Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om forslag til nye opptaksmodeller for videregående skoler i Oslo
Et utvalg har utredet alternative modeller for inntak til videregående skole i Oslo for å motvirke en stadig mer segregert skoleinndeling.
* Flertallet går inn for å utrede to nye modeller for inntak. Mindretallet ønsker å beholde dagens system med karakterbasert inntak.
Dette er modellene som er foreslått utredet videre:
* Progresjonsmodellen:
– Belønner progresjon og innsats, ikke bare resultater.
– Utvalget mener den kan dempe sosioøkonomisk segregering og utligne kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter.
– Det er foreslått at elevene deles inn i ti mestringsnivå i 8. klasse og at innsatsen ut fra mestringsnivå måles og vektlegges. Elevene konkurrerer mot sine jevnbyrdige i samme mestringsnivå fremfor i åpen konkurranse mot alle elever.
* Modifisert karaktermodell:
– Karakteropptak modifiseres med enkelte andre kriterier som f.eks. bosted, minoritetsbakgrunn, morsmål, kjønn, økonomi eller lignende.
– Det er delte meninger om hvordan modellen skal modifiseres
– En slik modell skal kunne dempe segregeringen.
* Utvalget har også vurdert inntak basert på loddtrekning, en blanding av loddtrekning og karakterer og en kvotemodell der en viss andel elever med svake resultater blir kvotert inn. Flertallet i utvalget anbefaler ikke å gå videre med noen av disse modellene.
* Ifølge utvalget er det ingen av modellene som løser utfordringene med segregering, uten å samtidig utløse andre problemer som uforutsigbarhet eller risiko for tap av motivasjon blant elevene.
* Forslagene har vært til høring med høringsfrist 1. oktober.
* Byrådet i Oslo vil legge fram sin innstilling i løpet av våren 2021.
Bør inntak til Oslos videregående skoler fortsatt styres av karakter eller bør elevens progresjon eller andre kriterier vektlegges mer? Det skal byrådet i Oslo avgjøre til våren.
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har vært tydelig på at det i dag er altfor store forskjeller mellom de videregående skolene i hovedstaden og at dagens karaktermodell forsterker forskjellene.
Et utvalg har sett på en rekke alternative inntaksmodeller, og et flertall i utvalget anbefalte tidligere i år å utrede videre to alternative modeller: En progresjonsmodell som belønner progresjon og innsats og en modifisert karaktermodell.
Høringsfristen for forslagene gikk ut 1. oktober. Svarene blant de 15 høringssvarene viser svært sprikende syn på hvilken modell som antas å være best.
Advarer mot manipulering
En stor andel av høringsinstansene er svært skeptiske til progresjonsmodellen som innebærer at elevene plasseres i ti ulike mestringsklasser i 8. klasse, og at inntaket baseres på hvilken innsats og progresjon eleven har innenfor sin mestringsklasse fram til 10. klasse.
Flere høringsinstanser advarer mot risikoen for manipulering av modellen ved at elever vil late som de er dårligere enn det faktisk er, for å oppnå en best mulig progresjon.
Utdanningsforbundet advarer om at presset fra foresatte og elever overfor lærerne kan bli stort, og at inndelingen kan oppleves som stigmatiserende.
Oslo katedralskole mener modellen truer elevenes rettssikkerhet, samt øker karakterpresset blant de flinkeste elevene som nå må konkurrere kun mot hverandre i sin klasse.
Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR) er redd modellen vil føre til at elever begynner å stresse for å komme inn på riktig videregående skole allerede i åttende klasse.
Modifisert karakterbasert inntak
Flere av høringsinstansene er mer åpne for forslaget om modifisert karakterbasert inntak, der karakterene blir supplert med poeng for andre faktorer som f.eks. kjønn, bosted, minoritetsbakgrunn, norskspråklighet eller kjønnsutradisjonelt valg.
– Dette alternativet kan ha potensial, men det kommer an på hva som blir algoritmene, skriver Groruddalen videregående skole i sitt høringssvar.
Groruddalen vgs. og Bjørnholt vgs. tar også begge til orde for en tredje modell, med kvoter, som utvalgets flertall ikke har valgt å gå videre med.
Bjørnholt vgs. anbefaler et kvotesystem der alle skoler må ha kvoter med elever på ulike kompetansenivå, mens Groruddalen foreslår en kvotemodell som organiseres ut fra ulike elevgrupper, for eksempel et maks antall elever med norsk som morsmål per skole.
Flere etterlyser at det bør settes et minimumskrav for å komme inn på videregående, og at de som ikke har gode nok karakterer heller bør tilbys et 11. skoleår, praksisplasser eller folkehøyskole før videregående.
Oslo kommunale foreldreutvalg er blant dem som støtter den eksisterende modellen med karakterbasert inntak og mener det ivaretar målet om at flest mulig elever skal fullføre og bestå, samt at det gir størst mulig valgfrihet for elevene.
Segregerte skoler
Det store flertallet av høringsinstansene er samtidig svært bekymret for segregeringen blant Oslos videregående skoler.
– Dagens karakterbaserte opptak sikrer ikke et likeverdig opplæringstilbud og fører til segregering, karakterpress, usikkerhet, taper- og vinnerskoler (og elever), motløshet og frafall i den videregående skolen. Vi ønsker en modell som kan gjøre noe med den delte byen, skriver blant annet Utdanningsforbundet i Oslo.
Folkehelseinstituttet (FHI) er bekymret for segregeringens utslag for folkehelsen og peker på risiko for negative medeleveffekter på skoler der mange elever med utfordringer er samlet.