Brynseng skole

Denne høsten kan 840 elever og omtrent 100 ansatte starte en ny skolehverdag i et nymotens skolebygg helt utenom det hverdagslige.

Fakta

Sted: Oslo

Prosjekttype: Skole

Bruttoareal: 11.600 kvm

Byggherre: Undervisningsbygg Oslo KF

Byggherrerepresentant: Holte Consulting, ÅF Advansia

Totalentreprenør: NCC Norge

Kontraktsum eks. mva.: 250 millioner kroner

ARK: Hrtb arkitekter

LARK: Bjørbekk & Lindheim

Rådgivere: RIB/RIA/RIBFy/RIBr/RIVa/RIVei: Norconsult | RIB Tegl: Finn Madsø

Underentreprenører og leverandører:

Rørlegger: Vito Oslo | VA/Graving: Håkanes Maskin | Trespiler: Woodify | Ventilasjon: Haaland Klima | Heis: Kone | Vinduer innvendige/Innerdører tre: SSC Joinex | Glass/aluarbeider: Staticus Norge | Ståldører: Daloc | Innerdører alu: EMA Glass | Anleggsgartner: Akershusgartneren | Peling: Hercules Fundamentering | Prefab betong/stålkonstruksjoner: Norske Bæresystemer | Blikkenslager: Franke Onsrud Blikkenslageri | Taktekker: Icopaltak | Mur, puss, tegl, flis: Mjøndalen Mur og Puss | Ståltrapp og rekkverk: Atrium Design | Elektro: Steen Jørgensen Elektro | Lås og beslag: Dorma Norge | Gulvbelegg: ATG | Sportsgulv parkett: Egas Sport | Betongsliping: Betongforsegling | Hvitevarer/Innredning: Idema | Maler: Artea | Himling: Akustikk Innredning | Foldevegger: Sigmund Olsen Agentur | Gulvsparkling: Hæhre Gulvstøp | Branngardiner: Haby | Brannisolering: Firesafe | Oppmåling: Thor Engineering | Armering: Celsa Steel Service | Ferdigbetong: Norbetong | Radonsperre: Radonmannen

Like ved Brynseng T-banestasjon i Oslo kan barneskoleelever fra første til syvende klasse nå starte på skolen i fem etasjer topp moderne læringslokaler. Det spesielle bygget har flerbrukshall og ballbinge helt i toppen, og en spesialutviklet solcellevegg som dekker hele den sørlige fasaden.

– Bygget er nesten et null-energibygg. Energiforbruket er omtrent 70 prosent lavere enn i et ordinært TEK10-bygg, det har passivhusstandard og Norges største fasadeintegrerte solcellepanel på sørveggen, forteller Thomas Gillgren i Undervisningsbygg Oslo KF.

Solcellepanelene er altså ikke montert utenpå fasaden, men utgjør fasadeplatene på den sørvendte siden av bygget. Med tanke på sikkerhet og den ofte hardhendte bruken et skolebygg må tåle, har Undervisningsbygg lagt inn tøffe krav til materialene.

– Kravene til robusthet har gjort at vi måtte få solcellepanelene spesialtilpasset til skolen, sier Gillgren.

Multiconsult ble hyret inn for å evaluere mulighetene rundt den energiproduserende veggen, som har en estimert levetid på over 25 år. Solcellepanel i fasaden er mindre effektivt enn på taket om sommeren, når sola står høyt på himmelen, men ettersom skolen ikke er i drift i årets mest solrike periode, treffer solcelleveggen godt på de faktiske energibehovene i Brynseng skole.

Panelene utgjør 1.150 kvadratmeter, og er beregnet til å produsere omtrent 105.000 kilowattimer strøm gjennom året.

Prosjektet har mottatt 4,5 millioner kroner i Enova-støtte, og er et forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Spesielle materialer

Solcellefasaden er ikke de eneste spennende byggematerialene på nye Brynseng skole. I Flerbrukshallen, som går over store deler av femte og sjette etasje på skolen, har totalentreprenør NCC installert store spesialglass som skal gi dagslys til hallen, men ikke slippe inn solvarmen.

