Vennesla kirke

DCIM\100MEDIA\DJI_0907.JPGF.v. Byggherrens prosjektleder Arvid Fredriksen i Prosjektgruppen, prosjekt-leder Gudmund Fosby i HSH og Gudmund Sagen, leder av byggekomiteen for utbyggingen av den nye kirken.DCIM\100MEDIA\DJI_0902.JPGDCIM\100MEDIA\DJI_0903.JPGDCIM\100MEDIA\DJI_0925.JPG
HSHlogo

HSHlogo

LinkArkitektur

LinkArkitektur

Prosjektgruppen

Prosjektgruppen

AgderIndustri

AgderIndustri

AgderVentilasjon

AgderVentilasjon

ElektroXperten

ElektroXperten

Malisør

Malisør

FSMur

FSMur

GHV

GHV

I Vennesla har de ventet på en ny kirke i mange år. I uke 13 kunne de ta i bruk den nye kirka, som også er blitt noe langt mer enn et kirkebygg.

Fakta

Sted: Vennesla

Prosjekttype: Kirkebygg

Størrelse: 2.300 kvadratmeter

Byggherre: Vennesla kirkelige fellesråd

Byggherrens prosjektleder: Arvid Fredriksen/Prosjektgruppen

Kostnadsramme: 76 millioner kroner, eksklusive merverdi-avgift

Totalentreprenør: HSH Entreprenør

Kontraktsverdi: 45,7 millioner kroner, eksklusive merverdiavgift

Arkitekter/landskapsarkitekter: LINK arkitektur

Rådgivere: RIB, RIBr, RIUVA, RIGeo, RIAku, RIByFy, BIM: Cowi l RIE: ElektroXperten l RIVvent: Agder ventilasjon l RIVrør: Holbæk Rør

Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeid: Holbæk Anlegg l Rørlegger: Holbæk Rør l Ventilasjon: Agder Ventilasjon l Elektro: ElektroXperten l Flisarbeider: FS Mur l Taktekking: IcopalTak l Maling og belegg: Mal i Sør l Stålarbeider: Agder Industri og Hydraulikk l Blikkenslager: Ulstein Blikk l Himlinger, innvendige vegger og foldevegger: GHV l Leverandør tegl: Wienerberger

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Gjennom flere tiår har man jobbet for å erstatte den eksisterende kirken med et nytt kirkebygg i Vennesla. Den gamle kirken, som ble bygget på 1800-tallet, vil fortsatt fylle en funksjon for tettstedet like utenfor Kristiansand, men kunne ikke lenger møte behovene for innbyggerne i kommunen. Den er altfor liten og har begrensede muligheter. Nå står den nye kirken i Vennesla klar til bruk, øverst i Kirkebakken i kort avstand fra gamlekirken. Og det er ikke rart innbyggerne har ventet på å ta i bruk det nye bygget, som er blitt et signalbygg som vil bli kjent langt utenfor kommunens grenser. Og bygget rommer også langt flere funksjoner enn å være et bygg for kirkens faste brukere. Man har et mål om at det nye bygget skal bli tettstedets nye samlingspunkt, ikke minst for ungdommen.

Langvarig arbeid

Det er resultatet av et langvarig arbeid fra sentrale aktører i området som nå har skapt bygget man kan vise til. Det er et arbeid som strekker seg langt tilbake i tid, og det er lagt ned utallige timer for å komme dit man er i dag, ikke minst fra Vennesla kirkelige fellesråd, som står som byggherre for utbyggingen.

Gudmund Sagen, leder av byggekomiteen for utbyggingen av den nye kirken, er en av de som har jobbet mye med dette prosjektet gjennom flere år. Han er meget fornøyd og stolt over resultatet man har fått i stand.

– Dette er et kirkebygg for fremtiden, og er også et samfunnshus i tillegg. Kirken er tilpasset en moderne verden, der 40 prosent av arealet er tiltenkt områder for barn og ungdom, sier Sagen.

Han har stått sentralt i gruppen som begynte å se på prosjektet tilbake i 2011.

– Vi har gjennom mange år ønsket en ny kirke, men i 2011 begynte et mer konkret arbeid for hvordan vi skulle få dette til. De første årene skjedde dette uformelt, men i 2015 kom det inn en ny kirkeverge og arbeidet ble formalisert. Det ble etablert en ressursgruppe som fikk et mandat for å jobbe videre med planene, både med tanke på hvor bygget skulle lokaliseres og finansieringen av utbyggingen, forteller Sagen. Han tok dermed med seg disse tankene til ordføreren i Vennesla og la frem ønsket og planene om å bygge en ny kirke.

