Dronning Ingrids hage

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Prosjektet ligger på Tøyen i Oslo og er bygget i landsbyform over 16.700 kvadratmeter BTA. Det rommer 130 plasser fordelt på 19 bofellesskap med 6-8 beboere hver. Hver beboer har sitt eget rom og bad, og deler ellers på entré, stue og kjøkken.

Bygningsmassen er organisert rundt tre indre gårdsrom, med en ytre struktur som danner en ramme rundt hele anlegget. De tre gårdsrommene har fått egne navn og er kalt Bytorget, Skogshagen og Parken. Her kan beboerne bevege seg fritt, og på området har de har tilgang til både butikk, kafé, kultursal, restaurant/pub, frisør med mer. Her finnes også flere hobbyrom, med blant annet eget bryggeri og en gammel restaurert drengestue som kan brukes til ulike formål.

Anlegget har også 26 parkeringsplasser og 78 sykkelparkeringsplasser.

Oslobygg KF er byggherre, mens HENT er totalentreprenør. Det er Arkitema som har tegnet prosjektet, som er utført i en samspillsentreprise.

Prosjektet er bygget med sertifisering BREEAM Excellent og gjennomført som fossilfri byggeplass.

Omfattende regulering

Dronning Ingrids hage er bygget på en tomt på 4016 kvadratmeter, som tidligere huset gamle Tøyen sykehjem. Dette sto tomt i flere år og ble revet i forkant av oppstart på det nye prosjektet.

Oslo kommune har en overordnet plan om å rehabilitere og fornye 2500 sykehjemsplasser innen 2025, og byggingen av Dronning Ingrids hage er en del av denne planen.

Silurveien sykehjem og Manglerudhjemmet er nå en del av Dronning Ingrids hage, og beboere fra disse institusjonene er flyttet til det nye botilbudet på Lille Tøyen.

Prosjektansvarlig for Oslobygg KF, Odd Ivar Werner, opplyser at reguleringsarbeidet startet i 2014 og ble vedtatt i 2017.

–Det var et omfattende reguleringsarbeid som gikk over tre år, men ble gjennomført i god dialog med Plan- og bygningsetaten. Arbeidet ble gjennomført med ACK Arkitekter som reguleringsarkitekt. Vedtaket ble påklaget til statsforvalteren, men klagen ble avvist, sier Werner til Byggeindustrien.

Etter nederlandsk modell

Med en total kostnadsramme på 966 millioner kroner er byggeprosjektet en stor og viktig satsning for Oslo kommune.

Inspirasjonen til landsbyen er blant annet hentet fra det nederlandske omsorgssenteret De Hogeweyk utenfor Amsterdam, som var den første demenslandsbyen i sitt slag da den åpnet i 2009. I ettertid har både Bærum og Kristiansand bygget egne demenslandsbyer.

– Dronning Ingrids hage er utformet med et definert område som gjør det trygt å bevege seg fritt utendørs og slik at beboerne får muligheten til å leve så normalt som mulig innenfor trygge rammer, sier Werner

Mye fjell i grunnen

HENTs prosjektsjef Kjell Ulriksen opplyser at entreprenøren startet med å rive eksisterende bebyggelse sommeren 2019 og at grunnarbeidene kom i gang høsten samme år.

– Rivingen av de gamle byggene tok noen måneder, og det gikk veldig greit. Da vi senere startet med grunnarbeid oppdaget vi at det var betydelig mye mer fjell enn det vi hadde forutsett, så det ble mye sprengning. Det tok lengre tid enn først antatt, sier han til Byggeindustrien.

Dermed ble det mye massehåndtering, som også bød på noen utfordringer.

– Det var veldig mye aluskifer og svartskifer som måtte deponeres i klasse 3. Med så mye fjell ble det utfordringer med å finne steder å deponere ettersom mottakene ble fylt opp. Ellers var det greit på tomta. Vi måtte spunte en del, men det var en risiko vi delte med byggherren, sier han.

Konstruksjon, tak og fasader

Kjelleren er plasstøpt og direktefundamentert på fjell. Det er ett plan under bakken, som i hovedsak inneholder tekniske rom, søppelsuganlegg og parkering. Det er benyttet bæresystem av stål og prefabrikkerte hulldekker.

Fasadene har varierende materialbruk. Hele fasaden på utsiden av bygget er kledt med tegl, mens på innsiden er det en variasjon av tegl, trepanel og STO-murpuss. Det er brukt ulike fasadematerialer og farger på de tre beboelsesområdene, slik at beboerne lettere skal kjenne seg igjen.

