Byggenæringen kan kutte utslipp tilsvarende 2,3 millioner bensinbiler: - Vi er den verste næringen

Debatten ble arrangert av Bygg Arena Arendal. Temaet var den glemte klimakjempens muligheter. Det hevdes at bygg- og eiendomssektoren har potensial til å redusere utslipp med over 5 millioner tonn CO2 per år, tilsvarende årlige utslipp fra over 2,3 millioner bensinbiler.

Trippel bunnlinje

Stor-Oslo Eiendom er en av de private eiendomsutviklerne som satser på bærekraftig prosjektutvikling.

– Det handler om å ha en balansert tilnærming. Vi må utvikle prosjekter som tar hensyn til miljøet og samfunnet, men som også er bra for økonomien. Vi kaller det trippel bunnlinje, sier Mathis Grimstad, administrerende direktør i Stor-Oslo Eiendom.

Byggenæringen blir internasjonalt karakterisert som 40- prosentnæringen, der byggenæringen står for 40 prosent av klimautslippene og 40 prosent av ressursforbruket. Tallene for Norge er lavere, siden våre bygg i stor utstrekning driftes med fornybar energi.

15 prosent av Norges samlede utslipp

– Asplan Viak har anslått at direkte og indirekte utslipp fra byggenæringen står for 15 prosent av våre samlede utslipp, det er et betydelig tall, uttaler kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i debatten.

Han fastslår at bygg- og anleggsbransjen er en viktig brikke i Norges mål om kraftig reduserte klimautslipp de neste tiårene.

– Dette er bakgrunnen for at regjeringen vil i samarbeid med bransjen vil legge til rette for at bygg- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Det blir ikke enkelt, men vi ser det er mulig, og jeg tror det vil bli enklere hvis noen aktører går i front og viser til det. Mitt mål er at Statsbygg skal være med på utviklingen på dette området fremover, sier Astrup.

Riktig bransje for den som er opptatt av miljø

Grimstad i Stor-Oslo Eiendom fastslår at det er et stort fokus på flyindustrien og flyskam, men som isolert sett ikke står for like store klimautslipp. Han mener at byggenæringen selv må kalle en spade for en spade.

– Vi er den verste bransjen. Vår bransje står for 40 prosent av utslippene. På den andre siden er jeg litt stolt av det. Hvis det er en bransje du skal jobbe i hvis du er opptatt av miljø, er det denne bransjen. Vi kan skape endring, sier han.

Grimstad viser til Stor-Oslo Eiendoms utvikling av prosjektet Munch Brygge hvor klimautslippene har blitt redusert med 50 prosent.

Glemt

Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse fastslår at byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, men er en glemt klimakjempe fordi næringen ifølge Statistisk sentralbyrås statistikk kun står oppført med to prosent utslipp. Det er utslipp som stammer fra fossil oppvarming av bygg.

– Byggenæringen er så vidt nevnt i Klimakur. Vi er opptatt av at myndighetene ser betydningen næringen har. Byggenæringen er en premissgiver for mange andre bransjer, sier hun.

Bramslev viser til at mange pilotprosjekter allerede har redusert klimagassutslippene med 50 prosent.

– Hvorfor gjør vi det bare ikke? Hvis vi går fra toppidrett til breddeidrett, greier vi å kutte like mye hvert år som hele personbilparken. Det sier sitt om at vi er den glemte klimakjempen, sier hun.

Klimakuren hun mener må til for å halvere utslippene fra bygg er:

- Rive mindre

- Ombruke flere materialer

- Velge flere løsninger for byggematerialer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv

- Bygge- og anleggsplassene må være 100 prosent fossilfrie og snart helt utslippsfrie

- Energieffektivisere eksisterende bygg

Bramslev mener også at det trengs incentiver for grønnere bygg og lister opp forslag som fast track i byggesaksbehandlingen, lavere byggesaksgebyr, lavere eiendomsskatt og momsfritak for rehabilitering.

Astrup: – Kan på sikt ikke subsidere oss til et grønt skifte

Kommunal- og moderniseringsminister Astrup fastslår at ingen kan løse problemene alene.

– Vi må samarbeide for å komme i mål, men jeg tror ikke det er forrang hos plan- og bygningsetaten som er det som skal til. Det som virkelig skal til er skala, og at mange som satser på for eksempel ombruk slik at det blir økonomi i det på egenhånd. Jeg tror ikke vi på sikt kan subsidiere oss til et grønt skifte. Vi må sørge for at det blir lønnsomt på egen kjøl, sier han, men legger til at intensiver ikke blir borte på kort sikt.

– Bransjen gjør mye bra, men regjeringen kan og vil bidra, sier han.

Astrup viser til at han har fått mange gode innspill fra bransjen, blant annet om at det bør stilles krav til klimagassregnskap for bygg- og anleggsnæringen.

– Det er noe vi ser på med stor interesse. Statsbygg har redusert CO2-utslippene fra sine byggeprosjekter med 36 prosent i 2019, målet er 40 prosent innen 2020, og i Regjeringskvartalet gjenbrukes byggematerialer fra skadede bygg. Dette er en utfordring vi ikke løser hver for oss, men som må løses sammen. Regjeringen skal gjøre sin del av jobben, sier han.

AP vil vri på skattesystemet

Espen Barth Eide (Ap), nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget fastslår i debatten at potensialet for lavere klimautslipp fra byggenæringen er enorm.

– Det er ekstremt tillitvekkende at bransjen erkjenner utfordringen. I motsetning til mange andre konkurranseutsatte næringer er risikoen for handelslekkasjer liten i byggenæringen. Når man øker standarden er det like vilkår for alle aktører, sier han.

Barth Eide mener det er viktig at vi ikke begynner å bygge fremtiden først i 2029.

– Vi er i 2020 og skal halvere utslippene i 2030 og være i netto null i 2050, og byggene vi bygger i dag skal stå der i 2050. Vi må allerede nå begynne å bygge byggene som skal være med i den bærekraftige og fornybare fremtiden vi skal til, sier han.

Han sier han tror på et nært samarbeid mellom myndigheter som stiller forutsigbare krav og en bransje som vil. Barth Eide peker også på at vridning av skattesystemet kan være et viktig verktøy.

– Man kan provenynøytralt vri det slik at man for eksempel ved å velge materialer som er brukt gis en økonomisk fordel, mens bruk av jomfruelige materialer gir en økonomisk ulempe. Dette kan vris på ved å stille tydelige krav i partnerskap med bransjen. Da flytter man rundt på skatter staten uansett må ta inn. Vi skal ikke bygge dyrere bygg, men sørge for at det blir rimelige nok, sier han.