Prosjektleder Fredrik Barth forteller om utfordrende tider for byplanleggerne i Bergen. ─ Vi må starte helhetlig planlegging nå, sier han (foto: Trond Joelson).

Vekstbonanza i Bergen utfordrer byplanleggerne

Prosjektleder Fredrik Barth fra Asplan Viak opplever en utfordrende byplanlegging for Bergensregionen i møtet med med en kraftig befolkningsvekst. – Fortsetter vi etter dagens system, vil det kollapse, sier han.

─ Prognosene sier at befolkningstallet i Bergensregionen vil øke med 160.000 innbyggere mot 2030-40. Det skaper store utfordringer med hvordan kommunene skal planlegge for å bosette alle disse menneskene, sier han.

Byplanleggeren er opptatt av det må være bærekraft i by- og stedsutviklingen for de hurtigvoksende tettstedssentrene rundt Bergen, men forteller at det er vanskelig å se at bærekraften spiller inn i planleggingen i Bergensregionen i det daglige.

Fra tettsted til bysentre

Prognosene sier at enkelte av tettstedssenterne vil utvikle seg til rene bysentre. Os har i dag 18.500 innbyggere og det tallet kan i løpet av noen tiår øke med ytterligere 31.500 innbygger ifølge prognosene. Flere av de andre tettstedsentrene som Lindås og Fjell kommune vil også få en voldsom befolkningsvekst, mens Arna, som er kommunen i Bergensregionen med mest plass ikke har vokst siden 1970 og heller ikke forventes å få ytterligere vekst framover.

Hvor skal 160.000 nye bergensere bosette seg?

─ Hvor skal 160.000 nye bergensere bosette seg når Bergen kommune sier man i henhold til kommunens planer kan bosette 17.500. Det er det store spørsmålet vi byplanlegger i Bergen spør oss om. Planleggingen må starte nå, hvis vi fortetter i regionen etter dagens system kommer det til å kollapse, sier han.

─ Hvordan skal man løse denne utfordringen?

─ Vi kan ikke bosette 160.000 på et jorde på Arna, det betyr at det vil være 160.000 som hver dag vil reise til Bergen for i det hele tatt å oppleve noe. Utfordringen for Bergensregionen er at hver enkelt bydel må kunne tilby det som trengs for at du ønsker å bli der og ikke reise inn til Bergen. Hovedutfordringen når det kommer til bærekraftig utvikling er ikke rushtidsavgift og bompenger somer en krisehåndtering av et problem som finnes, men det er rett og slett å  jobbe med behovet for transporten i stedet for form. Ambisjonen er å skape en befolkning som ikke har lyst og trenger å bruke bilen, sier han til Byggeindustrien.

─ Nøkkelen er helhetlig samordning

For å oppnå denne ambisjonen mener han det er helt avgjørende hvilke faktorer som legges ned i sosiale tiltak, infrastruktur, kulturtilbud og skoler.

─ Dette er tiltak som eiendomsutviklerne ikke tjener like mye penger på. Og argumentet at dette er tilbud du finner i Bergen likevel, er ikke godt nok i et helhetlig regionsperspektiv, poengterer han.

Hans erfaring er at de ulike kommunene hver for seg er opptatt av litt snevrere ting enn hele bildet. Han hevder det er et haltende samarbeidsklima mellom Bergen og dets omland.

─ Nøkkelen er en helhetlig samordning mellom kommunene i Bergensregionen, sier han.