EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete sammen med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i Brussel. Torsdag er de to vertskap for en internasjonal CCS-konferanse i Oslo. Foto: Kristian Nicolai Stakset-Gundersen / Norges delegasjon til EU / NTB scanpix

CO2-rensing sliter med imageproblem

Tyskere er dypt skeptiske. Luxembourg har forbudt det ved lov. Den norske drømmen om CCS er kontroversiell på kontinentet.

Fakta om CCS

* Karbonfangst og -lagring er teknologi som gjør det mulig å skille ut og lagre CO2 fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.

* Formålet er å unngå utslipp av klimagassen CO2 til atmosfæren.

* Kalles på engelsk Carbon Capture and Storage (CCS).

* Utskillingen, eller «fangsten», gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser, før CO2-en fraktes til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.

Det begynte med middag ved regjeringens ærverdige representasjonsanlegg i Riddervolds gate onsdag kveld. Så fortsetter det i Operaen torsdag.

Det er EUs klimasjef Miguel Arias Cañete som har tatt initiativ til høynivåkonferansen som nå går av stabelen i Oslo. Tema er innsatsen for å få på plass karbonfangst og -lagring, såkalt CCS, i både Norge og andre europeiske land. Over 430 deltakere fra 26 land har meldt sin ankomst.

– Denne torsdagen blir en viktig dag for et prosjekt som verden er nødt til å lykkes med, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).

Han mener CCS-konferansen sender et veldig positivt signal.

– EU ser at dette er et helt nødvendig verktøy, sier Freiberg til NTB.

Tysk motstand

Men bildet er sammensatt. Ideen om å pumpe CO2-en ned igjen i jorda er ikke like populær overalt.

I Tyskland ble det tidligere foreslått å ta i bruk CCS for å rense CO2-utslipp fra kullkraftverk. Den diskusjonen havarerte fullstendig, forteller Erika Bellmann i miljøorganisasjonen WWF i Tyskland.

– Det ble argumentert med at fordi vi skulle få CCS, så ville det ikke bli nødvendig å bygge ut så mye fornybar energi. I stedet kunne vi fortsette å holde kullkraftverkene i drift og bygge nye kullkraftverk. Det var en veldig kontraproduktiv argumentasjon, fastslår Bellmann.

– CCS fikk et veldig dårlig rykte i denne tida. Folk steiler bare du nevner forkortelsen, sier hun.

Veiskille

I vår tok debatten en ny vending. Tysklands statsminister Angela Merkel uttalte da at det vil bli helt nødvendig med CCS hvis EU skal bli klimanøytralt innen 2050.

Bellmann tror Merkels utspill kan bli et veiskille for tyskerne. Men det er fortsatt uklart hvilken retning debatten vil ta.

Bekymringen er sammensatt. Et viktig motargument har vært at bruk av CCS kan føre til at det investeres mindre i fornybar energi og lavutslippsteknologi, og at man i stedet bare fortsetter å bruke fossile brensler som kull, olje og gass.

I tillegg har debatten vært preget av frykt for at den lagrede CO2-en skal lekke ut igjen.

Uenighet i EU

Enkelte av EUs medlemsland, deriblant Luxembourg, har gått så langt som til å innføre lovforbud mot geologisk lagring av CO2.

Luxembourg satte seg også på bakbeina da EUs medlemsland tidligere i sommer skulle vedta en felles erklæring om energipolitikk. Erklæringens formuleringer om CCS måtte utvannes betydelig før Luxembourg var villig til å godta dem.

EU-kommisjonen har for sin del stått fast på at CCS må til. Men potensialet framstår i dag som redusert, advares det i EU-kommisjonens forslag til langtidsstrategi for klimapolitikken fram mot 2050.

Vil rense industriutslipp

EU-kommisjonens budskap er at det i dag virker mindre aktuelt å begynne å rense CO2 i stor skala fra kraftproduksjon. Men CCS kan fortsatt få en rolle i industrien, for eksempel for å fjerne CO2-utslipp fra produksjon av sement.

WWF i Tyskland støtter bruk av CCS på denne måten, opplyser Bellmann. Begrunnelsen er at det rett og slett ikke fins noen annen måte å fjerne slike utslipp på.

– Hvis vi mener alvor med at vi skal nå null, er det enkelte utslipp som ikke kan fjernes på noen annen måte. Da trenger vi noe CCS, sier hun.