Brattørkaia 16

DCIM\100MEDIA\DJI_0139.JPG

Enda en brikke er i ferd med å falle på plass i Entras lange rekke av bygninger langs Brattørkaia i Trondheim. Når høstsemesteret starter, vil 1.650 studenter kunne ta i bruk splitter nye og flotte lokaler i Brattørkaia 16.

Fakta

Sted: Trondheim

Prosjekttype: Undervisningsbygg

Bruttoareal: 8.400 kvadratmeter eks. kjeller

Byggherre: Brattørkaia 15AB-16 v/Entra

Totalentreprenør: Skanska

Prosjektkostnad eks. mva: 200 millioner kroner

Arkitekt: Skibnes Arkitekter

Interiørarkitekt: IARK

Landskapsarkitekt: Rambøll

Byggherreombud: ÅF Advensia

Rådgivere: RIB: Norconsult l RIV, RIE og RIMiljø: Skanska l RIBr, RIAku, RIGeo: Sweco

Underentreprenører/leverandører: Rørlegger og ventilasjon: Oras l Elektro: Fjeldseth l Bæresystemer prefab stål og betong: Spenncon l Mur og puss: Ragnar Skånøy l Blåseisolasjon yttervegger: Isoteks Miljø l Plassbygget yttervegg og innervegger tømmer: NCC l Sandwichelementer sjakter: Huurre Norway l Glassfasader, aluminiumsdører, glasstak og vinduer: Ratdal l Brannisolering, ståldører: RH Prosjekt l Innerdører: Swedoor l Glassdører og systemvegg/glassfelt: Moelven Modus l Karuselldør: Boon Edam l Fasadekledning: Olaf Hansen l Solavskjerming: Vental l Foldevegg: Trysil Byggprodukter l Lås og beslag: Trioving l Finerbånd og spiler auditorier: Wodify l Akustikkduk: Otretek l Listverk: Combiwood l Fliser og membran våtgulv: Bugge l Gulvstøp: RS Gulv l Gulvbelegg, datagulv og tepper: Utgaard l Parkett: Bo Andren l Sliping betonggulv: Betongforsegling l Systemhimlinger: Valtec l Taktekking: Icopal l Sedumtak mellombygg: 3 Kløver l Lettak mellombygg: Lett-tak Systemer l Solcellepanel: Abmas Elektro l Røykluker: Bramo l Minikjøkken: HTH l Auditoriestoler: Skeie l Skilt og merking: Plenum l Resepsjonsdisk: Røe Trevare Coriform l Innvend. ståltrapper: Skanska Stålfabrikken l Smedarbeider: Tondheim Stål l Luftbehandling: Bakco l Kjøle- og fryseromsystemer, samt storkjøkken: Myhrvold l Porttelefoner og adgang (alarmsystem): Stanley l Lokal automatisering: Johnson Controls l Heiser: Otis

Allerede i juni kunne Handelshøyskolen BI overta lokalene de leier i nybygget, plassert mellom Miljødirektoratet og det som skal bli Powerhouse.

Entra står bak byggingen av Brattørkaia 16, og i selskapets egen presentasjon av prosjektet blir den betegnet som «en liten sort diamant med innfallsvinkler som definerer nye siktlinjer og åpenhet». Det er ingen problemer med å si seg enig i at den gir et fint tilskudd til den arkitektoniske utformingen av Brattøra, fra et lukket havne- og industriområde til et åpent og levende byrom. Bygget vil også gi et tilskudd til arbeidet med å gjøre bydelen mer levende også etter kontortid ved at det er satt av plass til en liten kafe.

Viktig naboskap

Skanska har hatt jobben med å realisere prosjektet, og prosjektleder Dag Tore Fleischer sier det ligger store ambisjoner bak, både fra byggherren og fra Skanska, ikke minst når det gjelder energi-løsninger. Og han får støtte fra Svein Nassvik, som er senior prosjektutvikler for tekniske fag i Skanska, og har vært tett engasjert både i dette bygget, og også i Powerhouse som er nærmeste nabo.

