Vegvesenet har kuttet i bruken av ugressmidler på riksveiene

I stedet for plantevernmidler bruker Statens vegvesens driftsentreprenører nå i større grad kokende vann for å få bort uønsket vegetasjon fra steindekker i rundkjøringer, under rekkverk og så videre.

– Det er en veldig positiv utvikling. Vi tar bedre vare på naturmangfoldet og pollinatorer som humler og bier langs veiene våre, sier miljøansvarlig Hanne Mørch i Statens vegvesen i en pressemelding.

Fra 2015 til 2020 har bruken av plantevernmidler i driften av riksveiene gått ned cirka 85 prosent.

– Vi har registrert artsrike veikanter i driftskontraktene våre og gjør tiltak for å bevare dem. Vi har fokus på ivaretakelse av naturmangfold, humler og veikantvegetasjon gjennom rett skjøtsel, som kantklipp til rett tid og på rett måte, sier Mørch.

Plantevernforskriften har satt flere krav om informasjon og merking av strekninger hvor man bruker plantevernmidler.

– Det er ikke lov til å bruke plantevernmidler nærmere enn tre meter til vann og 50 meter til drikkevannskilder. Man skal alltid vurdere andre metoder, før man bruker planevernmidler. Det vil fortsatt være behov for et begrenset forbruk av plantevernmidler, blant annet til bekjempelse av noen fremmede skadelige arter, som enn så lenge best bekjempes med glyfosat, skriver Vegvesenet.

Statens vegvesen er Norges største hageeier med veikantene til riksveiene, og har et ansvar for å hindre spredning av fremmede skadelige arter.

– Vi har også et ansvar for å bidra til bekjempelse av forekomster av blant annet tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, kjempeslirekne, hagelupin og kjempespringfrø. Disse utgjør en risiko for sårbar natur, sier Mørch.

Statens vegvesens nedgang i bruk av plantevernmidler blir også lagt merke til av andre.

– Vi synes det er veldig gledelig at Statens vegvesen har kuttet så mye i bruken av plantevernmidler. Midler som glyfosat er påvist i grunnvann, kan ha relativt lang nedbrytningstid og går utover dyreliv og planteliv, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

– Det viser at det er mulig å skifte kurs, men at det må regelendringer til og kunnskap om biologisk mangfold, sier Håpnes.