– Dette er svært interessant lesning. Det har vært et mangelfullt kunnskapsgrunnlag når det gjelder videregående opplæring, sier Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i BNL. Foto: Moment Studio /BNL

- Viktig grunnlag for bedre kvalitet og gjennomføring i opplæringen

Lied-utvalget har undersøkt hvor godt dagens videregående opplæring forbereder elevene til videre studier og jobb. Flere elever mener at videregående skole er for likt ungdomsskolen og gir for lite rom for fordypning fra starten.

Lied-utvalget leverte nylig et kunnskapsgrunnlag på nærmere 300 sider. Rapporten beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Utvalget stiller flere spørsmål ved struktur og innhold i dagens opplæring, som de vil komme tilbake til i hovedrapporten som legges frem høsten 2019.

– Dette er svært interessant lesning. Det har vært et mangelfullt kunnskapsgrunnlag når det gjelder videregående opplæring, sier Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i BNL til bnl.no.

Utvalget har i all hovedsak sett på videregående opplæring i perioden etter den forrige store reformen, Reform 94, da norske ungdommer fikk retten til videregående opplæring. De har også sett på frafallet som har vært så å si uendret de siste 24 årene og hvor frafallet i yrkesfagene har vært størst hele tiden.

Utvalget stiller blant annet spørsmål ved om organiseringen av videregående skole er fleksibel nok, om det legges godt nok til rette for at elevene er kvalifisert for neste trinn og om det gis rom for faglig fordypning.

– BNL mener utvalget har levert en viktig og grundig rapport med mange relevante problemstillinger som utvalget signaliserer de vil arbeide videre med. Vi har stort behov for fagarbeidere, og det er viktig å se på tiltak som kan bidra til å få flere til å gjennomføre videregående skole og ikke minst at kvaliteten i opplæringen er god. BNL vil lese rapporten med stor interesse og vil deretter levere innspill til utvalget, sier Leegaard videre.

Noen av funnene i rapporten:

For lite fleksibilitet

Flere elever på studiespesialiserende linjer mener at videregående skole er for likt ungdomsskolen, og at det blir en forlengelse av ungdomsskolen uten rom for faglig fordypning. Lied-utvalget har fått innspill fra elever om at dette kan svekke motivasjonen. I tillegg diskuterer utvalget om det er en svakhet at obligatorisk engelsk avsluttes allerede etter første året på videregående.

Økte krav til kompetanse

Videregående opplæringen har ikke gjennomgått vesentlige endringer etter innføringen av Reform -94, med unntak av innsats rettet særlig mot frafall og regjeringens pågående satsing på yrkesfagene.

Mangler bare ett eller to fag

Delrapporten ser også på hva som kjennetegner elevene som ikke fullfører opplæringen. Den viser blant annet at mange elever som kategoriseres som "ikke fullført" gjerne bare manglet ett eller to fag. Videre viser utvalget at nesten 30 prosent av elevene som begynner på yrkesfag, faktisk ender opp med studiefaglig kompetanse.

Fakta om Liedutvalget:
Oppnevnt 1. september 2017. Leder: Ragnhild Lied.

Utvalget skal levere sin hovedinnstilling siste halvår av 2019. De skal foreslå og vurdere ulike modeller for videregående opplæring. Dette innebærer innretningen på studiespesialiserende og andre studieforberedende utdanningsprogram, hovedmodellen og ansvarsforholdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, overganger mellom yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram, herunder påbygg til generell studiekompetanse.

Les mer om rapporten her