Blir toppmøtet starten på slutten for kjeltringene?

Arbeidet som har blitt gjort frem til nå har i liten grad hatt noen effekt – utover at problemstillingen er blitt kjent og at man har fått etablert et tverrsamarbeid mellom de ulike aktørene i arbeidslivet i tillegg til politiet, Arbeidstilsynet påtalemyndighetene og NAV.

Toppmøtet statsminister Erna Solberg innkalte til onsdag vil for ettertiden forhåpentligvis vise seg å være starten på en ny tid i kampen mot de kriminelle elementene i næringslivet, og da forhåpentligvis inn mot bygg og anlegg.

Fremveksten av useriøse aktører, kriminelle elementer og bruken av svart arbeid har vært enorm, og man har tilsynelatende vært maktesløse i å stanse utviklingen. Erna Solberg og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson kom i dag med lovnader om at det skal settes av 25 millioner kroner til mer aktivt arbeid for å hindre utviklingen i 2015 – da først og fremst gjennom koordinerte og uanmeldte kontroller ute i virksomhetene.

Detter er helt nødvending. Skal man møte de reelle problemene må man ut hvor lovbruddene skjer. Vi håper derfor at man vil gå til større aksjoner mot ulike miljøer i byggenæringen. Det burde være nok av useriøse virksomheter å se nærmere på. Politiet har jobbet inn mot byggenæringen over en lengre periode, og begynner å få et bra bilde på hva som rører seg, og hvilke miljøer man kan slå hardt ned på. Solberg sa til Byggeindustrien i dag at det er viktig at man jobber inn mot de store aktørene som opererer i de useriøse og kriminelle markedet. Man må ta bakmennene. Dette er helt klart riktig vei å gå – man må ramme de som jobber stort og har et omfattende nettverk rundt seg. Dette innebærer ikke bare det som skjer på byggeplassene. Virksomhetene de benytter i næringen kan være et skalkeskjul for hvitvasking av penger, trygdesvindel og ande ulovligheter.

25 millioner kroner høres ikke mye ut til bekjempelse av et så enormt problem vi her snakker om – og en stor sum er det jo heller ikke sett opp mot utfordringene som møter næringen i det daglige. Men det er en god start – og enda viktigere er det å se at regjeringen tar utfordringen ytterst alvorlig – og at dette første møtet er en begynnelse og noe å jobbe videre med. For det er utfordringer nok å ta tak i.

Det brede samarbeidet som nå er etablert vil kunne åpne dører man tidligere ikke kunne passere. Ulike etater snakker sammen og man får verktøy til å stanse utviklingen man tidligere ikke hadde. Riksadvokaten har tidligere signalisert at dette skal være et satsingsområde for politiet, og dette er noe vi vil merke i tiden fremover. De ulike etatene vil sette inn stadig sterkere ressurser i arbeidet, og det bør gi resultater.

Men næringen må også se på seg selv og hvordan den opererer. Byggenæringen må se hva de kan gjøre på sine byggeplasser og ikke invitere de useriøse inn. Dette går på hvordan man henter inn underleverandører, utformer kontrakter, håndhever byggeplasskontrollen og ser på kostnadsbildet fra de man handler med.

Det er også viktig at man ser på innkjøpspolitikken, spesielt den offentlige anbudspraksisen. Man kan ikke utelukkende se på pris, men ha høyere vurdering av kvalifikasjoner, om man benytter lærlinger og så videre

Vi må heller ikke glemme fremveksten av det svarte forbrukermarkedet. Også her må det komme langt sterke oppfølging og forfølging av dem som bevisst benytter seg av svarte arbeidskraft, og dette må gå både på de som selger og de som kjøper slike tjenester. Vi har de siste månedene sett det som kan være en liten holdningsendring rundt dette. Det er nok ikke like gjevt å skryte av hvor billig man fikk bygget den nye terrassen svart nå som tidligere. Vi får håpe en slik utvikling vil fortsette. En tiltak som åpenbart kan gjøre en stor forskjell er det mye omtalte ROT-fradraget.

I bunn og grunn er det så enkelt som Robert Eriksson sier det, og som BNL tidligere har uttalt; det må bli enklere å være seriøs og vanskeligere å være kjeltring.