Arne Aakre i EBA har høye mål for LTA-bruken i Norge i årene fremover.

EBA vil at all asfalt skal være lavtemperatur innen 2050

EBA vil at all asfalt som legges i Norge i 2050 skal være såkalt lavtemperaturasfalt (LTA), og viser til kun positive erfaringer i prosjektet LTA 2011.

Tirsdag presenterte avdelingsleder Arne Aakre for vei og jernbane i EBA og seniorrådgiver Roar Telle i Veiteknisk Institutt resultatene fra sluttrapporten etter forskingsprosjektet LTA 2011.

I seks år har man testet asfalt med 30 grader lavere temperatur enn tradisjonell varmasfalt. Resultatene viser store helsefordeler som følge av vesentlig mindre skadelig bitumenrøyk, store klimafordeler og at kvaliteten på asfalten forblir like god.

Rask opptrapping

Nå maner EBA til å øke bruken av lavtemperaturasfalt ytterligere, og ser for seg en fremtid hvor man kun vil bruke dette. Allerede neste år ønsker de å øke LTA-bruken til 30 prosent av totalen, så 40 prosent i 2020 og 100 prosent i 2050.

- I år klarer vi 20 prosent. 30 prosent i 2019 blir en utfordring, men det er ikke urealistisk. Vi har satt en soli rekord hittil i 2018 i forhold til 2017, sier Aakre til Byggeindustrien.

Det er 90 asfaltfabrikker i Norge i dag, og rundt 55 av dem kan lage lavtemperaturasfalt. At det er de største verkene som allerede nå produserer mest LTA, gjør at Aakre og Telle tror de hårete målene er innen rekkevidde.

- Kapasiteten er der, men nå må vi få bestillerne til å kjøpe LTA. I dag er det slik at når du bestiller asfalt så må du begrunne hvorfor du vil bruke lavtemperaturasfalt. Vi mener man må gjøre det motsatte, og få det inn i konkurransegrunnlaget, slik at du må begrunne hvorfor du skal bruke varmasfalt, sier Aakre.

Telle peker også på at mange asfaltfabrikker er konstruert for å virke optimalt med varmasfalt, og tror at dette kanskje er den viktigste årsaken til at enda flere ikke har gått over til LTA. Produksjonskapasiteten kan bli litt dårligere, men både Aakre og Telle er sikre på at teknologi og bevisstgjøring vil fjerne dette aspektet.

Arbeidstilsynet ønsker LTA

Seniorrådgiver Roar Telle i Veiteknisk Institutt

Sluttrapporten etter at fem entreprenører har benyttet LTA på elleve prosjekter er klar på at det er store helsefordeler med å senke temperaturen på asfalten som legges. Det var også helseaspektet som var med på å blåse liv i LTA på begynnelsen av 2000-tallet. Flere studier viste at asfaltarbeiderne fikk vesentlig dårligere lungekapasitet i sesongen.

- Resultatene her var som forventet. Når du senker temperaturen, så får du mindre asfaltrøyk. Det viser seg at for hver 15. grad du senker temperaturen halveres antall helseskadelige partikler i bitumenrøyken. Når vi nå senker med 30 prosent er partiklene halvert to ganger, forteller Telle.

Aakre skyter inn at Arbeidstilsynet kanskje vil være den viktigste pådriveren for en overgang til kun LTA. De har allerede varslet at de kommer til å ha et spesielt fokus på arbeidsmiljø i asfaltbransjen neste år.

Som en del av LTA 2011-prosjektet så man også på om det var større fysisk belastning for asfaltørene ved å jobbe med den litt kaldere asfalten. Undersøkelsene viser at det ikke var noen forskjell på dette.

Like god kvalitet

Statens vegvesen har vært en del av prosjektet, og de var opptatt av å få testet kvaliteten på LTA kontra tradisjonell asfalt. Derfor ble det på de utvalgte prosjektene gjort forsøk hvor de to typene asfalt ble lagt ut med samme tilslag, kornkurve og bindemiddel på samme dekker og lagt under samme forhold.

Konklusjonen her er at asfaltkvalitet og dekkelevetid er den samme for LTA som varmasfalt.

- Vi startet på mange måter på scratch, og selv om LTA-teknikker var kjent måtte de tilrettelegges og forsøk gjøres. Økt erfaring sikrer kvaliteten, og denne vil bli enda bedre, og derfor er vi helt sikre på at konklusjonen stemmer, mener Telle.

Klima var ikke en del av kriteriene i prosjektet, men også her mener EBA at fordelene er store, og de tror det kan bli blant de viktigste fortrinnene til LTA i fremtiden.

- Arbeidsmiljø er den viktigste driveren, men klima kommer til å trumfe det meste i fremtiden. Vi har laget et verktøy som måler hvor mye CO2 vi bruker, en såkalt EPD-generator. Da ser vi at LTA reduserer mengden CO2 fra 18 til 15 kg per tonn asfalt produsert inne på fabrikken. Dessuten vet vi at neste år kommer de første asfaltkontraktene hvor klima blir en del av vektingen, sier Aakre.

Han er også stolt av at LTA er et område hvor norsk asfaltbransje har ligget helt i førersete av utviklingen. I Europa er det først og fremst i Norden og i Frankrike at man har tatt det i bruk, men over dammen har amerikanerne lagt sin elsk på LTA.

- I USA står det for 31 prosent av asfaltmarkedet. Vi hadde besøk av en amerikaner nylig som sa at det kom av at de i USA er veldig opptatt av klimaet, og at de tjener penger på det, smiler Aakre.