– Ordføreren så behovet, men vi understreket at dette var en jobb vi i kirkerådet ville utføre selv, blant annet for å sikre at planene kunne settes ut i live i en tid med omfattende reguleringsarbeid i denne delen av kommunen. Opprinnelig var det bestemt at kirken skulle plasseres et annet sted i bygda, ved et mye brukt menighetshus. Men dette var ikke ideelt. Vi ville ha en mer sentrums-nær tomt, og hadde sett oss ut et areal like ved den eksisterende kirken, på tomten til prosteboligen. Dermed ble det satt ned en ressursgruppe som skulle se på en slik løsning, og dette fikk vi på plass ved at kommunen trengte en tomt til en ny barnehage, og det fikk de ved å kjøpe ut menighetshuset fellesrådet satt på, noe som ga oss 16 millioner i egenkapital. Vi fikk deretter gjennom at kirken kunne bygges på tomten til prosteboligen. Kommunen bevilget så 60 millioner kroner, eksklusive merverdi, til utbyggingen av den nye kirken. Dermed hadde vi finansieringen på plass til å bygge en ny kirke på 1.500 kvadratmeter, som var en størrelse vi hadde kommet frem til gjennom et omfattende behovsarbeid. I tillegg var det kommet inn en del midler gjennom ulike innsamlinger, som kunne brukes til komplettering av utstyr, spesielt innenfor barn- og ungdomssatsingen i bygget, i tillegg til utsmykking og møblering, utdyper Sagen.

Åpen arkitektkonkurranse

Dermed ble det satt i gang en åpen arkitektkonkurranse i regi av NAL, og det kom inn en rekke forslag, med det var LINK arkitektur i Stavanger som overbeviste juryen med sitt forslag og stakk av med seieren. Det ble tidlig bestemt at utbyggingen skulle skje i en totalentreprise, og i konkurranse med sju aktører var det HSH Entreprenør, med base i Kristiansand, som stakk av med seieren.

– I denne avtalen lå det også en opsjon om å utvide utbyggingen med en kjeller under deler av bygget. Denne muligheten ønsket vi å utnytte, og kirken ble dermed til slutt på 2.300 kvadratmeter. Kjelleretasjen skal benyttes til en barne- og ungdomssatsing, og rommer blant annet en stor aktivitetshall, i tillegg til tekniske rom. Ved at vi flyttet teknisk rom til kjelleren frigjorde dette også et større areal i andre etasje som vi kan bruke som godt samlingssted, sier Sagen.

Avtalen til HSH Entreprenør endte med denne opsjonen på 45,7 millioner kroner, eksklusive merverdiavgift. Totalbudsjettet for hele prosjektet, som også omfatter et større utomhusarbeid som skjer i regi av Landskapsentreprenøren, og alt av interiør, er på 76 millioner kroner, eksklusive merverdiavgift.

– Og dette er et budsjett vi skal klare å holde. Vi har hatt et meget godt og fruktbart samarbeid med HSH, som har gjort en helt fantastisk jobb med utbyggingen. De har levert en kvalitet i dette bygget som er enestående, både utvending og innvending. De har vanvittig flinke folk, og vi har ikke hatt noe å pirke på. Det forteller også litt om hele prosessen vi har gått gjennom. Alt er løst i minnelighet, sier en fornøyd Sagen.

God planlegging

Gudmund Fosby har vært HSHs prosjektleder i utbyggingen av kirkebygget. Også han skryter av prosessen de har vært gjennom.

– Det har vært et meget spennende prosjekt med et veldig godt samarbeid mellom partene på alle måter, sier Fosby.

Både Fosby og Sagen mener mye av årsaken kan tilskrives en omfattende prosess i forkant av byggestart.

– Vi har lagt ned store ressurser i forprosjektet, slik at vi fikk det vi ville ha, og det har vært veldig lite endringer i etterkant av dette. Vi fikk på plass Arvid Fredriksen fra Prosjektgruppen som prosjektleder på vegne av byggherren og vi har jobbet sammen med åtte ulike brukergrupper gjennom prosessen. Sammen med HSH har vi klart å styre dette i land på en god måte, og resultatet som står her i dag er veldig likt det som først ble beskrevet, mener Sagen.

Totalentreprisen ble signert sommeren 2020, og grunnarbeidene startet i februar 2021.

– Vi har gjennomført en god del av arbeidene i egenregi, men vi har også benyttet oss av underentreprenører og samarbeidspartnere, som blant annet GHV på innvendige arbeider, sier Fosby.

De støtte ikke på noen overraskelser i grunnen, og kjelleren er utført med vanntett plasstøpt betong. Det samme er heis- og trappesjakt. Selve bygget har en bæring av stål, og klimaskallet er utført i trekonstruksjoner, med en ytterfasade i tegl.

