Les Byggeindustrien digitalt
Det er viktig både for det globale og lokale klimaet, og lommeboken vår tjener på det. Både kraftkrisen, klimakrisen og ikke minst de store luftforurensningsproblemene i byene tvinger frem en storstilt satsing på energieffektivisering. Store utslipp av svevestøv fra vedovner kombinert med kald, stillestående luft kunne vært kraftig redusert. Men da er det viktig å komme i gang så raskt som mulig med langsiktig og målrettet satsing og økonomiske virkemidler mot eierne av byggene.
Kan spare 10 TWh
Arnstadutvalget overleverte i august 2010 rapporten ”Energieffektivisering av bygg” til kommunal- og regionalministeren. Her fremgår det at man kan spare 10 TWh i bygg neste tiårsperiode dersom de rette virkemidlene kommer på plass. Det er like mye som en tidobling av dagens vindmøllepark, 15 Alta-kraftverk, eller litt mer enn strømbruken til hele Oslo.
Kostnadseffektiv oppgradering
Energieffektivisering i bygningsmassen krever ingen ny utbygging av infrastruktur, det vil redusere klimagassutslippene, øke forsyningssikkerheten og redusere behovet for ny energiproduksjon. Det vil si etterisolering, tetting, skifte/reparasjon av vinduer og dører osv. I dag har Enova så å si ingen støtteordninger rettet mot denne typen tiltak.
Godt over halvparten av elektrisitetsforbruket til bygninger brukes i hus og hytter. Det er penger å spare på energiregningen for den enkelte huseier, og det er billig for samfunnet å energieffektivisere framfor å produser ny, fornybar energi. Framfor alt er energieffektivisering et mye rimeligere klimatiltak enn de fleste andre klimatiltak.
Elektrisk strøm er et knapphetsgode, og man trenger alternativer som ikke fører til lokal forurensning. Mer energieffektive hus har mindre behov for fyring og mindre utslipp av både klimagasser og svevestøv. Dette er tiltak som har varig effekt, men de er ikke gjort over natten.
Virkemidlene må treffe huseierne
Ordningen med grønne sertifikater gir Norge en unik mulighet til å bygge ut mer fornybar energi når den trer i kraft senere i år. Det åpner for å sette i gang store nye satsinger på energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Både grønne sertifikater og deler av Enovas støttemidler, finansieres til syvende av forbrukerne. Når det nye sertifikatmarkedet er på plass må forbrukerne få mer tilbake. Derfor mener Byggenæringens Landsforening at midler som Enova i dag bruker på å øke fornybarproduksjonen i Norge, skal gå til energieffektivisering av eksisterende bygg.
Enova må få muligheten til å målrette virkemidlene sine slik at det treffer vanlige huseiere, huseierne må prioritere energieffektivisering og vi i bransjen skal stille opp med nødvendig kompetanse gjennom vår egen satsning Lavenergiprogrammet. Får vi til det kan vi kanskje begrense behovet for nye kraftledninger.