Veggelementene er prefabrikkerte, og takene er en kombinasjon av flate tak og noe saltak. Det er også en stor felles takterrasse på bygget. Det er sedumtak på deler av takflaten for blant annet overvannshåndtering.

Energi, varme og ventilasjon

Bygget er passivhus i energiklasse A. Det er solcelleanlegg på taket for egenproduksjon av strøm, og bygget varmes opp ved hjelp av fjernvarme og energibrønner.

Ventilasjonsanleggene er installert i hvert enkelt beboerområde.

Oslobygg KFs prosjektleder Odd Ivar Werner påpeker at det er et kompleks bygg med få standardløsninger som har satt både byggherre og entreprenør på prøve.

– De høye miljøkravene har medført at vi har brukt mye tid på å få til svært gjennomarbeidede tekniske løsninger, blant annet ventilasjonsaggregat som plasseres i hver enkelt bogruppe og tappetid på varmtvann, sier han.

Velferdsteknologi

Dronning Ingrids hage er utstyrt med det nyeste innen velferdsteknologi. Beboerne skal ikke komme seg utenfor landsbyen, men de kan bevege seg fritt på innsiden.

Alle beboerne går med armbånd som mottar radiosignaler fra en antennestasjon slik at de skal finne frem til sin boenhet og sitt eget rom. Døren til hver beboers rom åpnes og lukkes automatisk når bruker er innenfor signalområdet.

– Utstrakt bruk av automatikk og styring i bygget har krevd omfattende tverrfaglig samhandling, og innføring av velferdsteknologi har medført nye utfordringer for de tekniske fagene, sier Odd Ivar Werner.

HENTs prosjektsjef bekrefter at det har medført mange testrunder i forkant før bygget skulle tas i bruk.

– Det har vært en utfordring å få nok tid til testing og få til korrekt programmering. Det handler om å skjønne hvordan bruker vil ha det og at vi får det til å fungere akkurat slik de ønsker, sier Kjell Ulriksen.

Arkitektur

Arkitema har tegnet Dronning Ingrids hage, og ansvarlig arkitekt Iselin Thulesius forteller at de har vektlagt flere sentrale forhold i utformingen av prosjektet.

– Vi har først og fremst lagt vekt på romprogrammet, men også forholdet til omgivelsene og byen som beboerne kommer fra. Hjemlighet og gjenkjennbarhet har vært de to viktigste kvalitetene å få til i dette prosjektet, sier hun.

Bygningsmassen tar også opp i seg noe av formspråket til Lille Tøyen hageby, som er nærmeste nabo.

– Innvendig er bygningsmassen brutt opp og det er gitt ulik karakter til fasadene som vender mot de tre ulike uterommene. Her er det etablert hager med ulike temaer, som igjen er med på å danne grunnlaget for hvordan beboere og besøkende finner frem, sier hun.

– Høyt ambisjonsnivå

Som bygherre har Oslobygg KF lagt klare føringer for prosjektet.

– Ambisjonsnivået har vært prisverdig høyt. Byggherren med representanter fra Sykehjemsetaten har lagt vekt på å få til alle spesialløsningene som et demensvennlig design krever, samtidig som flest mulig av de generelle kravene som stilles til denne typer bygninger blir ivaretatt, sier Thulesius.

Hun påpeker at arkitekten har jobbet mye med og satt seg grundig inn i det de kaller «demens-vennlig design».

– Sansene svekkes etter hvert som sykdommen utvikler seg, og det har vært viktig å skape rom og situasjoner der beboere intuitivt forstår hvor de er og hvilken setting de er i. Vi har forsøkt å skape et miljø uten institusjonspreg, der det er lagt til rette for hverdagslige aktiviteter som kan gi beboerne og deres pårørende en økt livskvalitet, sier hun.

Bygget er tatt i bruk og beboerne flyttet inn 2. mai, mens bygget ble overlevert i februar.

HENTs prosjektleder innrømmer at det har vært hektisk for å få prosjektet ferdig i tide.

– Pandemien og krigen i Ukraina har naturlig nok satt sitt preg også på dette prosjektet, og det ble utfordringer med både mannskap og leveranser. Det er veldig mye teknikk i bygget som krever komponenter som det ble vanskelig å få tak i, og vi måtte bare smøre oss med tålmodighet. Det har vært et stort trykk på alle aktører i prosjektet. Når det er sagt må jeg si at jeg synes prosjektet er blitt fantastisk fint, og det er et bygg vi er veldig stolte av å levere fra oss, avslutter Kjell Ulriksen.