kunne bedre sikkerheten for utenlandske arbeidstakere, jobber tilsynet i år med å få mer kunnskap om risikoen de møter på jobb.

Totaloversikten viser at i alt én kvinne og tjuefire menn døde som følge av arbeidsulykker i det landbaserte arbeidslivet i fjor. Dette er åtte færre enn i 2015, og det laveste antallet i tilsynets oversikt siden 1970. Lekve understreker at det er for tidlig å si om nedgangen er en trend eller om det skyldes tilfeldige svingninger.

Flest mistet livet i bygg og anleggsvirksomhet, hvor åtte omkom på jobb. I alt fire arbeidstakere mistet livet på jobb innenfor transport, og fire i landbruk. Industrien hadde ingen arbeidsskadedødsfall i fjor. 

 Jobber for videre forebygging

- Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta sikkerheten til sine ansatte. Men dessverre ser vi altfor ofte at altfor mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder ulykkesforebygging. Det kreves fortsatt betydelig innsats for å få ulykkestallene videre nedover, sier Lekve i en pressemelding.

Arbeidslivet blir stadig mer spesialisert og flere firma påvirker sikkerheten for én enkelt arbeidstaker. 

- Dette ser vi f.eks. i bygge- og anleggsprosjekt hvor flere firma jobber på samme anleggsområde og i ulike faser av prosjektet. Sentrale risikofaktorer ved dette kan være mangel på informasjon om lokale risikoforhold, knappe tidsrammer, flere virksomheter som jobber samtidig, hyppige endringer i bruk av utstyr og nye personer å samarbeide med. Derfor må hver virksomhet og hvert nivå i en virksomhet vurdere hvilken risiko de bringer gjennom beslutninger som tas, og hva de selv kan gjøre for å forebygge ulykker. Det kan være beslutninger om bl.a. valg ved kontraktsinngåelser, kompetanse ved rekruttering av arbeidstakere, opplæring, kontroll med adferd og arbeid, operativ ledelse. Arbeidstilsynets jobb er å hjelpe virksomhetene til å gjøre de rette grepene. Dette vil vi gjøre ved å veilede virksomhetene og kontrollere at kravene i arbeidsmiljøloven blir fulgt. Vi er også opptatt av å få til et enda bedre samarbeid med andre myndigheter, sier Borghild Lekve.