Dybdahlsgården

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Nå står bygget ferdig, med Trym som leietaker og med KLP Eiendom som en fornøyd eier etter å ha kjøpt bygget.

Opprinnelig var det I. K. Lykke Eiendom og Trym Næring AS som satte i gang prosjektet, men underveis ble bygget solgt til KLP Eiendom. Brekke forteller at forhandlingene om salget startet kort tid etter at Byggeindustrien presenterte planene.

– Salgskontrakten ble undertegnet 22. januar i år, forteller han.

Perfekt for KLP

– Vi kjøpte bygget først og fremst fordi det innfrir alle kriteriene vi ser etter hos et bygg. Vi ønsker å ha bygg som har en sentral beliggenhet, som er arealeffektive og fleksible og som har god miljøprofil. I tillegg så vi at dette ble et spennende bygg med god utforming, så totalt sett var dette et perfekt bygg for oss, sier teknisk sjef Jorunn Iren Husby i KLP Eiendom.

Foreløpig et det syv leietakere i bygget, med den åttende på vei inn. Det betyr at omkring 90 prosent av bygget nå er leid ut, men av det som står tilbake er den attraktive toppetasjen med utsikt over både NTNUs campus og store deler av Trondheim. Så både Husby og Brekke regner med at snart er alt fylt opp.

Husby sier også at foreløpig er man i en spennende driftsfase med prøvedrift, og at man jobber med at leietakerne skal bli fornøyde.

God energiløsning

Bygget oppfyller KLPs krav til bærekraftige og miljøvennlige bygg, og er klassifisert etter Breeam Excellent og energiklasse A. Dette skal vært gjort mulig gjennom moderne bygningsteknikk med god isolasjon og høy tetthet, energi- og miljøtiltak og tekniske installasjoner med moderne behovsbasert styring, SD-anlegg og reversibel varmepumpe.

I fasaden er det en kombinasjon av tre og teglstein, og mange av elementene i fasaden går også igjen inne, blant annet med mye bruk av eik og håndløpere av tre.

Dybdahlsgården var Tryms første BREEAM-sertifiserte næringsbygg, noe som la føringer for både det byggetekniske og hvordan bygget skulle se ut. Det satte også krav til entreprenør under bygging, samt opplæring av brukere i bygget etter at det var ferdig. Det er også verd å nevne at bygget var blant de nominerte til Eiendomsprisen 2021 i Trondheim.

– De som husker hvordan det så ut her tidligere vil helt sikkert være enig i at dette er en kraftig forbedring, sier Husby.

Trym-selskapene har selv tatt i bruk to etasjer i bygget, og Thor-Håvard Brekke sier at etter at man for få år siden omfattet to enheter lokalisert på to forskjellige steder er man nå samlet på ett sted.

– Her ligger alt til rette for videre vekst, sier han.

Når det gjelder de øvrige leietakerne sier han at blant disse finner man representanter for det som kan være innovasjon og bærekraft, som for eksempel NTNU Technology Transfer, et datterselskap under NTNU som blant annet legger til rette for å skape gründervirksomheter, og en rekke start-ups har sitt utspring derfra.

– Dette kompletteres med Vital Things, som også har en del vellykkede start-ups bak seg. De forsker hovedsakelig på søvn, men har også med annen forsknings- og gründervirksomhet i dette området. Også de har en nær tilknytning til gründermiljøet i byen, og skal knytte til seg andre bedrifter, sier Brekke.

Blant de andre leietakerne som er på plass er også Toma, som er en Facility Mangement-leverandør med virksomhet i Norge og Danmark.

Flott personalrestaurant

Det er også Toma som står bak driften av en egen personalrestaurant i bygget, den er også åpen med kommersiell drift på ettermiddag og kveldstid. Den har fått navnet Lerka, med assosiasjon til Lerchendal gård i nabolaget, og er ifølge Brekke den beste personalrestauranten i byen. I bygget er det også en frisør, og en stor Bunnpris-butikkk. Hele bygget er på over 8.600 kvadratmeter, og av dette brukes cirka 1.000 kvadratmeter til butikken.

I bunnen av bygget er det parkeringskjeller, og over den er det fem etasjer. Kontorarealene dekker cirka 6.500 kvadratmeter. Det er innvendig sykkelparkering med sykkelvask og servicestasjon, samt tørkerom og garderober med dusj og håndkleservice.

Beliggenheten er også spesiell, med en stor rundkjøring og trafikkerte veier på tre sider.

