Vegdirektør Terje Moe Gustavsen under presentasjonen av Handlingsplanen 2014-2023. (Foto: Trond Joelson)

147 milliarder til riksvegnettet de neste fire årene

De kommende fire årene skal det brukes 147 milliarder kroner på riksvegene. Beløpet skal brukes både til å bygge nye strekninger og til å ta vare på de vegene vi allerede har. 79 av milliardene skal brukes på store vegprosjekter.

104 milliarder kroner blir finansiert over statsbudsjettet, mens 43 milliarder kroner er bompenger, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 legger opp til en sterk økning i Vegvesenets aktivitet. Handlingsprogrammet er statens plan for gjennomføring av NTP. Handlingsprogrammet omfatter 10 450 kilometer riksveger.

I gjennomsnitt regner vi med 26 milliarder kroner over statsbudsjettet i perioden 2014-2017. Budsjettøkningene vil skje gradvis gjennom de kommende fire årene.

Regjeringen har varslet ytterligere satsing i perioden. Den økte satsingen vil komme i tillegg til det som nå framgår av Handlingsprogrammet

- Det er gledelig å kunne presentere vårt Handlingsprogram for riksvegene. Programmet gir rom for at vi kan bygge mer veg samtidig som vi tar fatt på store vedlikeholdsoppgaver på veger, tunneler og bruer, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

- Dette Handlingsprogrammet skal bidra til en reduksjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken, sier Gustavsen.

Noen av virkningene av veginvesteringene:

·107 kilometer ny firefelts veg åpnes for trafikk. ·181 kilometer riksveg får midtrekkverk. ·220 kilometer gang- og sykkelveier bygges, hvorav 47 kilometer inngår i sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder. ·11 kilometer kollektivfelt på riksvegnettet blir ferdigstilt. ·Om lag 310 holdeplasser og 68 knutepunkter langs riksvegene vil bli universelt utformet ·41 nye tiltak vil være på plass før 2018 på turistvegene

·52 skredpunkter skal sikres

Slik fordeler i hovedsak pengene seg i Handlingsprogrammet:

· RIKSVEGPROSJEKTER: 105 MILLIARDER

STORE PROSJEKTER: 79 MILLIARDER

- Vi skal bruke 79 milliarder kroner på store prosjekter på riksvegnettet de neste fire årene, framholder Gustavsen.

De store prosjektene finansieres med 39 milliarder i statlige bevilgninger. Resten vil stort sett være bompenger.

- Vi starter opp 34store vegprosjekter og åpner/viderefører 30 store prosjekter for trafikk i løpet av perioden, sier Gustavsen.

I vedlegget til pressemeldingen finner du oversikt over de store prosjektene.

DRIFT OG VEDLIKEHOLD: 21 MILLIARDER

· DRIFT AV RIKSVEGNETTET: 12, 2 MILLIARDER

Entreprenører drifter vegnettet. Driften omfatter blant annet brøyting, strøing og salting av vegene. Andre oppgaver er å holde skilt i orden, skjøtte grøntområde og vaske og renholde veger og tunneler. Dette koster om lag tre milliarder kroner i året, eller 12,2 milliarder kroner i 2014 – 2017.

Vegvesenet faser inn en ny standard for vinterdrift som blant annet stiller krav om raskere respons ved snøfall. Mer midler vil bli brukt til vegoppmerking, noe som også er bidrag til økt sikkerhet for bilistene.

· VEDLIKEHOLD RIKSVEGNETTET: 8,8 MILLIARDER

Vedlikehold er en høyt prioritert oppgave. Blant annet tiltak i tunneler, bruer og vegdekker.

- Mange av vegene våre er bokstavelig talt nedkjørte. Etterslepet i vedlikehold er betydelig. Med økte midler vil videre forfall stanse i fireårsperioden. Deretter må vi ruste opp nedslitte veger, bruer og tunneler, sier Gustavsen.

Vegvesenet planlegger dessuten å oppgradere 310 bussholdeplasser og 68 knutepunkter i perioden.

- Hele reisekjeder må oppgraderes til universell standard slik at de fungerer godt for alle, sier Gustavsen.

Vegvesenet har satt i gang et internt effektiviseringsprogram som skal frigjøre to milliarder kroner. Disse pengene skal i stor grad overføres til vedlikeholdsbudsjettet.

ØVRIGE RIKSVEGINVESTERINGER: 26 MILLIARDER

Til andre riksveganlegg vil det bli brukt 26 milliarder kroner.

Her har vi listet opp noen utvalgte satsinger:

· BYMILJØAVTALER: 3,1 MILLIARDER Nasjonal transportplan 2014 – 2017 er et gjennombrudd for statens bidrag til kollektivutbygging, samt tilrettelegging for gåing, sykling og universell utforming. I handlingsprogrammet for 2014 - 2017 forutsettes brukt 3,1 milliarder kroner til bymiljøavtaler.

· GÅENDE OG SYKLENDE: 2,4 MILLIARDER

Til bygging av gang- og sykkelveger er det forutsatt benyttet om lag 2,4 milliarder kroner i fireårsperioden. Dette er en betydelig økning i forhold til perioden 2010-2013. I tillegg forutsettes det benyttet midler til dette innenfor bymiljøavtalene. Det bygges også gang- og sykkelveger i forbindelse med store vegprosjekter.

· NASJONALE TURISTVEGER: 600 MILLIONER

Statens vegvesen vil bruke 600 millioner kroner de neste fire årene til nye turistveger. I tillegg kommer 163 millioner i bidrag fra andre aktører.

41 prosjekter fordeler seg på alle de 18 strekningene i Norge som er skiltet som turistveger.

· MILJØTILTAK: 400 MILLIONER

Det vil bli brukt 400 millioner kroner til miljøtiltak blant annet til å skjerme folk som er nabo til en veg ved bygging av støyskjermer og isolering av fasader.

· OPPGRADERING AV TUNNELER Tunnelsikkerhetsforskriften skal være innfridd for eksisterende tunneler i april 2019. Rundt 200 tunneler må dermed oppgraderes.

Tunnelene skal utstyres slik at konsekvensene av kritiske hendelser som kollisjoner og bilbrann blir minst mulig.

I mange tunneler vil derfor belysning og ventilasjon bli forbedret, samtidig som ledelys, videoovervåking, nødnett og radiokommunikasjon installeres.

· TRAFIKKSIKKERHET

- I 2012 var det rundt 840 drepte og hardt skadde. Målet er å redusere tallet til maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024, sier vegdirektør Gustavsen.

Kostnadene for forskjellige trafikksikkerhetstiltak fordeler seg over flere poster.

Møteulykker er skyld i nær halvparten av drepte og hardt skadde på riksvegene mens utforkjøringsulykkene utgjør 29 prosent.

Det vil bli etablert 288 kilometer møtefrie veger i fireårsperioden. Flere veger vil få etablert forsterket midtoppmerking. Oppsetting av rekkverk og utbedringer av sideterreng vil bli gjennomført for å redusere eller begrense skaden ved utforkjøringsulykker.

Økt og mer målrettet kontroll av trafikanter og kjøretøyer vil være viktige virkemidler for å redusere antall drepte og hardt skadde.