Mads Fuglesang og Astrid Håve Stenersen

Artikkelserie fra Advokatfirmaet Selmer - rigg og drift

Advokatfirmaet Selmer gir denne vinteren ut løpende ut artikler innen entrepriserett. Artikkelserien tar utgangspunkt i livsløpet i entrepriseprosjekter, og vi befinner oss nå i sluttfasen. Denne uken ser vi nærmere på rigg og drift, et tema som ofte dukker opp i forbindelse med sluttoppgjøret.

Innlegg:

Mads Fuglesang
Partner/advokat

Astrid Håve Stenersen 
advokatfullmektig

Advokatfirmaet Selmer

Ved gjennomføring av et bygge- og anleggsprosjekt knytter det seg store kostnader til rigg og drift. I en bransje med pressede marginer kan utviklingen av denne kostnadsposten ha stor økonomisk betydning for entreprenøren.

"Rigg" og "drift"
Begrepet "rigg" kan deles opp i generell rigg og spesiell rigg. Generell rigg er kort sagt etablering av byggeplassen, og innebærer blant annet opparbeidelse av anleggsveier og anleggstomt, etablering av lager, brakkerigger, parkeringsplasser, telefon- og datalinjer osv. Ettersom generell rigg ikke er knyttet til enkeltoperasjoner, er disse ytelsene normalt priset som rundsumsposter i et eget kapittel i kontrakten.

Generell rigg kan igjen deles opp i volumrigg og tidsrigg, og økninger i volum eller tid er ofte hensyntatt i særreguleringer i kontrakten. Tidsriggbestemmelser gir entreprenøren rett til dekning av økte riggkostnader som følge av forlenget byggetid. Volumriggbestemmelser gir entreprenøren rett til kostnadsdekning når arbeidsomfanget øker.

Spesiell rigg er rigg som kan knyttes til bestemte arbeidsoperasjoner, og prises normalt inn under den enkelte post for dette arbeidet. Et eksempel er løftekran for natursteiner som benyttes til å lage støttemur langs veianlegget. For spesiell rigg avregnes vederlaget etter faktisk medgåtte mengder.

Begrepet "drift" omfatter blant annet vedlikeholdskostnader, lønnskostnader til administrasjon, utgifter til strøm, vann og avløp og kostnader til maskiner og utstyr som inngår i riggen. Denne kostnadsposten er en ren tidsavhengig kostnad. Jo lenger kontraktsperioden er, jo høyere kostnader til drift.

Entreprenørens prising av rigg og drift
Ved mengderegulerbare kontrakter må entreprenøren være bevisst på prisingen av rigg og drift. Dersom entreprenøren har grunn til å tro at de angitte mengdene vil øke betraktelig ut over prosjekterte mengder, må fordelingen av rigg og driftskostnadene på hhv generell og spesiell rigg vurderes særlig

Varslingsplikten
Entreprenøren har plikt til å varsle byggherren uten ugrunnet opphold om forhold som gir rett til vederlagsjustering. I tillegg til dette har entreprenøren en særskilt varslingsplikt for økte kostnader til rigg og drift, og han må holde byggherren løpende orientert om utviklingen av disse kravene. Vår erfaring at dette sjeldent skaper problemer i praksis, men det er viktig å være klar over disse særskilte kravene til varsling. Tvister kan avverges ved god rapportering til byggherren.

Bruk av standardiserte formler for beregning av krav
Standardene forutsetter at endringer gir rett til vederlagsjustering av rigg- og drift, men regulerer ikke hvordan beregningen skal skje. Det er derfor vanlig at partene inntar formler som regulerer tidsrigg- og volumriggjusteringer i kontrakten. Disse formlene er rimelig standardiserte, men finnes i litt forskjellige utgaver.

Hensikten med slike bestemmelser er å forenkle beregningen av kravet, ettersom det kan være vanskelig å dokumentere hvilken kostnadsøkning som har funnet sted. Formålet er også å redusere potensialet for tvist om disse kravene. Vi ser likevel en del uenigheter rundt disse formlene, blant annet om tolkningen av anvendelsesområdet og beregning av kravet. Et klassisk eksempel er spørsmålet om det kun er "rene" endringsarbeider som gir krav på regulering av vederlaget for økt volum, eller om også mengdeøkninger som ikke passerer terskelen for å bli ansett som endringsarbeider gir grunnlag for kompensasjon.

Videre ser vi ofte at byggherrer endrer formlene, enten slik at innslagspunktet heves eller at kompensasjonen på annen måte reduseres. I et nylig tilfelle hadde byggherrens rådgiver presisert at entreprenøren kun hadde rett til enten justering av tidsrigg eller volumrigg. Ettersom både volum hadde økt og byggetiden blitt lengre, fikk ikke entreprenøren dekket sine faktiske rigg- og driftskostnader gjennom reguleringen. Rettspraksis er imidlertid rimelig klar på at slike formler må forutsette å gi "riktig" kompensasjon; i motsatt fall vil entreprenøren kunne kreve dekning gjennom standardens vanlige bestemmelser. Og da faller hele formålet med slike formler bort, nemlig forutberegnelighet.

Vi anbefaler begge sider ikke å spekulere i prising og regulering av rigg og drift, og heller enes om klare og gjennomprøvde formler som gir trygghet for fornuftig oppgjør.