Vardheia ungdomsskole

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

I seg selv er det nokså uvanlig at to nabokommuner bygger en felles skole. Vardheia er en kombinasjon av ungdomsskole, idrettshall og turnhall, det er heller ikke helt standard. Bygget er fint utformet og utført, fra helheten til de minste detaljene.

Jærentreprenørs prosjektleder, Espen Woldstad, viser Byggeindustriens utsendte bygget. Da kontrakten ble inngått var Vardheia ungdomsskole i kontraktsum det største prosjektet totalentreprenøren har hatt. Tilbudene ble evaluert etter fire kriterier der pris ble vektet 50 prosent, løsning 30 prosent og energi og miljøløsninger 20 prosent. Jærentreprenør vant på beste løsning og kontrakten er cirka 278 millioner kroner, inkludert merverdiavgift.

Arbeidet er gjennomført på oppdrag av og i godt samarbeid med Time kommune. Skolen er bygget for 450 elever og cirka 50 ansatte, har full idrettshall med tribune og turnhall i forlengelsen. I bygget er det også rom med buldrevegg, et styrketreningsrom og storhusholdningskjøkken med kantineservering. Overleveringen var i april, noe som skal gi skolen god tid til innredning og ferdigstilling før skolestart i august.

Læringsarena for alle

Bygget har tre tekniske rom, ett er bygget for å romme opp til 15 elever om gangen. Vardheia ungdomsskole er bygget for fremtidsrettet læring. Her er det sørget for at selve skolebygget skal benyttes i det som kalles arbeidslivsfag. Det tekniske rommet, som også skal brukes til undervisning, er romslig, tilrettelagt med tydelig merking av navn/funksjon på aktuelle enheter og får storskjerm hvor elevene kan se ulike tekniske prosesser i sanntid.

Bak skolens kantinekjøkken er undervisningsrommene for husstellfag. Meningen er at også kantinekjøkkenet skal benyttes i arbeidslivsfag. Slik legger kommunene til rette for at utdanning i praktisk retning kan starte allerede på ungdomstrinnet.

God utforming og kvaliteter

– Jeg har alltid hatt lyst til å bygge teknisk rom tidlig i prosessen. Anleggslederen og jeg har sammen om lag 60 års erfaring. Vi har hatt et felles mål om å ferdigstille skolen uten stress. En av flere suksessfaktorer er avgjort at en får ferdig de tekniske rommene tidlig, forklarer prosjektleder Espen Woldstad.

Ovenfra ser skolen ut som en Z. Tomten er stor nok til at bygget kunne vært formet nesten som hva som helst. Men fremfor ensformighet og repetisjon, har arkitekten skapt variasjon både inne og ute.

Idrettshallen ligger i en ende, formet som en egen, tydelig seksjon. Den er forbundet med det øvrige undervisningsarealet med en gangbro i andre etasje, samt et mellombygg i første etasje. Bygget med de fleste undervisningsrommene er i motsatt side. Mellom disse ligger inngangspartiet, resepsjonen, kantinen og skolens romslige foaje, som også er et amfi, hjerterommet, med scene og rikelig takhøyde.

Værelset er utført i vedlikeholdsvennlige og sterke materialer, med blant annet heltre spiler og slipt betonggulv. Selve amfiet består av prefabrikkerte betong- elementer, føyet sammen med fuger, og belagt med parkett i overkant.

Suksesskriterier

Også trappene ved amfiet er prefabrikkert betongelement, vinklet slik at begge vender gradvis innover. Dette krever detaljløsning av hvert trinn. Etter montasje ble den kledd med parkett, og nå utgjør de forseggjorte bruksmøbler. Så forteller da også prosjektlederen at fagmannen som produserte trappene hos Block Berge Bygg, besøkte skolen for å se resultatet da de var ferdige. For dette hadde han aldri vært med på før.

– Du snakket om at å ferdigstille teknisk rom tidlig var ett av flere suksesskriterier. Hva er de andre?

