<p>Mattak-prosjektet i Bergen har blant annet som mål å stimulere flere huseiere og utbyggere til å ta i bruk tak til dyrking av mat. Slik så det ut på kontortaket til anleggsgartner Sigurd Boasson AS på Kokstad seks uker etter planting.</p>9 settepoteter ga 10 kilo avling på anleggsgartner Boassons kontortak.<p>GRØNNKÅL: Dyrking på Boassons eget kontortak på Kokstad i Bergen.</p><p>SALAT: Dyrking på Boassons eget kontortak på Kokstad i Bergen.</p><p>RØDBETER: Dyrking på Boassons eget kontortak på Kokstad i Bergen.</p><p>Dyrking på Boassons eget kontortak på Kokstad i Bergen. Gunn Hosøy høster poteter.</p><p>Dyrking på Boassons eget kontortak på Kokstad i Bergen.</p><p>Dyrking på Boassons eget kontortak på Kokstad i Bergen.</p>

Anleggsgartner dyrker mat på eget kontortak

Anleggsgartner Svein Boasson tester ut dyrking av mat på sitt eget kontortak i Bergen. Nå tar de steget videre og søker om forskningsmidler på 15 millioner for å utvikle flere pilotprosjekter.

Daglig leder Sigurd Boasson i Svein Boasson AS.

I fjor vår gjorde bergensfirmaet et pilotprosjekt med økologisk grønnsaksdyrking på taket til sitt eget kontorbygg på Kokstad i Bergen. Denne våren utvides prosjektet med et større «Mattak» og seks pilotprosjekter i regi av Forskningsrådet.

– Vi har fått med oss spennende aktører som Snøhetta, Botanisk Hage, Universitetet i Bergen, Stend videregående skole og NTNU, og til forprosjektet har vi allerede mottatt 250.000 i prosjektstøtte. Nå har vi inne en søknad med budsjett på 30 millioner, hvor vi håper Forskningsrådet bidrar med 15 millioner, sier daglig leder Sigurd Boasson.

I sammenheng med pågående klimaendringer og stadig mer ugunstige forhold for landbruket, mener Boasson at det melder seg et behov for mer innovative dyrkningsmetoder.

– En måte å møte disse utfordringene på er å bygge opp smarte og robuste byer, der grønne tak kan være ett av tiltakene for mer miljøvennlige byer. Forestillingen om å dyrke mat på eget tak skaper begeistring, og huseiere og eiendomsutviklere ønsker å kunne tilby denne muligheten for sine leietakere, sier den engasjerte anleggsgartneren.

– I Mattak-prosjektet skal vi teste ut et innovativt dyrkningskonsept, hvor vi skal undersøke hva som må gjøres for at dette skal kunne bli en vanlig, akseptert løsning som passer flere ulike typer tak, sier han.

Takarealer utgjør opp til 35 prosent av det urbane landskapet og er en viktig bidragsyter til avrenning fra tette flater som gir økt flomrisiko og forurensing av urbane vassdrag og fjordresipienter. Gjenbruk av dette takvannet til matproduksjon har mange fordeler, og gir muligheter for innovasjon på systemnivå.

– Gjennom pilotene skal vi søke å finne ut hva denne typen hager betyr for den sosiale interaksjonen rundt et bygg, hva som kan dyrkes, hvor stor avling man kan få, på hvilken jord og på hvilken dybde kan en dyrke, hvor mye vann som trengs og om det er forurensing i plantene som vokser i bymiljø. Sier han.

Boasson peker på at man ser en trend i Europa og andre steder i verden hvor retningen går mot urbant landbruk. – Vi mener det skal være mulig å oppnå gode resultater i Bergen og andre byer i Norge.

Prosjektet har som mål å stimulere flere huseiere og utbyggere til å ta i bruk tak til dyrking av mat.

– Heldigvis har vi fått med oss fremoverlente eiendomsforvaltere som er opptatt av bærekraft i praksis, som blant annet Statsbygg, UiB og Hordaland fylkeskommune. Dette er aktører som satser på fremtidsrettede løsninger og som stiller takflater til disposisjon for prosjektet, avslutter Boasson.