Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen. Foto: Knut Opeide / Statens vegvesen

Vegvesenets utbyggingsdirektør: - Har ikke snakket ned Nye Veier

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen mener han slett ikke har snakket ned veiselskapet Nye Veier i en serie kommentarer denne sommeren.

«Hvorfor bruker du sommeren til å snakke ned Nye veier, Kjell Inge Davik?», spør Nye Veiers direktør for planlegging og drift, Finn Aasmund Hobbesland, i en kommentar i avisen Hadeland denne uken.

Utgangspunktet for spørsmålet er kommentaren «Halve historien om rv. 4 og knapt nok det» av utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.

Her fortsetter Davik en debatt i avisen Hadeland rundt riksvei 4. Fylkestinget i Viken mener Nye Veier bør ta over ansvaret for å planlegge og bygge ferdig riksvei 4 fra Oslo til Gjøvik. Davik er ikke enig i hvordan Vegvesenet fremstilles i denne argumentasjonen.

«Det er flere årsaker til at riksveg 4 ender midt på et jorde i Lunner kommune. Et lunkent Vegvesen er ikke en av forklaringene», skriver Davik i en melding på vegvesen.no.

Behov for å fortelle Vegvesenets historie

I sin kommentar i avisen fremholder Davik at Statens vegvesen er riktig organisasjon for å bygge ut riksveien, og skriver at «Nye veier har vært svært flinke til å bygge eget omdømme som en effektiv planlegger og utbygger av nye veger. Så mange vegstrekninger har veiselskapet ikke fått bygd ennå, og planleggingen har i all hovedsak Statens vegvesen stått for.»

Dette har fått Finn Aasmund Hobbesland i Nye Veier til å spørre Davik om hvorfor han snakker ned veiselskapet i pressen.

‒ Jeg tror ikke jeg har snakket ned Nye Veier i det hele tatt, sier Davik til Byggeinustrien.

‒ Fra etableringen av Nye Veier i 2016 har jeg både som regionvegsjef i sør og nå som utbyggingsdirektør hevdet at denne konkurransen er sunn for begge parter. Og igjennom de resultatene vi kan vise til, så er Statens vegvesen svært effektive. Det er derfor viktig at dette kommer fram i en samfunnsdebatt som fort kan bli polarisert og historieløs. Per dags dato har vi ikke like rammebetingelser, men regjeringen legger opp til større likhet i sitt arbeid med NTP 2022-2033. Vi opplever at vi ikke kommer nok til ordet med tanke på historikken i disse prosjektene. Vi er opptatte av realiteter, og vi har et behov for å fortelle vår historie. De prosjektene som Statens vegvesen åpner nå, er de raskeste bygde og billigste veiprosjektene i Norge, sier han.

Nye Veier utfordrer

Davik understreker at han har et godt forhold til Nye Veier, og at sunn konkurranse mellom de to veibyggerne er en god ting for begge organisasjonene.

‒ Vi møtes ofte, og vi har de samme utfordringene, sier han.

Samtidig står utbyggingsdirektøren for aviskommentaren sin.

‒ Det er også fakta. Man må se helheten i prosjektene. Det er overhodet ikke nedsnakking, og det er overhodet ingen konflikt mellom Statens vegvesen og Nye Veier her. Jeg tror denne debatten kommer av at man historisk sett har prioritert mindre veistrekninger politisk. I ny NTP har regjeringen slått fast at det er lange strekninger og de mest samfunnsnyttige strekningene som skal bygges først, som Gjøvik‒Mjøsbrua. Hensikten med Nye veier var å utfordre Statens vegvesen, og det er åpenbart at regjeringen har sett at dette fungerer når vi ser prioriteringene i NTP. Vi er opptatte av at resultatene våre er svært gode, ikke av å snakke ned Nye veier, sier Davik.