Finanskrisen ga klimakutt

Finanskrisen tilskrives noe av ansvaret for at utslippene av klimagasser falt i fjor. Bellona frykter nedgangen blir en sovepute for politikerne.

- Så snart vi får bedre råd igjen, vil vi kjøre mer, produsere mer og forurense mer, sier Bellona-nestleder Marius Holm til NTB.Han klarer ikke å glede seg over de ferske tallene fra Statistisk sentralbyrå, som viser at norske klimagassutslipp falt med 2,2 prosent i fjor.

- Med unntak av at Yara kuttet utslippene i sin gjødselproduksjon ved hjelp av ny teknologi, skyldes denne nedgangen lavkonjunkturen vi er inne i, sier han.

Klimagassutslippene var på 53,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjor, ned 1,2 millioner tonn fra året før.

- Dette forklares hovedsakelig med effektivisering i gjødselproduksjonen og konsekvenser av finanskrisen gjennom redusert aktivitet i sjøfart og godstransport samt bygg- og anleggsbransjen, sier fagdirektør Torstein A. Bye i SSB.

- Sovepute

Nedgangen til tross, utslippene ligger 7,4 prosent over nivået som Norge har forpliktet seg til i Kyotoprotokollen. Og mens utslippene av andre klimagasser har falt med 35 prosent siden 1990, steg CO2-utslippene med 27 prosent i samme periode.

Bellona venter nedgang i norske utslipp også i år, nå som finanskrisen for alvor har festet grepet om økonomien.

- Jeg frykter dette kan bli en sovepute for politikerne. Det er ikke slik at miljøskadelig oljeproduksjon legges ned til fordel for bedrifter som satser på fornybar energi. Det er snarere omvendt, sier han.SSBs Torstein A. Bye er enig:

- Enkelte forurensende bedrifter er blitt lagt ned Hvis det da bygges opp bedrifter som har mer effektiv teknologi, blir det mindre utslipp. Men dette har ikke skjedd i noe særlig omfang. Foreløpig ser det ut til at den ledige kapasiteten vil komme i gang igjen når finanskrisen er over, sier han og legger til:- Det er en underliggende vekst i klimagassutslippene. For å få ned utslippene, må det nye virkemidler til.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) velger likevel å se positivt på nedgangen:

- Selv om noe av dette skyldes finanskrisen, tolker jeg nedgangen også som et tegn på at politiske tiltak har begynt å virke, sier han.

Oljevekst
Klimagassutslippene fra norsk industri har falt 3,7 prosent siden 1990. I samme periode doblet olje- og gassvirksomheten sine utslipp.

- I 2008 var utslippene fra olje- og gassvirksomheten for første gang høyere enn industriens, sier seniorrådgiver Kathrine Loe Hansen i SSB.

- Problemet er at oljeindustrien får gjøre som den vil, med boring i Barentshavet og nyutbygginger. Vi får ikke gjort noe med utslippene før vi tør gjøre noe med oljeindustrien, sier Natur og Ungdoms leder Ingeborg Gjærum til NTB.

Veitrafikken er en annen klimaversting. Siden 1990 har økningen i klimautslipp herfra vært på 34 prosent, men i fjor steg utslippene marginalt.

- Det har å gjøre med finanskrisens innvirkning på godstransport og drosjenæring, sier Hansen.

Finanskrisen
Finanskrisen virker også inn på det internasjonale markedet for handel med CO2-kvoter. Når industrien opplever ordretørke og produksjonssvikt, går etterspørselen etter kvoter ned, og de blir billigere.

- Det er litt av et paradoks. Nedgangstider i solcelleproduksjonen gjør det billigere å forurense med olje og kull, sier Marius Holm i Bellona.Han er likevel ikke beredt til å gravlegge kvotemarkedet, slik kritikerne krever.

- Vi trenger et kvotemarked, men det fungerer ikke godt nok alene. Flere virkemidler må til, sier han.