Per Jæger i Boligprodusentene vil ha flere unge inn på boligmarkedet.

- Flere i middelklassen må få råd til å kjøpe boliger

Adm. dir. Per Jæger i Boligprodusentene er bekymret over at for få har råd til å komme inn på boligmarkedet – og er spesielt bekymret for førstegangskjøperne.

– Vi ser at vi i stadig økende grad er i ferd med å få en situasjon der store grupper vil få problemer med å komme inn på boligmarkedet, spesielt i sentrale strøk. Om vi ikke klarer å dekke boligbehovet for folk flest, får vi en stor utfordring, mener Jæger.

Har drar frem eksempler på at nyutdannede helsearbeidere og bygningsarbeidere er blant gruppene som vil kunne få store problemer med å anskaffe seg en normal bolig i de større byene.

– Kjøpskapasiteten blant førstegangsetablererne er lavere enn hos snittet i befolkningen og forskjellene blir større mellom kjøpskapasitet og boligverdi. Dette gjelder ikke minst i de store byene – men det skal jobb sykepleiere og bygningsarbeidere der også. Dette er en stor utfordring, som bare vil øke om vi ikke tar grep, sier Jæger.

Ha legger til at dette er en utvikling vi har sett i en rekke andre europeiske land – og at Norge foreløpig ligger godt an i forhold til mange av disse.

– Men nettopp derfor er det så viktig at vi tar grep nå, legger Jæger til.

– Arbeidere i begge disse grupperingene vil gå utfordrende tider i møte med tanke på å kunne kjøpe seg sin første bolig om de ikke får bistand fra andre. Om vi ikke klarer å få et boligmarked som tilfredsstiller boligbehovet til så mange av landets innbyggere, så vil vi definitivt få store utfordringer med rekrutteringen inn mot disse yrkesgruppene, og vi får et underskudd av arbeidere innen disse feltene – og det er alvorlig. Bolig er et velferdsgode, og vi som samfunn har et ansvar med å legge til rette for at vanlige lønnsmottakere skal få seg mulighet til å skaffe seg et sted å bo – over hele landet, utdyper Jæger.

Har utviklet kjøpekapasitetsmodell
Boligprodusentene har fått bistand fra Prognosesenteret til å utarbeide en kjøpekapasitetsmodell* for å forsøke å si noe om forholdet mellom det befolkningen har mulighet til å kjøpe bolig for og boligprisene (verdien) de må forholde seg til i markedet.

Beregningene viser at median kjøpskapasitet per skatteyter (uansett alder) i Norge er på 2,416 millioner kroner, mens median boligverdi er på 2,606 millioner kroner.

Oversikten viser at det er relativt store forskjeller mellom kommunene, men storbyene skiller seg ut.

Median kjøpskapasitet i Oslo er på tre millioner kroner, mens median boligpris er på fire millioner kroner. Samme tendens ser vi i Bærum, og flere andre steder.

Hvis man ser på de typiske førstegangskjøperne, de mellom 25 og 35 år, ser man at median kjøpskapasiteten er på 1,488 millioner koner nasjonalt, noe som viser at det ikke overraskende er ekstra vanskelig for de unge å komme inn på markedet. I Bærum er median boligprispå nær seks millioner kroner, mens førstegangsetablerer her har en median kjøpskapasitet på cirka 1,6 millioner kroner.

– Om du tar en bolig til 2,6 millioner kroner vil halvparten få råd til å kjøpe en slik bolig. Blant de unge så får ikke 67 prosent råd/mulighet til å kjøpe denne, påpeker Jæger.

Han viser til at det er mye snakk om hvor mye rikere vi blir med boligene våre.

– Det eneste som kan gjøre at priseverdien ikke stiger så mye – er å bygge nok boliger for å få kontroll med prisene. Dette er selvsagt ekstra viktig for førstegangsetablereren, påpeker Jæger.

Han var i sitt åpningsforedrag påBoligkonferansen opptatt av å legge til rette for å få de unge tidlig inn i egen bolig.

– Det er viktig at vi har en god boligpolitikk, slik at de unge kan etablerer familier tidsnok. Det å eie en egen bolig gir en trygghet, på linje med viktige pilarer i livet som arbeid, utdanning og helse, sier Jæger.

Startlån
Han mener vi som samfunn derfor må de gi unge bedre mulighet til å få lån.

– Førstegangsetablererne er fremtidens boligkjøpere og en meget viktig gruppe i markedet. Vi må sørge for å få de unge inn tidlig nok, og pekte på flere forhold som man må se på for å sikre at flere unge kommer inn på markedet. Han dro spesielt frem startlånsordningen.

– Startlån for førstegangsetablererne ble fjernet i 2014 – og er nå et sosiallån. Vi må få inn igjen denne ordningen. Dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for å få til en god familiepolitikk med bolig som basis for de unge, sier Jæger.

Han dro også inn andre faktorer som at det i dag finnes flere «skjulte skatter» for fremtidige boligkjøpere, rekkefølgekrav og krav om utbyggingsavtaler i utbyggingsprosjekter samt lang leveringstid på planarbeid som utfordrende for boligutviklerne.

Han er dessuten opptatt av følgene av boliglånsforskriften.

- Får vi ikke låne penger bygges det lite boliger. Vi ser at boliglånsforskriften virker, og det er kanskje greit vi fikk en nedtur og det var kanskje ikke galt at vi fikk forskriften. Men vi må passe på at vi ikke strammer ytterligere til, sier han.

* Prognosesenteret/Boligprodusentene definerer kjøpekraft for en bolig som summen av lånekapasitet (basert på inntekt) og egenkapital (basert på boligverdi dersom individet eier bolig og nettoformue). Lånegraden er satt mellom 0 og 5, avhengig av inntekst- og aldersgruppe.