Vannkunsten

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Vannkunsten rommer 215 helt ulike leiligheter, som går i størrelsesorden fra 40 til 150 kvadratmeter. Enkelte går over to plan med opptil sju meter himlingshøyder. Byggene, som er i tre forskjellige størrelser, varierer fra fire til åtte etasjer. De har skjeve vinkler med asymmetriske skråtak og ligger dreid og vendt vekk og mot hverandre. Bebyggelsen ligger langs havnepromenaden, der det interne vannrommet mellom husene bringer sjøen praktisk talt frem til stuedøra for enkelte av leilighetene.

Men den innbyrdes plasseringen er langt fra gjort på måfå. Den er et resultat av mye tankevirksomhet og planlegging for å sikre flest mulig av boligene utsikt mot fjorden og gode solforhold.

Inspirert av norsk natur

Danske Tegnestuen Vandkunsten, som vant arkitektkonkurransen i 2012, har latt seg inspirere av norsk natur og kystkultur. De ni husene bringer lett tankene til de spredte samlingene av gårdstun. Ikke minst ved bruk av skifer på fasader og tak, og eikekledning i dør- og vindusinnramminger. Felix Arkitekter AS har bistått Tegnestuen og vært ansvarlig søker, mens Grindaker AS har vært landskapsarkitekter.

Sammen med OSU har Vedal Prosjekt AS hatt prosjektutviklingen frem til rammesøknad, og deretter hatt ansvar for prosjektledelsen av Vannkunsten. De kompliserte grunnarbeidene med utgraving, spunt og arbeidsplattform, ble gjennomført i byggherrestyrte delentrepriser i regi av Vedal Prosjekt. AF Gruppen ble så kontrahert som totalentreprenør i samspill og har hatt detaljprosjektering og utførelse fra og med pelearbeider til ferdigstillelse av punkthusene og havnepromenaden.

– Det var krevende at den gamle kaia gikk omtrent tvers gjennom prosjektet, slik at fem av byggene nå ligger i sjøen. Selv om det gikk over all forventning, så vi på grunnarbeidene som utfordrende, sier Øystein Farstad Valdø, prosjektleder i Vedal Prosjekt.

Alle husene er faktisk bygget fra tørr byggegrop. Spunten ble satt rundt alle byggene og ikke kun innenfor de to ytterste husene, som det først var planer om. Den økonomiske forskjellen var ikke betydelig, i tillegg ble HMS-situasjonen bedret betraktelig. Dessuten åpnet det for kjellerfunksjoner (sportsboder/næringsareal) også i husene utenfor den gamle kaia. For å stå imot vanntrykkets påvirkning, ble det etablert jéeter – steinfyllinger – på hver side av spunten.

Krevde koordinering

AF Gruppens prosjektleder Hege Vinjevoll sier beliggenhet med hensyn til rigg og logistikk, og koordinering av arbeidene mellom ulike aktører i Bjørvika, har vært en utfordring.

– Flere prosjekter har vært prosjektert og bygget samtidig. Det har vært krevende siden området har hatt flere sideentreprenører for bygging av bolig og infrastruktur. Med relativt stram byggetid har det vært mye å koordinere for å unngå at vi hindret hverandre. Løsningen var faste koordineringsmøter mellom de ulike aktørene i Bjørvika, sier Vinjevoll.

Hun forteller videre at boligdelen skal BREEAM-Nor Very Good-sertifiseres. – Det stiller strenge krav til både inneklima, lys- og lydforhold, energiøkonomisering og bruk av miljøvennlige materialer.

I 2017 satte AF Gruppen i gang med å pele for alle husene og havnepromenaden. Siden grunnen var så dårlig, var det innenfor spuntveggen etablert en egen arbeidsplattform som pelemaskinene kunne kjøre på. En underforskaling av hulldekker ble forankret på pelene, som så ble grunnlaget for bunnplata i kjelleren.

– Vi skulle gjerne hatt tørr byggegrop litt lenger. Men Bjørvika Infrastruktur måtte gjøre ferdig sine arbeider, så vi måtte slippe vannet inn igjen. Alle byggene måtte også forankres med strekkpeler, for å hindre oppdrift. Vi kunne klart oss uten strekkpeler dersom alle råbyggene hadde vært ferdige, da hadde vekten holdt dem på plass, sier Valdø om aprildagene i 2019, da vannet ble sluppet inn igjen.

Vannkunsten har vanntett betongkonstruksjon i kjeller, med råbygg i plattendekker og søyler og sjakter av betongelementer.

Krevende og lite repetisjon

Vinjevoll i AF Gruppen forteller det var liten gjentakelseseffekt i produksjonen av de ni byggene. – I det store og det hele har prosjektet vært komplisert på bakgrunn av ulik geometri og retning. Her er tre Large hus, fire Medium hus og to stykker Small hus. Med tak uten rette vinkler og en oppstykket beliggenhet har det både vært krevende prosjektering og produksjon, og liten gjentakelseseffekt, opplyser hun.

Valdø mener at de skjeve takene og vinkler i ulike retninger nok gjorde sitt til at fremdriften ble litt utsatt, og at arbeidene med takkonstruksjonen tok mer tid enn det man hadde sett for seg.

– AF hadde lagt til grunn mange prefabløsninger. Det er brukt prefab ytterveggselementer, og prefabrikkerte takløsninger. Det var et puslespill av teknisk føringer i takkonstruksjonene, som også var tidkrevende å gipse og sparkle underveis. Til å begynne med brukte AF Gruppen litt tid, før arbeidsprosessen fant sin form og tempoet gikk opp, forklarer Valdø.

Både mot fjorden og det indre vannrommet (som også er offentlig), var det et ønske om å komme ned til vannet i størst mulig grad. De brede tretrappene fra leilighetene ned til vannet, bringer også tankene hen til norsk natur. Uteoppholdsarealene på kaifronten varierer i størrelse, og danner grunnlaget for møteplasser for besøkende i ulike aldre.

Mange fordeler

Tomtas attraktive plassering, spisses ytterligere ved de iøynefallende valget av fasademateriale. Skiferkledningen i Vannkunsten er både et mer bærekraftig og vedlikeholdsvennlig alternativ enn en industrielt fremstilt fasadeløsning. I tillegg til referansene til norsk byggeskikk og naturstein, er skifer som tak- og fasadekledning også svært solid, værbestandig – og naturlig nok – brannsikkert.

Målt opp mot importstein fra Asia, er den valgte skiferen i Vannkunsten dessuten kortreist. Palmer Gotheim Skiferbrudd i Oppdal dro i desember 2017 i land kontrakten om en leveranse av 14.000 kvadratmeter skifer som skulle kle tak og fasader i Vannkunsten. Steinene ble levert som rektangulære plater med naturoverflate og fallende lengde som monteres som en takstein.

– Skifersteiene er alle i ulik størrelse. Skiferfasadene er prosjekterte med skinner for innfesting i klimaveggen, sier Vinjevoll.

Gjennom testing i ett år, har OSU erfart at de forskjellige værtypene gir spennende variasjoner i skiferoverflatene, der de blir lyse og glitrende i solskinn og mørkere i regnvær. Det er også brukt skifer i deler av inngangspartiene i hvert hus.

– Det har vært en flink og dyktig prosjekteringsgruppe som har jobbet med Vannkunsten, forteller Valdø. – Det er stort sett de samme fra forprosjektet, som har fulgt med videre inn i utførelsesfasen. Og nettopp den kontinuiteten tror jeg har vært avgjørende, avslutter han.