– Vi kan også gjerne si at bygget ligger midt i kunnskapsaksen fra Midtbyen til Sluppen, sier Brekke. Det ligger i hjertet av kunnskapsmiljøet i Trondheim, omgitt av tunge kunnskapsinstitusjoner som St. Olavs hospital, NTNU, Trønderenergi, NINA og Sintef. Fra torget i Trondheim er det cirka tre kilometer, og også Lerkendal stadion er like ved.

I området er det også flere tusen studentboliger i rimelig avstand, og kommunikasjonsmessig er også beliggenheten bra både når det gjelder gode gang- og sykkelveier, samt grei adkomst med bil. Rett utenfor bygget er bussholdeplasser for metrobuss, flybuss og flere linjebusser. Holdeplass for jernbane er også i gangavstand.

Selve bygget

Andreas Erlandsson fra Trym Næring har vært anleggsleder for prosjektet, og forteller at fremdriften underveis stort sett har vært grei, men med noen utfordringer på grunn av beliggenheten. Det er en godt utnyttet byggetomt, og det har vært begrenset med riggområde.

Han sier videre at alt i hovedbæresystemet er prefabelementer, og det er også brukte hulldekker. Første etasje og kjeller er plassbygd med teglfasade. Ytterveggene har også elementer i tre. Toppetasjen er litt inntrukket og stort sett med glass- og aluminiumsfasade. Både han og Brekke er fornøyd med at man stort sett klarte å holde fremdriftsplanen.

– Men arbeidet startet kort tid etter at koronapandemien stengte ned samfunnet, og det er ikke til å stikke under en stol at det ble en del utfordringer både for byggherre og entreprenør. Selve byggeplassen ble ikke direkte berørt, vi har ikke hatt noen smitteutbrudd her, men det har vært utfordringer i forsyningskjeden.

For Trym-konsernet, som i starten også var byggherre, var det i utgangspunktet flere forhold som var viktig i tillegg til at byggeplassen ikke måtte stenge. Det var arbeidet med å finne leietakere og dessuten å forhandle med KLP Eiendom.

– Det var helt tydelig at leietakermarkedet ble satt litt på pause under pandemien. Det var mest aktuelt å se etter større leietakere som ofte planlegger langt fremover. Vi opplevde at mange var usikre på hvilket arealbehov de ville ha fremover, blant annet med tanke på mulig økt bruk av hjemmekontor.

Flere utfordringer

Både tomtens beliggenhet og fasong ga arkitekten flere utfordringer i jobben med å utforme bygget, forteller sivilarkitekt Marit Endresen hos PKA Arkitekter.

– Tomten lå i en trang situasjon mellom to trafikkerte veier, og med småhusbebyggelse som naboer. Derfor var det en utfordring å gi bygningen en god form som utnyttet tomten maksimalt, samtidig som den skulle tilpasses nabobebyggelse rundt. For eksempel ble østenden av bygningen omarbeidet i prosessen for å ivareta solforholdene for naboer, forteller hun.

Videre måtte adkomst til parkering, varemottak og avfallshåndtering løses innenfor tomtearealet av trafikale årsaker. Som et resultat av dette ble bygningen løftet to etasjer i den østligste delen og parkering for butikk, nedkjøring til parkeringskjeller og varemottak ble plassert innenfor dette arealet. Tomten har også en smalnende form som gjorde at det måtte legges spesiell vekt på å få til en logistikk som skulle gi fleksible muligheter for leietakere, og for kontorutformingen.

Fire volumer

– Arkitektonisk ble løsningen å komponere bygget rundt fire volumer. Det ble en «tung» og tett sokkel og første etasje, og kontorvolumer både mot øst og vest. Dert er også en lett og tilbaketrukket toppetasje. Kontorvolumene er videre adskilt av en vertikal glasspalte som henger sammen med volumet i toppetasjen, og i tillegg er det satt på et trappevolum mot Dybdahls veg i nord. Denne markerer en av de to inngangen til kontoretasjene.

Marit Endresen sier også at fra byggherrens side var det lagt vekt på at bygget skulle ha høye materialkvaliteter. Derfor ble det valgt slemmet tegl for den tette sokkelen og trappevolumet.

For vinduene i kontorvolumene er det valgt en enkel takt med utenpåliggende spiler med variasjon mellom etasjene.

– Veggene ble prefabrikkert i full høyde, noe som bidrar til å gi dem en presisjon og håndverksmessig kvalitet som vi tror er viktig når fasadetakten for øvrig er enkel. Vi ønsket å lage et funksjonelt bygg med karakter og med gode materialer. Det synes vi at vi har lykkes med, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger både fra brukerne av bygget og av forbipasserende som opplever bygningen utenfra, sier Endresen.