Akseptabel vannkvalitet i Mjøsa?

Overvåkning av miljøtilstanden i Mjøsa viser klart og fint vann i det øvre vannlag. Oppblomstring av blågrønnalger i begynnelsen av august er nå på retur og det er klart og rent vann på de fleste strender. I Furnesfjorden er det noe mer alger enn ønskelig og det er nå kiselalger som dominerer.

Overvåkning av miljøtilstanden i Mjøsa viser klart og fint vann i det øvre vannlag. Oppblomstring av blågrønnalger (Anabaena) i begynnelsen av varmeperioden 1. august, førte til at det ble mye alger i en del viker hvor folk bader. I Furnesfjorden er det imidlertid mer alger enn ønskelig og det er kiselalger (Tabellaria) som dominerer nå. I de nordre deler av Mjøsa, nord for Gjøvik, er det tydelig påvirkning av brevann (grønt vann fra Lågen). Det er NIVA som overvåker Mjøsas vannkvalitet og i sommermånedene tas det ut prøver 2 ganger i måneden på 4 faste prøvepunkter. Seniorforsker ved NIVAs Østlandsavdeling, Gøsta Kjellberg, sier at det ved prøveuttak sist uke (uke 33) ble det målt ett siktedyp på ca 8. meter ved stasjon Skreia, 6,5 meter i Furnesfjorden og 9,5 meter utenfor Brøttum. Siktedypet er et indirekte mål på vannkvaliteten ved at det blir redusert sikt når algemengden øker. Målsettingen for Mjøsa er at siktedypet skal være større enn 8 meter. Det betyr at det nå er noe mer alger enn det som er målsettingen. Med så sterk varme og mye lys som det har vært de siste 2 3 uker, er det imidlertid naturlig at det blir økt algevekst. For å unngå slike mindre algeoppblomstringer, må tilførslen av næringssalter og da spesielt fosfor reduseres ytterligere. Fylkesmannen oppfordrer derfor alle som har utslipp til Mjøsa om å gjør det de kan for å begrense utslippene mest mulig Det som skjer akkurat nå er at kiselalger (Tabellaria) har en viss oppblomstring. Disse ligger imidlertid dypt (6 12 meter) og merkes ikke så mye av folk flest. Det er derfor relativt klart vann i de strandnære områdene. Mye lys gir imidlertid en del påvekst av grønalger og kiselalger på steiner i strandsona og det er registrert økt forekomst av vannplanter f.eks tjønnaks, tusenblad og stor vannsoleie. Påvekstalger på stransteiner medfører at steinene blir glatte og at de blir lett virvlet opp og gir grumsete vann når de løsner der folk tråkker mye. Konklusjonen er at vannkvaliteten er rimelig bra, men at det er litt mer alger enn ønskelig i deler av Mjøsa. Spenningen knytter seg nå er hvordan utviklingen blir utover høsten. På dager med god tempratur i vannet er det veldig gode forhold for bading i Mjøsa.