Les Byggeindustrien digitalt
Finanstilsynet har i årets boliglånsundersøkelse gått gjennom nærmere 8.000 nye lån og 4.000 nye rammekreditter (kreditt hvor kunden kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav) som er gitt til boligeiere etter 1. august.
Undersøkelsen viser at 45 prosent av innvilget lånebeløp ble tatt opp av låntakere med gjeldsgrad (hvor mange ganger inntekt man kan låne), over 400 prosent, mens 27 prosent ble gitt til låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent. Mange låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig, har høy forbruksgjeld.
– Årets boliglånsundersøkelse viser at en stor og økende del av nye lån tas opp av låntakere med høy samlet gjeld. Mange låntakere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt, og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi, direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet.
– Dette er bekymringsfullt da disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier han videre.
Gjeldsgraden økte
Andelen nye lån som gis til låntakere med både høy gjelds- og belåningsgrad, har økt det siste året.
Den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntakere som tok opp nye boliglån, økte til 338 prosent i årets undersøkelse. Det er 4 prosentpoeng høyere enn i 2019 og 20 prosentpoeng høyere enn i 2016 (før gjeldsgraden ble regulert i lovverket).
Boliglånsundersøkelsen viser også at låntakere som tok opp nytt nedbetalingslån med bolig i Oslo som hovedsikkerhet, har en høyere gjennomsnittlig gjeldsgrad enn låntakere ellers i landet. I Oslo ligger gjeldsgraden på 389 prosent, mens ellers i landet er gjeldsgraden på 33 prosent. Belåningsgraden (hvor stor andel av boligen som er belånt) er imidlertid lavere i Oslo enn resten av landet.
Denne forskjellen må ses i lys av at boligprisene er særlig høye i Oslo, skriver Finanstilsynet i rapporten.
Førstegangskjøpere opp mot grensen
Mange førstegangskjøpere ligger også tett opp mot kravene til maksimal gjeldsgrad eller belåningsgrad, melder tilsynet.
Omtrent halvparten av førstegangskjøperne i undersøkelsen hadde en belåningsgrad på mellom 80 og 85 prosent etter låneopptaket, mens 19 prosent hadde en belåningsgrad over 85 prosent.
Undersøkelsen viser også at andelen nye lån til låntakere med utilstrekkelig betjeningsevne er redusert noe fra fjorårets undersøkelse. I årets undersøkelse har 3 prosent av låntakerne utilstrekkelig betjeningsevne – som er definert som at de ikke vil tåle å tåle 5 prosentpoeng økt rente.
Andelen som ikke klarer dette, er størst blant låntakere under 25 år med 8 prosent (med fortsatt en nedgang), mens blant boliglånskunder over 65 år er andelen 5 prosent.
Frykter rentestigning
Sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) mener at den høye gjeldsgraden kan føre til at Norges Bank ser seg nødt til å heve renta raskere enn ventet.
– Covid-19 har ikke gitt en standard etterspørselsdrevet nedtur i økonomien. Stadig flere unge «makser» boliglånet. Med høye boligpriser er det ikke overraskende at unge sliter med å holde seg innenfor grensene i boliglånsforskriften. For mange låner rett og slett for mye, sier han i en kommentar til tallene.
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener man har valget mellom pest og kolera.
– Pesten er finansiell ustabilitet som følge av at noen husholdninger låner for mye penger. Kolera er fall i boligverdier og norsk økonomi som følge av at myndighetene strammer for hardt til i utlånsreguleringen. I denne situasjonen er pesten å foretrekke, sier han.
Finanstilsynets boliglånsundersøkelse gjennomføres årlig og inkluderer et utvalg nye lån som er tatt opp med pant i bolig. 30 av de største bankene gir opplysninger i undersøkelsen.