65 milliarder i året på oppussing

Basert på disse undersøkelsene er det de siste fem årene brukt mellom 55-65 mrd kroner årlig til oppussing og modernisering. Det tilsvarer et beløp i størrelsesorden 7-8 prosent av husholdningenes disponible inntekt. Undersøkelsen for 2004 viser også at antallet husholdninger som pusser opp og moderniserer har økt kraftig. Rundt 80.000 flere husstander oppga i 2004 at de hadde foretatt en større oppussing enn i 2003. Tallene viser også at oppussingen i stor grad er egenfinansiert, dvs. at husholdningene har brukt løpende inntekt og eller oppsparte midler. Kun 1 av 5 tar opp lån til dette formålet. - Tallene er svært interessante, og viser at stadig flere husholdninger har en økonomi som tillater å investere mer i egen bolig, sier adm. direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes. En av tre pusset opp/moderniserte i fjor I fjor var det 32 prosent av husholdningene som oppga at de hadde pusset opp/modernisert. Det var en økning fra de fire foregående år, da den årlige andelen som pusset opp lå på 28-29 prosent. Det spesielt høye tallet i fjor kan tyde på at flere benyttet anledningen til å pusse opp på grunn av den lave renten som har gitt mange romsligere økonomi. Liten grad av lånefinansiering Undersøkelsene viser at husholdningenes oppussing og modernisering i stor grad er egenfinansiert. Det betyr at de bruker oppsparte midler og eller løpende inntekt. En del av oppussingsmidlene kan komme fra arv eller gaver. Sparebankforeningens undersøkelser viser at bare 1 av 5 husholdninger som pusser opp eller moderniserer tar opp lån til dette formålet. Andelen som tar opp lån har stort sett holdt seg på samme nivå siden 1999. Av de 65 mrd som totalt er brukt til oppussing i fjor er det med bakgrunn i undersøkelsen anslått at ca 24 mrd er lånefinansiert. Mer enn halvparten av de som låner gjør det med pant i egen bolig, og til sammen utgjør disse lånene ca 14 mrd. Hva regnes som større oppussing? Det er vanskelig å skaffe en fullstendig oversikt over omfanget av husholdningenes oppussing, fordi tallene fra forskjellige kilder spriker avhengig hva man definerer som oppussing. Spørsmålet er hvor vi skal sette grensen for hva som regnes som vanlig oppussing, og hva som må regnes som mer omfattende, som renovering, utbygging m.m. En kilde er Forbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Den viser at husholdningene i 2003 gjennomsnittlig brukte ca 16.000 kroner til vedlikehold og reparasjon av egen bolig. Tar vi utgangspunkt i 2 mill husholdninger, utgjør det til sammen 32 mrd. kroner. Dette beløpet omfatter imidlertid ikke investeringer, som påbygging etc, men dreier seg kun om utskifting og reparasjoner. Sparebankforeningen har tidligere beregnet at det norske folks boligformue utgjør ca 3 000 mrd kroner, og tar vi med fritidsboliger blir beløpet ca 3.500 mrd kroner. Hvis vi forutsetter at ca 1 ½ prosent årlig er slitasje i boligmassen, innebærer det m.a.o. at man totalt må bruke 52,5 mrd årlig bare for å vedlikeholde dagens boligmasse. Svarene i Sparebankforeningens undersøkelse reflekterer trolig både at utgiftene til oppussing har bidratt til å øke kvaliteten på boligen/fritidsboligen samt til vanlige reparasjoner og utbedringer. I en del tilfeller er det en glidende overgang fra konsum til det som omfatter investeringer i egen bolig, som påkostninger av en viss størrelse og reparasjoner, i forbindelse med vannskader, brann osv. På bakgrunn av dette synes det rimelig at samlet omfang av husholdningenes oppussing og modernisering lå på ca 65 mrd i fjor.