– Opprinnelig var det planlagt en fasade og tak i sponfliser, men man landet etter en helhetsvurdering, ikke minst med tanke på vedlikehold, på en teglsteinløsning, sier Arvid Fredriksen. Partene er meget tilfreds med uttrykket dette gav kirken. Dette spesielle uttrykket er gjennomført med teglstein fra Wienerberger, som skal være spesialutviklet til utbyggingen.

Komplisert stålarbeid

– Den største utfordringen i prosjektet, foruten håndteringen av koronapandemien, har uten tvil vært produksjonen og monteringen av stålkonstruksjonen til tårnet og kirkesalen. Dette var et komplisert arbeid som krevde stort nøyaktighet, men vi kom i mål på en god måte, sier Fosby.

Innvending er bygget i stor del kledd med eikepanel, og noen steder er det eksponert betong.

– I kirketorget og menighetssalen har vi vi også kostet på oss en nanoperforering, som er et helt nytt system for støydemping. Dette kostet en god del ekstra, men det fungerer meget godt. Du merker det med det samme du går inn i rommet, sier Sagen.

På gulvene er det de fleste steder terrassofliser, mens det i noen områder er benyttet belegg, samt teppefliser i kontordelen.

Til oppvarming et det boret fire brønner som forsyner bygget med grunnvarme, og bygget fyller kravene til energiklasse A.

Innholdsrikt bygg

Kirken inneholder en rekke funksjoner, som foruten selve kirkerommet, blant annet omfatter et inngangsparti, eller et kirketorg, som er utformet som en egen kafé, med et tilstøtende innholdsrikt kjøkken. Dette skal være åpnet på dagtid for alle som ønsker å komme innom. Det er også etablert et eget stillerom, med en egen inngang på utsiden. Her kan alle som ønsker å søke stillheten sette seg ned for å tenke eller bare slappe av. Dette rommet er åpent på dag- og kveldstid.

I første etasje er det også en barn- og ungdomsavdeling, og i andre etasje er det kontorplasser for ansatte tilknyttet kirken, i tillegg til flere møterom og en større samlingslokale. I kjelleren er det laget et eget sted for ungdommen, og det er bygd en stor sal tiltenkt ballspill, men som også kan brukes som diskotek, med moderne lys- og lydanlegg. Her er det også toaletter og tekniske rom.

Kirken kan med alle plasser i bruk romme over 600 mennesker, noe som er en stor utvidelse fra kapasiteten i den gamle kirken fra 1829. Man kan også bruke foldevegger til å dele opp de store salene til mindre arealer.

Det er også investert i mye moderne teknisk utstyr i kirken.

– Vi har ikke ønsket å spare på noe innen dette feltet, og har topp moderne løsninger, sier Sagen. Kirkeorgelet er digitalt, og skal være det største digitale orgelet i hele Skandinavia.

Nytt og gammelt

Byggekomiteen ønsket også å ta vare på litt av kirkehistorien i bygda i den nye kirken. Dette har de gjort på flere måter. Blant annet er flere bjelker fra en gammel kirke i bygda, som ble bygget på 1600-tallet som i sin tid ble revet, tatt i bruk på ny.

– De gamle bjelkene forvant etter rivningen av kirken ulike steder rundt om i området, og de vi har brukt i det nye kirkebygget havnet til slutt på en gård i Vennesla. Etter hvert er disse blitt tatt vare på i kirken som inntil nå har vært benyttet, og bjelkene ble i forkant av utbyggingen av den nye kirken oppdaget og vi ønsket å benytte disse, som er datert fra 1500-tallet, i det nye kirkebygget. Etter et omfattende samarbeid med Riksantikvaren fikk vi lov til dette, og de ligger nå utstilt ved alteret. De ligger under glass, og er godt synlige for alle som besøker kirken. I tillegg er noen bjelker også benyttet som utsmykking på veggen i stillerommet, forteller Sagen. Det er i det hele benyttet store ressurser på utsmykking og kunst i den nye kriken, og dette arbeidet er gjennomført av kunstneren Tor Lindrupsen, som også har stått bak utførelsen av den store altertavlen.

De har også tatt i bruk den gamle kirkeklokka fra menighetshuset i den nye kirken, og på toppen av kirketårnet rager nå korset som tidligere var montert på veggen på menighetshuset i Vennesla.

– Dette var i sin tid en gave fra Hydro Vigeland Brug i 1966, og er i helstøpt aluminium, og dette passer meget fint på toppen av spiret, mener Sagen.

I uke 13 var det en stor markering av åpningen av den nye kirken, og bygget ble vigslet av biskop Stein Reinertsen søndag 3. april.