25 prosent utenlandske arbeidere i bygg og anlegg

1. mai 2004 ble EU-utvidet. Med ett fikk borgere fra ti nye EU-land adgang til å ta arbeid i Norge. Påvirkningen dette har hatt på den norske byggenæringen har vært enorm.

Ifølge en oversikt som er utarbeidet av SSB på vegne av LO er nå hver fjerde arbeider i bygg og anlegg utenlandsk.

På mange måter har næringen gått inn i en helt ny tid i løpet av denne korte perioden. På ti år er vi blitt helt avhengige av den utenlandske arbeidskraften. Det er ikke godt å si hvordan næringen hadde utviklet seg uten en slik påvirkning, og det får vi heller aldri vite. Men det har uten tvil hatt stor innvirkning på hverdagen for de mange tusen som har sitt virke i og rundt næringen.

Mange av oppgavene her hjemme hadde ikke vært mulig å gjennomføre om ikke de mange utenlandske menneskene hadde hatt ønsker om å forlate hjemmene lenger øst og syd i Europa for å ta jobb i Norge. Spørsmålet er om norsk ungdoms oppfattelse av byggenæringen hadde vært annerledes uten arbeidsinnvandringen og effekten dette har gitt.

Det kan tenkes. Rekrutteringen fra norsk ungdom er rekordlav, noe som har vært en tiltakende trend de senere årene.

Aftenposten skriver mandag at blant annet yngre arbeidstakere og ufaglærte arbeidere har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette gjelder ikke bare bygg og anlegg, men flere næringer. Innen renholdsbransjen er utviklingen kommet enda lenger; der er andelen utenlandske arbeidere 64 prosent.

Denne utviklingen er en del av internasjonaliseringen og viser til fulle at det norske næringslivet er blitt en del av Europa, der arbeidere shopper mellom de ulike markedene.

LO peker på at det kan være at den tøffe konkurransen presser ut deler av den norske arbeidskraften og at dette også vil gi dårligere forhold for de ansatte, og at det skal gi et mindre velfungerende arbeidsliv.

Det er i dag ikke så enkelt å si hvordan dette vil påvirke arbeidslivet fremover, men det er ingenting som tilsier en stagnasjon av arbeidsinnvandringen. Taperne vil bli den ufaglærte norske ungdommen, som faller fra i videregående. De vil gå et tøft arbeidsliv i vente.

Dette er selvsagt også noe myndighetene må ta på alvor, og man må se på hvilken retning man ønsker at disse næringene skal ha videre.

I dette arbeidet er det også viktig at virksomhetene som skal ansette arbeidskraft ser på både kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Hva skjer om utviklingen noe frem i tid skulle snu og forholdene gjør at arbeidsinnvandringen skulle gå ned, at det blir behov for arbeidskraft i deres eget hjemland? Om man ikke satser på å bygge opp og beholde kompetansen blant de norske arbeiderne, er det ikke sikkert den blir så lett å hente i et fremtidig marked som man skulle ønske.