Denne illustrasjonen viser hvordan en mulig jordskraper kan utformes i Singapore. Illustrasjon: JTC Corporation

Utreder kontorbygg opptil 200 meter under bakken

I et prosjekt i Singapore har forskere fra blant annet SINTEF i Norge sett på mulighetene for å bygge kontorbygg nedover i bakken i stedet for i høyden. Konklusjonene fra prosjektet er at jordskrapere kan løse flere fortetningsutfordringer i storbyene.

Denne artikkelen stod på trykk i Byggeindustriens 18. utgave i 2020.

Det er langt fra Lærdalstunnelen i Sogn og Fjordane til et topplederkontor i Singapore, men om noen år kan mange av de samme teknikkene være i bruk begge steder. Seniorforsker og ekspert på menneskelige faktorer ved SINTEF Community, Gunnar Deinboll Jenssen, har jobbet mer enn 25 år med sikkerhet, teknologi, tunneler og bygg under bakken, har en doktorgrad innen vei og samferdsel og en mastergrad i psykologi. Jenssen var prosjektleder for spesielle sikkerhetstiltak i Lærdalstunnelen, som stod ferdig i 2000. De siste årene har han blant annet brukt ekspertisen til å bidra til utviklingen av såkalte earthscrapers – jordskrapere.

– I Lærdalstunnelen jobbet jeg blant annet med hvordan å redusere angst under fjellet i lange tunneler, forteller Jenssen.

I Singapore har han jobbet med et utvalg av forskjellige fageksperter fra Nanyang tekniske universitet i Singapore om å levere forslag om helse, sikkerhet og infrastruktur for underjordiske arbeidsplasser i tett bebygde Singapore.

– Singapore har et areal på størrelse med øyen Hitra i Trøndelag, og en befolkning på rundt seks millioner mennesker. De trenger alt som må til av bygg og infrastruktur for en nasjon, og de har tre flyplasser, så de kan ikke bygge høyere. Allerede har de store lagre under bakken, men om to år tas beslutningen om en storutbygging. I første byggetrinn har vi planer for 5.000 arbeidsplasser inntil 200 meter under bakken, sier Jenssen.

Bakkekontrakt

Gunnar Deinboll Jenssen er Seniorforsker og ekspert på Human Factors ved SINTEF Community. Foto: Privat

Å gå under jorden på denne måten er det flere som kan ha motforestillinger rundt, og dermed er SINTEF-forskerens innsikt i psykologien ved å tilbringe tid under bakken verdifull for prosjektet.

– I Singapore er de ikke like vant til å være under bakken som vi er her i Norden, med mange tunneler og anlegg under bakken. Å være under jorda forbindes med begravelser og død. De har innovative bygg i høyden, men under bakken er det stort sett bare metro og noen underetasjer i kjøpesentre. Presidenten har en visjon om at Singapore ikke bare skal bli en by med hager, men at det skal bli en by i hagen. Da må man tenke nytt rundt utbygging, forteller Jenssen.

I første omgang prioriteres sjøen som en mulig utbyggingsarena for nye boliger i Singapore, ved hjelp av teknologi fra offshore-bransjen. Samtidig rettes blikket nedover for bygging av nye kontorbygg. Av rundt 150 selskap som søkte på utlysningen om å lage en plan for utbygging under bakken i Singapore, var det et team med forskere fra SINTEF og Nanyang tekniske universitet i Singapore som vant.

Lys og luft

SINTEF-forsker Jenssen mener jordskrapere har alle forutsetninger for å bli gode arbeidsplasser med de riktige tiltakene.

– Å bygge under bakken er en kompleks utfordring som krever ekspertise rundt både menneskelige faktorer, brannsikkerhet, undergrunnsteknologi og anleggsarbeid. Byggene må være både sunne og attraktive for leietakerne. I dette arbeidet har vi blant annet sett på Oslo flykontrollsentral på Røyken og SOS-sentralen i Stockholm, som er lagt under bakken av sikkerhetsmessige årsaker. De som jobber her, foretrekker det fremfor å sitte i tårn, forteller Jenssen.

I tillegg til å hente erfaringer fra eksisterende undergrunnsanlegg, har forskerne brukt virtuell virkelighet for å simulere forskjellige scenarier i en jordskraper, samt bygget fysiske modeller i laboratorium.

Ved å legge inn kvaliteter i bygget som gir godt lys og god romfølelse, samt gode luftforhold og grønne omgivelser, skal ikke en jordskraper oppleves som noe steg ned fra en skyskraper.

– Hvis man ser grønne vekster, kobler hjernen at her kan jeg puste. Vi kan bruke skjermer for å gi utsikt til hvordan det ser ut utenfor over bakken, og det betyr også at man har like god utsikt midt i bygget som man har ved ytterveggene. Men det holder ikke med bare en skjerm. Du må ha bevegelse i bildet og vinduskarmer rundt. Fiberteknologi kan bringe naturlig dagslys 60 meter ned i bakken, og moderne lyshimlinger lar oss styre både styrken og temperaturen på lyset for å bidra til god døgnrytme. Det er ingen grunn til at arbeidsplassene under bakken skal være dårligere enn de over bakken, sier Jenssen.

Fremtidsmuligheter

Innen 2050 vil omtrent to tredjedeler av verdens befolkning bo i megabyer, og det vil være et ekstremt press på arealene. Samtidig er mange moderne skyskrapere i dag lukkede systemer med akkurat like liten mulighet for å åpne et vindu som man ville hatt under bakken. Moderne heiser kan konstrueres som brannsikre fluktruter både fra øverste etasje oppe blant skyene og fra 200 meter under bakken, og luksusbunkere er allerede big business blant rike dommedags-preppere.

– Og det er ikke akkurat slitasje på fasaden i en jordskraper, påpeker Jenssen tørt.

Denne type underjordiske konstruksjoner er også et mulig vekstområde for anleggsentreprenører med kompetanse på å sprenge i fjell.

– Det er drill and blast som vil være mest aktuelt for å bygge noe slikt, og det er det mange som er gode på i Norge. Den norske anleggsnæringen er langt fremme når det kommer til å ta ut fjell og bygge i fjell, og det kan absolutt bli aktuelt for anleggsentreprenørene å begynne å bygge bygg under bakken, sier Jenssen.