Bedre tilgang på risikovillig kapital i den nordligste landsdelen

- Dette vil ha stor betydning verdiskapningen i landsdelen, sier nærings- og handelsminister Odd Eriksen. - Vi har gjort dette for i størst mulig grad å likebehandle Tromsø med de andre universitetsbyene og for å gi et bredt tilbud i landsdelen. Her følger vi opp løftet vi ga i Soria Moria-erklæringen. Fondet i Tromsø vil få gunstigere vilkår enn fondene i de andre universitetsbyene, men begrensningen er at det kun kan investere innenfor det distriktsrettede virkeområdet. Hvert av fondene i Nord-Norge vil få tilgang til et statlig ansvarlig lån på 175 mill. kroner med tapsfond på 25 %. Renten fondene skal betale er 12 mnd NIBOR + 0,5 prosentpoeng, for tiden 2,97 % p.a. Fondene er avhengig av minimum 30 % privat kapital for å bli operative. Dette innebærer at det skal hentes inn 80,4 mill. kroner til hvert av fondene. Signaler fra mulige investorer og forvaltere tyder på at det vil være mulig å få til dette. - Jeg er opptatt av fondene må velge ulike investeringsstrategier slik at de fleste type prosjekter kan få investeringer forutsatt at de er gode nok. Fondene vil motvirke mangelen på såkornkapital i landsdelen. Jeg er også opptatt av fondene forvaltes så profesjonelt som mulig slik at vi sikres en effektiv bruk av statlige midler, sier statsråd Eriksen. Med opprettelsen av fondet i Tromsø, får den distriktsrettede såkornordningen to fond i Sør-Norge og to i Nord-Norge. Gjennom dette oppnår man også en bedre balanse i de totale såkorntiltakene med seks fond i Sør-Norge (4 landsdekkende og 2 distriktsrettede) og to i den nordlige landsdelen. Innovasjon Norge bestemte gjennom et styrevedtak 24. november å gi forvaltningskandidaten, lokalisert i Bodø, mandat til å hente inn 80,4 mill. kroner fra private investorer med formål å etablere ett distriktsrettet såkornfond for Nord-Norge. Det er ikke endelig besluttet hvem som skal forvalte fondet i Tromsø. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godkjente fondsordningene 15. juli 2005. Myndighetene er i dialog med ESA om en forbedret adgang til å gjøre oppfølgingsinvesteringer både for de landsdekkende og de distriktsrettede fondene. Dette vil ha betydning for fondenes mulighet til å følge opp de beste prosjektene.