De store firelags glassrutene er mellom 700 og 800 kilo tunge, har små, ugjennomsiktige plastrør stablet oppå hverandre mellom to fiberduker inne i glasset, og er spesialbestilt fra Tyskland.

– Det har ikke vært et spesielt billig produkt, men det er veldig spennende, sier prosjektleder Gisle Ranheimsæter i NCC.

Delprosjektleder Thomas Gillgren i Undervisningsbygg forteller at de allerede har hatt flere internasjonale besøkende innom prosjektet for å se på de spesielle løsningene.

– Og det var litt av en jobb å heise inn stålkonstruksjonene rundt hallen. Dette har vært et komplisert og omfattende prosjekt, understreker han.

Spill på taket

Med en urban plassering og relativt liten tomt for en så stor barneskole, er det mindre uteareal per elev enn det Undervisningsbygg gjerne anbefaler for skoleprosjektene sine. Dette har man forsøkt å fikse på ved å etablere en ballbinge oppe på taket.

– Det er sannsynligvis den ballbingen i Oslo med best utsikt, smiler Thomas Gillgren.

Det er uvanlig med barneskoler på så mange etasjer som Brynseng skole, og skolen er utformet for at dette skal fungere så godt som mulig for elevene. De yngste holder til nederst i bygget, med lettest tilgang til skolegården, og de eldre barna har sine klasserom i etasjene over.

Skolebyggets miljøegenskaper skal etter planen brukes, sammen med tematisk utsmykning, for å formidle kunnskap om miljøet.

Blant annet har skolen et helautomatisk anlegg for ventilasjon, belysning, varme og solavskjerming, hvor balansen mellom brukervennlige og avanserte systemer har stått i høysetet.

– Vi har hatt veldig kompetente underentreprenører på dette feltet, og vi ser fram til å ta det i bruk, sier Gillgren.

Flere utfordringer

Selv om byggherre Undervisningsbygg og total-entreprenør NCC har jobbet med en rekke spesielle løsninger og materialer på Brynseng skole, førte valget av teglstein i fasaden til noen ekstra utfordringer i prosjektet.

– Vi fikk problemer med heften mellom steinen og mørtelen i fasaden. Dessverre ble dette oppdaget etter at mye var murt, og vi endte opp med å ta ned alt og finne en ny mørtel fra Danmark som fungerte godt i kombinasjon med den steinen som arkitekt ønsket å bruke, forteller prosjektleder Gisle Ranheimsæter.

Tomtens plassering har også ført til at man har måttet ta noen ekstra hensyn i prosjektet, selv om Ranheimsæter understreker at dette ikke har ført til noen nevneverdige utfordringer.

– Gardermobanen går like under bygget, og da mener jeg under hele bygget på langs, forteller han.

Ved peling av bygget til fjell 10 meter nede i grunnen, måtte utbyggerne passe på sikkerhetsavstanden til jernbanetunnelen, og de vel 20 energibrønnene i prosjektet måtte også legges i god avstand fra tunnelen. Nærheten til T-banesporet på nordsiden av bygget har også satt enkelte små begrensninger for hva man har kunnet gjøre på byggeplassen.

– Vi fikk blant annet dybderestriksjoner på en grøft vi gravde, og vi måtte nivellere sporet hver natt etter arbeid. Men dette er normal rutine når man jobber i forbindelse med sporveien, påpeker Ranheimsæter.

Ulykke

Prosjektlederen forteller at HMS, som i alle prosjekter, har hatt høy prioritet, men halvveis ute i prosjektet inntraff en dødsulykke på Brynseng skole. 23. februar 2016 omkom en polsk arbeider i en fall-ulykke. Den 33 år gamle mannen var leid inn hos en underentreprenør på prosjektet.

– En slik ulykke vil jo påvirke et prosjekt, sier Gisle Ranheimsæter.

Arbeidstilsynet avdekket ikke noen sikkerhetsavvik i forbindelse med ulykken. Foruten denne ulykken ble det registrert én fraværsskade på prosjektet.