Les Byggeindustrien digitalt
Han har ledet forskningsprosjektet TIGHT, som gjennom fire år har studert berginjeksjon i tunnelanlegg i Norge og andre land, og sett spesielt på materialbruk og injeksjonstrykk.
Resultatene presenteres i en ny rapport.
Grøv peker på at berginjeksjon kan utgjøre opptil tretti prosent av de totale kostnadene i et tunnelprosjekt, og foregår ved at sement sprøytes inn i sprekker i berget. I Norge brukes det som regel et svært høyt trykk.
Forskningen fra TIGHT konkluderer med at høyt injeksjonstrykk også innebærer høy risiko og høye kostnader.
- Derfor må man tilpasse både tettematerialet og injeksjonstrykket for hver tunnel, og ikke kun basere seg på hva man gjorde sist; hvert underjordsprosjekt er unikt, heter det i en pressemelding fra Sintef.
Urbane tunneler og sårbar natur
I tiden som kommer skal det bygges store tunnelprosjekter i urbane strøk, deriblant Fornebubanen og ny tog- og t-banetunnel under Oslo.
- Der er forutsetningene for tunneldriving helt andre enn det bransjen er vant til. Overdekningen, altså avstanden mellom taket i tunnelen og fjelloverflaten, kan være så liten som ti meter, og de geologiske forholdene er svært varierende, skriver man i meldingen.
- Når man driver tunneler under bebygde områder eller i områder med sårbar natur, er det ekstra viktig å tette riktig. På den ene siden er det strenge krav til innlekkasje av vann, samtidig må ikke sement fra tunnelen havne på avveie, det er et krevende dilemma, påpeker Grøv.
- Ulønnsom og risikabel praksis
Det påpekes at man i Norge bruker jevnt over mye høyere trykk ved injisering enn det som er vanlig i andre land. Det mener forskeren vi bør revurdere.
- For resultatene fra TIGHT bekrefter det mange har erfart: Høytrykksinjeksjon er en kostbar, tidkrevende og lite forutsigbar prosess. Med høyere trykk øker faren for å åpne sprekker i bergmassen, såkalt hydraulisk jekking, og sementen som sprøytes inn, forsvinner fra tunnelen. I verste fall ender den opp i naturen, hvor den kan forurense brønner og vann på overflaten, eller tyte opp og ødelegge gårdsplasser og kjellere. Det skader både miljøet og økonomien i prosjektet, skriver Sintef i meldingen.
Det pekes også på at høyere trykk også gir høyere risiko for dem som arbeider i tunnelen.
Fakta om TIGHT
* True Improvement in Grouting High pressure Technology for tunneling (Utvikling av høytrykksinjeksjon for tetting av bergrom og tunneler)
* TIGHT ble finansiert gjennom Norges Forskningsråd som et KPN (Kompetanseprosjekt for Næringslivet) innenfor BIA-programmet (Brukerstyrt Innovasjonsarena) med en totalramme på cirka 17 millioner kroner.
* Deltakere har vært Normet, ITS, BASF, Mapei, AMV, Bever Control, Geovita, SVV og JBV samt NGI, NTNU og SINTEF.
- Det høye trykket kan presse ut bergblokker. Samtidig kreves det et visst trykk for å oppnå ønsket inntrengning og spredning av injeksjonsmassen. Nettopp derfor må prosessen tilpasses hvert prosjekt.
Forskningsbaserte retningslinjer
Etter å ha gjennomgått store prosjekter fra de siste fem årene, har forskerne noen klare råd:
* Man må overvåke injeksjonsprosessen underveis og tilpasse trykk og materialsammensetning etter forholdene i berget og responsen berget gir.
* Mikrosement reduserer bruk av tid og materialer sammenliknet med industrisement.
* Man bør begynne injeksjonen forsiktig, med lavt trykk.
* Kravet til sluttrykk i sprekkene bør justeres, for høyt trykk øker faren for at sementen havner på ville veier.
* Test injeksjonsmassens egenskaper før dere begynner å bruke den for å sikre at massene man injiserer faktisk opptrer slik man ønsker.
- Det må lønne seg for entreprenørene å bruke mindre tid og materialer
- Følger man punktene over, kan man spare mye tid og penger, og resultatet er like god tetting. Men for å få bransjen til å endre praksis, må vi også evaluere kontraktene, sier Sintef-forskeren.
Slik kontraktene utformes i dag, med full regulering av pris, blir entreprenøren betalt etter påløpt tid og materialbruk
- Det gir ingen direkte insentiver til å drive mer effektivt. På den andre siden vil fastpris, der entreprenøren har større egeninteresse av å spare tid og ressurser, også flytte risiko over på entreprenøren. Hvor ligger en fornuftig risikodeling som også gir insentiver til å optimalisere prosessen? Det må testes ut i framtidens tunnelprosjekter, skriver Sintef.
- Vi håper resultatene fra prosjektet vil bli møtt med åpenhet i bransjen. Vårt mål er å spre kunnskapen, så blir det opp til næringen å ta den i bruk. Byggherrer og konsulenter må tenke nytt, de må lære av egne feil, men også tørre å ta noen risikoer for å slutte å sløse med ressursene, er oppfordringen fra Grøv.