På motsatt side ligger Brattørkaia 15, det blant andre Miljødirektoratet holder hus, og nybygget på seks etasjer er knyttet sammen her med et mellombygg på tre etasjer. Mellombygget trekker fasaden noe inn fra sjøsiden, slik at det legges til rette for både servering og annen aktivitet. I utformingen av fasaden er utformet slik at det gir et samlende uttrykk, samtidig som hvert av byggene får en klar identitet. Vi legger også merke til skråningen av fasaden på hjørnet som vender mot Powerhouse, den korresponderer med det tilsvarende hjørnet der.

Mange utfordringer

Bygger er oppført på en trang tomt, som på tre kanter er omgitt av jernbane og veier, noe som har gitt utfordringer underveis. Fleischer sier det blant annet gjelder rigging og adkomst, men i og med at det er Skanska som bygger også Powerhouse har man kunnet samarbeide og utnytte mulighetene hos hverandre.

– Men når det for eksempel gjelder transport til og fra har det vært nødvendig å legge opp til stramme kjøreplaner, de de som skulle levere måtte bestille tidspunkt. Og med busstopp rett utenfor døra der det kjører rute hvert 15. minutt er også dette noe det har vært nødvendig å ta hensyn til, sier han, og tilføyer at bygget med fasade mot havna og Trondheimsfjorden også har vært værutsatt.

– Til tider kan det blåse ganske kraftig her, særlig fra vest, og dette har også gitt oss utfordringer, sier han.

Da Skanska startet arbeidet, kom man til en byggeplass der det allerede var klar parkeringskjeller i betong, noe man skulle tro gjorde det enklere. Men Fleischer sier at også dette ga noen utfordringer.

– Kjelleren var dimensjonert for at det skulle komme et rent kontorbygg over. Men ettersom det ble et under-visningsrom med en del større rom måtte vi endre en del på dette og gjøre en del forsterkinger.

God fremdrift

Prosjektlederen sier for øvrig at det har vært en grei jobb. Forespørselen om å delta kom fra Entra i november 2015, og fra januar til april 2016 ble det foretatt et forprosjekt gjennom en egen avtale. Skanska ga sitt tilbud på en total-entreprise i juni 2016, byggekontrakt ble signert 25. august 2016. Råbygget ble lukket 22. november, og i løpet av mai var man kommet så langt at leietakeren Handelshøyskolen BI kunne begynne å forberede sitt utstyr. Overlevering er planlagt til 15. juni.

Fleischer sier bygget er oppført med en kombinasjon av betong og stål i bære-elementene betongsøyler og ståldragere i hovedaksene, og stål i bæresystemet i de ytre aksene. Videre er det hulldekker, og i sjaktene er det vindavstiging. Også i denne fasen var vær og vind en utfordring.

– Og Entra som har bygget i området tidligere gjorde oss jo klart oppmerksom på at dette kom til å bli en utfordring, sier han.

Med Miljødirektoratet der de ansatte var i fullt arbeid var også dette noe som man måtte ta hensyn til, og han forteller at det ble plassert både støy- og vibrasjonsmålere hos naboen.

– Disse viste at stort sett gikk det bra og at vi holdt oss innenfor grenseverdiene. Men vi måtte flytte noe av arbeidet som ga mest støy og vibrasjoner slik at det foregikk utenfor arbeidstiden for de som jobber i nabobygget, forteller han.

Høye miljøambisjoner

Miljøhensyn har vært i første rekke i hele prosjektet, ambisjonene har vært høye, og Fleischer og Nassvik forteller at bygget er oppført for å tilfredsstille kravene i Breeam Exellent.

– Og etter det vi vet så langt, er ambisjonene fullt ut innfridd, sier Nassvik, og forteller også at Entra hadde ønske om å gjøre mye ut av prosjektet når det gjelder energi.