– Vi sørget for at alle aktørene fikk en god opplevelse her. Folk som har det godt, strekker seg for å yte enda noen hakk ekstra. Det handler om å snakke sammen, ha en åpen dør, kaffe og twist klart på bordet. Å behandle folk med respekt høres banalt ut, men er vesentlig. Vi opplevde hvordan fagfolk ble overrasket når de kom hit. Folk som har arbeidet over 20 år i bransjen, har sagt at dette er det beste prosjektet de har vært på, svarer han.

Hvilke andre suksesskriterier ser du?

– God planlegging og en god byggherre. Time, som har kjørt prosessen for byggherrene Time og Klepp kommuner, har gjort en kjempeinnsats. Fremfor å leie inn konsulenter som skulle springe her, har de gitt ansvaret til kommunalt ansatte. Vi har forholdt oss til en prosjektleder, med rik erfaring, gjennom det hele. Det har forenklet prosessen og hevet kvaliteten beskriver Jærentreprenørs prosjektansvarlige.

Solid forarbeid

Før kontraktstildelingen ble det gjennomført en samspillsfase, som ikke bygget på en ferdig tegnet skole, men et skissert utgangspunkt. Tilbyderne diskuterte konseptet med byggherren. Jærentreprenør utformet et konsept som ble priset og presentert, og videre bearbeidet etter endringsinnspill fra byggherren. Etter at Jærentreprenør fikk oppdraget, ble det gjennomført en ny samspillsrunde, der totalentreprenøren hadde med seg andre aktører. Å gjennomføre møter og bearbeide prosjektet på denne måten gjør at mange kan få bruke erfaringer de har samlet gjennom mange år inn i prosjektet.

– En byggherre kan ødelegge en prosess, en byggherre kan også bidra til å skape en suksess. Jeg har opplevd begge deler. Her har byggherren virkelig bidratt konstruktivt og målrettet, beskriver Woldstad.

Gode prosesser

Breeam-sertifisering ligger til grunn for bygget. Det stiller ikke bare egne krav til materialbruk, overflater, kvaliteter og måten en bygger på, men også til dokumentasjonen. Totalentreprenøren har hatt to personer på fulltid til å lede prosjektet, samt en assisterende prosjektleder.

Ikke bare formelle krav påvirker prosjekt og det endelige resultatet, også personlige egenskaper har stor betydning.

– For vår del legger vi også inn innsats i det med å behandle folk på skikkelig vis. Målet er å få til en arbeidsplass som er trivelig for alle hele veien, forklarer Jærentreprenørs prosjektleder.

Direktefundamentert

Skolen er reist på et tidligere jorde, som forlengelse av et byggefelt. Bygget er direktefundamentert på gode morenemasser. Gulvene er støpt, og det er samme fundamentering i hele bygget. Opprinnelig plan var flisebelagt gulv i alle felles- areal. Undervegs ble dette endret til slipt betonggulv i alle felles-
areal. I klasse- og grupperommene er det gulvbelegg, mens gulvene i trappen og scenen i hjerterommet er oppgradert med parkett. Innvendige vegger er delvis gipsvegger, delvis lakkert bjørkefiner. I hjerterommet er heltre spiler benyttet som pynt og funksjonell avgrensing. Før overlevering sørget Jærentreprenør for at en erfaren lydkonsulent beregnet romklangen i alle klasserommene, og for lydabsorberende plater ut fra behov.

Folk først

Skolen har vannbåren varme i alle gulv, til sammen 18 kilometer rør. Varmen hentes fra energibrønner.

De siste årene har jærkommunene lagt ned innsats for å etablere gode overvannsløsninger.

Blant kravene til prosjektet er at det ikke skal ledes mer overvann inn på det kommunale nettet enn tidligere, da nedbøren falt på dyrket mark. For skolens del skal nedbør fordrøyes og infiltreres på tomten, i en kombinasjon av åpne og lukkede løsninger. Her er blant annet et nedgravd fordrøyningsmagasin på 20 kubikkmeter, og et åpent areal som skal ivareta en 200 års flom. Regnbed av ulike størrelser, og åpne gresskledde grøfter, gir vegetasjon og liv, samtidig som de er en del av skolens overvannsløsning.