Les Byggeindustrien digitalt
Massene vaskes og sorteres i ulike fraksjoner som kan brukes på nytt.
- Vi har lenge trodd at vi har uendelige mengder stein til rådighet, men det viser seg at dette er feil. Vi har brukt alt for mye allerede, sier Magnus Stedenfeldt, daglig leder i Rimol Miljøpark.
Ved den første miljøparken som ble etablert i AF, ligger titusenvis av tonn med sand klar til å bli en del av fremtidens byggemateriale. I dag har to nye anlegg kommet til, og Miljøpark-gjengen har opparbeidet seg lang erfaring med å rense og resirkulere problemmasser. Hele 80 prosent av forurensede masser som tas inn i anlegget får nytt liv i form av blant annet strøsand, og den første miljøvennlige asfalten med tilslag av nettopp disse produktene ble lagt i Trondheim allerede for et par år siden. Nå skal problemmassene bidra til å gjøre verdens mest brukte byggemateriale bedre for miljøet.
Tar vare på det ikke-fornybare
Forskning på klimavennlig betong har stått på dagsordenen i flere år, og er blant produktene der bygg- og anleggsbransjen har mest å hente for å få ned CO2-avtrykket. Årlig står betongproduksjon for mellom fem til syv prosent av de globale klimagassutslippene. Som et resultat av FOU- og innovasjonsarbeid i Norge er landets utslipp på om lag halvparten.
Masser som kommer inn til Miljøpark går gjennom en omfattende prosess for å skille ut forurensningen og begrense avfall som trenger å gå til deponi.
Betong Øst og AF Gruppen har i lengre tid jobbet med utviklingen av miljøvennlige betongprodukter, og nå begynner samarbeidet for alvor å bære frukter. I disse dagene blir fremtidens betong kjørt ut i de første prosjektene i Norge, og miljødeklarasjonen, EPD (Environmental Product Declaration) er underveis.
- I betongen benyttes tilslag produsert av gjenvunnede gravemasser. Med det får vi både en massiv reduksjon i uttak av naturressurser, i tillegg til at de forurensede massene som ellers ville havnet i deponier forblir i kretsløpet som rene og friskmeldte masser. Summen av dette har stor betydning for CO2-avtrykket. Vi jobber nå sammen med EPD Norge, som sitter på den fremste kompetansen på området, for å sikre oss EPD-gevinsten av å skape en ressurs fra et avfall. Dette er en game changer for bransjen, sier Stedenfeldt.
Daglig leder Magnus Stedenfeldt ved Rimol Miljøpark.
- Samfunnet er avhengige av pukk til veier og grus til betong i mange industrielle prosesser, og dette hentes i dag ut av terrenget. Disse råstoffene er såkalte ikke-fornybare ressurser og er i ferd med å bli en mangelvare flere steder, spesielt i byer og tettbygde strøk der behovet er størst. For å sikre tilgang til oss selv og fremtidige generasjoner er det derfor avgjørende at vi tar vare på og gjenbruker så mye som mulig. Samtidig er dette en av de ikke-fornybare ressursene det sløses mest med. Overskuddsmasser fra tunnelbygging og andre byggeprosjekter kjøres ofte rett på deponi for aldri å bli gjenbrukt igjen, forklarer Stedenfeldt.
Et viktig bidrag til sirkulærøkonomien
En halvtimes biltur fra Rimol Miljøpark ligger tilsvarende sandhauger lagret i store haller ved Betong Øst-fabrikken. Her blir sanden blandet med sement, og tanket opp på betongbiler på vei ut i prosjekt.
- En normal betong består av rundt 70 prosent sand og stein, det vi kaller for tilslag. På en ordinær betong er halvparten av dette igjen sand, i dette tilfellet har vi erstattet natursanden med tilslaget vi har fått fra Rimol, forklarer Svein Erling Nisja, betongteknolog i Betong Øst.
- Det vi har fått testet er at støpeligheten og herdingen er like bra som i en ordinær betong. Dette har fungert nesten som «plug and play», sier han, og legger til at fordelene med at produktet er mer industrialisert, er at det er enklere å holde kontroll på produksjonen - dette er fremtidens betong med fortidens råvare.
Betongteknolog Svein Erling Nisja i Betong Øst.
Også daglig leder i Betong Øst, Øystein Bækkelien beskriver samarbeidet med AF som nybrottsarbeid innen sirkulær økonomi.
- Det snakkes om sirkulærøkonomi i mange sammenhenger og ofte opplever vi dette som kreativ føring av miljøregnskap. Det hjelper eksempelvis lite på miljøet at betongpumpen står på utsiden av byggeplassen og pumper betong fordi man skal ha en fossilfri byggeplass. I dette tilfellet blander vi betong av vaskede og gjenvunnede masser som graves ut av byggegropene der byggene skal realiseres. I praksis betyr dette at vi noen uker etter at massene er tatt ut av byggegropen, produserer ferdigbetong av varene og leverer det tilbake på samme lokasjon. Dette samarbeidet må være skoleeksemplet på sirkulærøkonomi, sier han.
Øystein Bækkelien
Mål om nullutslippsbetong
Betong Øst-sjefen forteller at ferdigbetongbransjen stadig jobber for å redusere CO2-utslippet, og at samarbeidet med AF er et viktig steg på veien mot et nullutslippsprodukt.
- Vi er svært stolte av dette samarbeidsprosjektet, og vi vil fortsette aktivt i bransjearbeidet med implementering av miljøvennlige tiltak som gir verdens mest brukte byggemateriale et grønnere avtrykk til glede for kommende generasjoner, sier Bækkelien.
- Når sementprodusenten Norcem har ferdigstilt sitt karbonfangstanlegg i 2024, vil betongens fotavtrykk videre bli redusert til et minimum. Betongen vil da ta enda et steg i retning av bransjens ambisiøse mål om å levere et karbonnøytralt produkt. Som ferdigbetongprodusent kan vi da kombinere denne sementen med tilslag fra AF sine miljøparker og sitte igjen med en betong som trolig blir den mest bærekraftige man kan produsere på verdensbasis, avslutter han.
For mer informasjon om miljøbetong og bruk av gjenvunnede masser som tilslag, ta kontakt med Magnus Stedenfeldt ved Miljøpark, +47 413 18 599
For mer informasjon om levering av forurenset masse eller kjøp av gjenvunnede produkter, ta kontakt med Thomas Henriksen ved Miljøpark, +47 906 25 322
AF produserer tilslag til asfalt og betong av 300.000 tonn deponimasser
Bærum strør for første gang med resirkulert strøsand fra AF-miljøpark