Veidekke må skrive ned Fellesprosjektet

Veidekke måtte ta nedskrivninger på 60 millioner kroner på Fellesprosjektet E6 – Dovrebanen i andre kvartal.

Veidekke har en av tre parseller på det Fellesprosjektet E6 – Dovrebanen i joint venture med den tyske entreprenørgiganten Hochtief, og Strandlykkja-Brøhaug hadde opprinnelig en kontraktsverdi på 1,6 milliarder kroner. Veidekke har 60 prosent av samarbeidet fordelt likt mellom den norske og svenske entreprenørdelen.

Tvister

Veidekke-sjef Arne Giske la frem gode tall for årets andre kvartal til tross for en smell på Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen.

I kvartalsrapporten skriver de at nedskrivningene skjer som en følge av; «tvister med kunde knyttet til tilleggs- og endringsarbeider og kostnadsoverskridelser i prosjektet».

– Fellesprosjektet har vært et komplisert prosjekt. Det har vært krevende å bygge ny vei og jernbane mens det har vært full trafikk på begge, sier konsernsjef Arne Giske i Veidekke.

– En nedskriving på 60 millioner kroner utgjør en margin på minus fem prosent på det prosjektet, og det burde vært ti prosent andre vei, legger han til.

Det har vært det Veidekke beskriver som et avvik på tegninger og virkelighet, men Giske erkjenner at dette kan være en del av entreprenørhverdagen. Samtidig understreker han at prosjektet verken har dempet lysten på store prosjekt eller videre samarbeid med Hochtief.

Godt Hochtief-samarbeid

– Det er ikke samarbeidet med Hochtief som har vært problemet. Vi satt inn en ny prosjektledelse med en svenske fra Hochtief som øverste leder for et års tid siden, og det har fungert bra. De har tatt seg av den delen av jobben som har bestått av fullstøping av tunneler, en metode de har mye større kompetanse på enn oss, sier Giske.

Han forteller at det ikke mangler på forespørsler fra utenlandske entreprenører om samarbeid, men at de har funnet veldig godt ut av det med Hochtief.

Ordrebøkene økte med tre prosent i kvartalet. Derimot har det vært lite tilfang av store anleggsprosjekt i perioden.

Det har vært mye stang ut, og få prosent som har skilt i mange konkurranser. Eller at det har vært en som har tatt jobben mye billigere. Dessuten har vi skjerpet kravene til risikovurdering, hvordan vi skal organisere og marginkrav. Vi har ennå ikke tapt så mye penger på de jobbene vi ikke fått, smiler Giske, og skyter inn at de har fått samferdselsjobber til en verdi av rundt 400 millioner kroner etter kvartalets slutt.

Dansk løft

På tross av nedskrivningene leverer både entreprenørdelen av selskapet solide resultater med en fremgang fra 86,7 til 115,9 millioner kroner før skatt sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Positivt må det også være at den danske entreprenørdelen Hoffmann økte overskuddet i kvartalet fra 10,8 til 21,6 millioner før skatt – en margin på solide 4,8 prosent. Sterkt fra en enhet som tidligere har slitt og i et dansk byggemarked som har hatt store problemer de siste årene.

– Entreprenørvirksomheten i Danmark har blitt en stjernevirksomhet. Vi lykkes godt og har en sterk grad av selektivitet. Vi jobber nå kun mot privatkunder med forhandlede kontrakter, sier Giske, som understreker at virksomheten er en relativt liten del av konsernet.

Ellers er industri-delen av Veidekke den delen som målt i kroner som bidrar mest på bunnlinjen. Et resultat på 81,8 millioner kroner før skatt og en margin på 7,4 prosent er sterkt, og Giske forteller at de foruten asfalt, pukk og grus har stor tro på drift og vedlikehold av veinettet fremover.

Tror på boligmarkedet

Både for bygge- og eiendomsvirksomheten er Veidekke optimister og tror på fortsatt vekst.

– Det er fortsatt god vekst i våre markeder. Den er lavere i Norge enn i Danmark og Sverige, men på et høyt nivå. Det svenske boligmarked har hatt en vekst på nær 30 prosent siden i fjor. Gode utsikter gjør at folk søker til boligvisningene. Det er sterkt i Stockholm, og godt i de to andre markeden våre i Sverige. I Norge har det stabilisert seg, men vi tror at bedringen i bruktmarkedet gradvis vil trekke med seg nybolig, forteller Veidekke-sjefen.

Giske forteller at konsernet har en jobb å gjøre for å styrke tomtebanken i Oslo-området, men at de hele tiden må stole på egne vurderinger og ikke kjøpe for dyrt. Veidekke har spesielt blinket seg ut industritomter sentralt på Oslo Øst som potensielt gode investeringsområder for boligprosjekt.