Les Byggeindustrien digitalt
Siv Mossleth i Senterpartiet tar opp oppsplitting av Hålogalandsvegen med samferdselsministeren i skriftlig spørsmål i Stortinget. Arkivfoto.
31. mars ble Høyre, Venstre, KrF, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV enige om en ny og forbedret krisepakke som skal bidra til å holde hjulene i gang i norsk næringsliv.
Innbakt i krisepakken lå det tydelige føringer fra Stortinget til regjeringen om at offentlige anbud innenfor vei og jernbane skal utformes på en måte som gjør at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene.
I praksis betyr det at Stortinget ber regjeringen sørge for at kontraktsstørrelsene i prosjektene skal vurderes. Det skal også stilles krav til kunnskap om norske forhold som klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.
Må gjelde for Hålogalandsvegen, mener Sp
Nå krever Senterpartiet at denne føringen også skal gjelde for det offentlig-private-samarbeidet Håloglandsvegen. Kontrakten har en anslått verdi på rundt ni milliarder kroner.
– Norsk anleggsbransje er så viktig at jeg nå må bryte borgfreden. Senterpartiet har unngått å utfordre regjeringa på samme måte som tidligere i viktige saker på grunn av den vanskelige korona-situasjonen. Vi har eksempelvis ikke stilt skriftlige spørsmål til regjeringa. Men jeg må nå bryte denne praksisen fordi lokale, regionale og nasjonale bedrifters mulighet til å få ta del i arbeidet med Hålogalandsvegen er umåtelig viktig i en vanskelig tid, sier Siv Mossleth, leder av Senterpartiets transportfraksjon i en kommentar.
Skriftlig spørsmål i Stortinget
Mossleth har nå sendt følgende skriftlige spørsmål til samferdselsministeren:
«Stortinget har under koronakrisen gitt klare føringer: «Offentlige anbud skal utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å vinne kontrakter».Dette er viktig fordi landet vil trenge verdiskaping i anleggsbransjen, både med tanke på arbeidsplasser og skatteinngang. Jeg antar regjeringa vil vise handlekraft, både for å oppfylle Stortingets vedtak og for å la norske aktører ha en reell sjanse til å vinne kontrakter i en vanskelig tid. Hvordan vil regjeringa dele opp anbudet og derigjennom gi nordnorske og norske aktører en reell mulighet til å vinne Hålogalandsveg-kontrakter?»
Forslag fra januar
Senterpartiet la i januar fram et representantforslag i Stortinget der de ba regjeringen sørge for at byggherrer som Statens Vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane NOR, Nye Veier og fylkeskommunene skulle legge opp til anskaffelser som prioriterer å utvikle kapasitet og kompetanse i lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv.
– Det er mye av dette forslaget, som har fått gjennomslag i Stortinget gjennom i krisepakken, skriver Mossleth i bakgrunn for spørsmålet.
Der peker hun også på at Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra EBA har laget en ringvirkningsanalyse av konkrete større utbyggingsprosjekter.
– Her fremkommer det en forskjell på over 50 prosent både i nasjonal verdiskapning og nasjonal skatteinngang avhengig av om man ender opp med én stor utenlandsk aktør eller får gjort prosjektet tilgjengelig for norske entreprenører. Konsekvensene for antall arbeidsplasser er også stor. Investeringen på 10 milliarder kroner vil bare skape 3.200 nye årsverk dersom man investerer i et utenlandsk selskap mot 8.600 nye årsverk dersom et norsk selskap får oppdraget. Dette er av vesentlig betydning når vi nå står i en situasjon hvor det stadig settes nye rekorder i antall arbeidsledige i Norge, skriver hun i spørsmålsbegrunnlesen.
Knekkpunktet
Hun viser til at EBAs erfaringer tilsier at en prosjektstørrelse på mer enn 2-3 milliarder kroner begrenser konkurransen fra norske entreprenører, flere av de større har satt sitt tak på 1,5 milliarder kroner.
– Knekkpunktet i det norske anleggsmarkedet går antakelig rundt denne størrelsesordenen. Det er fullt mulig det vil bli deltagelse fra norske entreprenører også i noe større prosjekter, men deltagelsen og med det også konkurransen vil etter all sannsynlighet bli begrenset. Det er både prosjektstørrelsen i seg selv som er utfordrende, men også at risikoen i slike prosjekter vokser eksponentielt med omfanget av kontrakten, skriver Mossleth.
Skepsis i regjeringen til oppdeling
I regjeringen har de tidligere vært negative til en oppdeling av Hålogalandsvegen.
Til NRK sa statssekretær Ingelin Noresjø at en oppdeling av prosjektet ville ha flere negative konsekvenser, blant annet vil en oppdeling medføre at store deler av prosjektet må planlegges på nytt.
– Det er dermed lite sannsynlig at det i hele tatt kan gjennomføres som et såkalt OPS-prosjekt, dersom oppdelingen skal tilpasses en bestemt størrelse, sa Noresjø til NRK.
Vegvesenet vil kjøre prosjektet som planlagt
Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Bettina Sandvin. Arkivfoto.
Også Bettina Sandvin, avdelingsdirektør for kontrakt og marked i Statens vegvesen, divisjon utbygging, sto på at Hålogalandsvegen-prosjektet vil bli gjennomført som planlagt.
– Statens vegvesen har lang tradisjon for å legge til rette slik at vi treffer det norske markedet i våre konkurranser. Når det gjelder OPS spesielt så er markedet europeisk. Vi har i realiteten ikke et norsk OPS-marked selv om vi har norske aktører som kan konkurrere i dette markedet, skrev Sandvin i en SMS til Byggeindustrien 31. mars.
Uro i bransjen
LNS-sjef Frode Nilsen er uroet over utviklingen i anleggsbransjen.
En som har vært kritisk til utviklingen i anleggsbransjen, er LNS-sjef Frode Nilsen. Før koronakrisen advarte han mot at den OPS-kontrakten i Hålogaland til ni milliarder kroner kun ville være attraktiv for utenlandske aktører.
– Vi kjemper en desperat kamp i anleggsbransjen nå. Når prosjektene blir så store som åtte og ti milliarder, så er det knapt noen norske aktører som kan ta risikoen det er ved å legge så mange egg i en kurv, sa Frode Nilsen til Byggeindustrien.
Han mener det fortsatt er mulig for Statens vegvesen å dele opp OPS-kontrakten for Hålogalandsvegen i fire eller fem mindre kontrakter.