Bjørn Hansen svarer finansministeren

Jeg viser til mitt innlegg i går vedr. “tvangsflytning” av svensk arbeidskraft til Norge, og har noen kommentarer til Sigbjørn Johnsens uttalelser.

Dersom noen ønsker henvisninger/sitater fra lovbestemmelser, mv. lar det seg gjøre.

Sigbjørn Johnsen uttalte i begynnelsen:
Personer som har til hensikt å oppholde seg i Norge midlertidig og kortvarig(under seks måneder) skal registreres i folkeregisteret med D-nummer. Personer som kommer fra utlandet som har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig, må melde innflytting, og vil dermed få fødselsnummer.

De svenske pendlerne har ikke til ”hensikt å bli her”, de kommer hit kun på jobb. Den viktigste forskjellen på en svensk ukependler og f eks en nordmann, som bor i Tønsberg og jobber i Sandefjord, er at nordmannen har kortere vei til jobb, og derfor kan sove hjemme. Svensken må overnatte i Norge fordi det er så lang vei hjem. Men verken nordmannen eller svenskene til ”hensikt å bli” der de jobber.

Videre uttalte Sigbjørn Johnsen:
Med virkning fra 17. januar 2011 innførte Skattedirektoratet nye rutiner for identitetskontroll ved tildeling av D-nummer og ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer. Dette er gjort som et tiltak for å få bukt med de tilfellene der utenlandske borgere har fått tildelt D-nummer og deretter skattekort på grunnlag av falsk legitimasjon. Jeg antar at det er denne kontrollrutinen stortingsrepresentanten viser til i sitt spørsmål.

Skattedirektoratet har innført både nye rutiner for identitetskontroll, og nye rutiner for utstedelse av D-nummer for pendlere bosatt i utlandet. Det er ikke noe problem å avkreve folk legitimasjon for å få skattekort, uten dermed å ”tvangsflytte” dem til Norge. Det ser ut til at Johnsen ”glemmer” at det er innført nye rutiner for hvem som skal ha rett til D-nummer.

Johnsen sier videre:
Det er inngått en nordisk overenskomst om folkeregistrering, sist revidert per 1. november 2004 (og i kraft 1. januar 2007). I følge denne kan ikke en person være registrert bosatt i to nordiske land samtidig. Avgjørelsen om bostedsregistrering er lagt til innflyttingslandets registreringsmyndighet. I den grad svenske pendlere ved bostedsregistrering i Norge vil oppleve tap av rettigheter i Sverige, beror det på svensk lovgivning.

Det er faktisk Norge som bestemmer om de svenske pendlerne skal være bosatt i Sverige. Når vi ”tvangsflytter” dem inn til Norge, skjer det også automatisk en utflytting ut fra Sverige. Når vi ”tvangsflytter” pendlerne ut av Sverige, tar vi også fra dem rettigheter som de personer som er bosatt i Sverige har. Det er svensk lovgivning som sier at personer som ikke bor i Sverige mister visse rettigheter, f eks retten å stemme ved kommunevalg, men det er den norske praksis som ”tvangsflytter” dem ut av Sverige.

Etter de norske reglene skaloppholdav minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. Det er ikke et krav om avvikling av bostedet i hjemlandet når en person fra utlandet har et langt nok opphold her. Det har således ingen avgjørende betydning at familien (ektefelle og barn) fortsatt bor i hjemlandet eller om den som flytter er student eller arbeidstaker. Dette betyr at mange svenske arbeidsinnvandrere skal anses som registreringsmessig bosatt i Norge, selv om de beholder sitt svenske hjem og besøker dette regelmessig.

Her er vi ved kjernen i saken. Er det riktig å si at en person som drar til et arbeidssted har ”tatt opphold” på arbeidsstedet? Etter vårt syn må man se på grunnen til at vedkommende befinner seg på arbeidsplassen i Norge. Hvis vedkommende kun arbeider der, og drar derifra så fort han eller hun har fri, og som oftest drar fra stedet for godt når oppdraget på vedkommende sted er over, så er det ikke riktig å si at vedkommende har ”tatt opphold” på dette stedet. Internt i Norge behandles ikke pendlere på den måten utenlandske pendlere blir behandlet. En innenlandsk pendler anses ikke for å ha tatt opphold på arbeidsstedet, og vil normalt kunne fortsette å være bosatt der ektefelle og barn bor.

Johnsen sier til slutt:
De nye rutinene innebærer at det skal foretas en identitetskontroll ved personlig oppmøte på skattekontoret når personer som tidligere har fått D-nummer søker om skattekort. Selv om vedkommende har hatt norsk skattekort tidligere, vil nytt skattekort ikke lenger bli tilsendt automatisk. I tilfeller der D-nummerinnehavere ber om skattekort for annet år på rad vil det kunne foranledige krav om at vedkommende melder flytting, utdyper Johnsen.

Her snakker Johnsen fortsatt om identitetskontrollen, mens han burde konsentrere seg om ”tvangsflyttingen”, noe som ikke er en nødvendig konsekvens av identitetskontrollen.