– Derfor utviklet vi et konsept med høye energiambisjoner i samarbeid med Entra. Blant annet skulle det installeres solcellepaneler på hele taket, vi skulle øke U-verdikravene både til vegger, tak og gulv og så videre. Lekkasjetallene skulle ned på 0,2, vi skulle gjøre noe med ventilasjon og med eksponeringen fra termisk masse. Når alt dette var på plass, var målsettingen et forbruk på 28 kWh per kvadratmeter per år. Foreløpig vet vi ikke om vi har klart dette, men vi har målt og kontrollert det som lar seg gjøre, og så langt ser det bra ut, sier han.

Solcellepanelene – 601 i tallet som dekker cirka 1.000 kvadratmeter– ble installert og var i drift i slutten av 2017, og i perioder ha de produsert byggestrøm. Ut over dette skal felles sjøvannvarmepumpe med Powerhouse også bidra til energiløsningen.

Fellesprosjekt

Solcellepanelene har for øvrig en beregnet årsproduksjon på 150.000 kWh, men alle som har litt kjennskap til trøndersk klima vet at soltimene kan variere gjennom året. Det betyr også at i perioder kan produksjonen være høyere enn forbruket, og så langt er det visse problemer både med lagring og utnyttelse av eventuell overskuddskapasitet. Og når også nabobygget Powerhouse vil ha løsninger som skal gi høyere energi-produksjon enn forbruk, arbeider man med å finne løsninger på dette området, forteller Nassvik:

– Sammen med Powerhouse er Skanska med i et fellesprosjekt som kalles Brattøra mikronett, med støtte fra Enova. Også Entra, Trønderenergi Trøndelag fylkeskommune, AtB og NTNU er med i dette prosjektet, der vi nettopp ser på hvordan overskudds-energien kan brukes på en effektiv måte.

Skibnes Arkitekter har vært arkitekt i prosjektet, og Svein Skibnes sier til Byggeindustrien at det har vært et interessant og spennende oppdrag.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Skanska underveis, og det er også all grunn til å gratulere både BI og Entra med en flott ny campus, sier han, og fremhever også samarbeidet man har hatt med interiørarkitektene i IARK, sier han.

Skibnes vant i sin tid – i 2012 – en konkurranse som i utgangs-punktet gjaldt et kontorbygg på tomta. Og selv mottoet den gangen var «Sort diamant», og ut- viklingen underveis førte til etnoe annet resultat er det all grunn til å si at resultatet er blitt strålende.

– Slik vi ser det, er resultatet blitt en fasade i aluminium som speiler og reflekterer den levende himmelen ut mot Trondheims-fjorden, sier Skibnes. Han peker videre på at man har jobbet mye med mellomrommet mot nabobygget, og klart å skape et levende, åpent allrom med gjennomlys med kontakt med fjord og by. I allrommet har man også valgt en spennende løsning på veggen mot nabobygget Brattørkaia 15, med bruk av trespiler.

I selve hovedbygget har man lagt opp til at det er organisert omkring auditoriene, som ligger som en kokong inne i bygget.

Lokal løsning

Svein Skibnes er også fornøyd med den løsningen man kom frem til for fasaden.

– Her valgte vi en løsning med faseterte aluminiumsplater som reflekterer lyset. Den er utviklet av arkitektene i samarbeid med blikkenslagerfirmaet Olaf Hansen, et lokalt trondheimsfirma.

– Vi er stolt over at dette er et lokalt produkt, og ikke en ferdig-fasade fra Tyskland, sier han.

Allerede før overtakelsen var Handelshøyskolen BI på vei inn i sine nye og hensiktsmessige lokaler, og når semesteret startet skal de benyttes av 1.650 studenter og 50 ansatte.

– Ut fra de tilbakemeldingene vi har fått frem til nå, er
både byggherre og leietakere godt fornøyd med det vi har levert, sier prosjektleder Dag Tore Fleischer.