40 ekstremværvarsler siste ti år

Siden 1994, da Meteorologisk institutt innførte faste rutiner i forbindelse med ekstremvær, har det vært sendt ut slike varsler 42 ganger. I år har det vært seks, men ett, Jostein, ble trukket tilbake.

Fra og med 1995 fikk varslene navn, og den siste er Loke som mandag kom inn over Vestlandet med ekstreme nedbørsmengder i Nord-Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Loke varsler risiko for høy vannstand på strekningen Obrestad til Måløy, og det varsles om lokale nedbørsmengder opp til mellom 120 og 180 mm i løpet av døgnet. Det er Meteorologisk institutt som setter navn på de ekstreme værsituasjonene i Norge. Navnsettingen foregår etter anvisninger fra Verdens meteorologiorganisasjon. Annethvert varsel har kvinne- og mannsnavn i alfabetisk rekkefølge. Listen over navn som skal benyttes settes opp på forhånd, og den vakthavende meteorolog som utsteder ekstremværvarselet plukker rett og slett neste navn på lista. Fare for liv og verdier Ekstremvarsel sendes ut når værutviklingen en sjelden gang utgjør en fare for liv og verdier. Slike varsler utarbeides etter en egen beredskapsplan. Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er ifølge instituttet sterk vind, store nedbørsmengder, snøskredfare og stormflo. Bare ett uvær de siste årene har vært så geografisk omfattende at alle de tre værvarslingsregionene i Norge (Tromsø, Bergen, Oslo) har deltatt i varslingen. Det var uværet Hårek 10. januar 2005. 14. september i år ble det første gang sendt ut ekstremvarsel for nedbør Kristin i Hordaland og delvis i Sogn og Fjordane. Kystfenomen I Norge er det først og fremst kysten fra Rogaland og nordover til Finnmark som rammes ved ekstremvær. Meteorologisk institutt har et spesielt samfunnsansvar for å varsle det farlige været, slik at offentlige myndigheter tar sine forholdsregler. Slike varsler sendes ut inntil 72 timer i forkant. Når det gjenstår mindre enn 36 timer til været inntreffer, oppdateres ekstremværvarslene hver sjette time. De to hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er de første mottakere av et ekstremværvarsel. Deretter spres varselet videre til Justisdepartementet, Fylkesmannen i de aktuelle fylkene, politimyndigheten, kommunale etater og riksdekkende radio og TV samt NTB.