Les Byggeindustrien digitalt
Arten vil utgjøre en trussel for både planter og andre insekter, hvis den etablerer seg i Norge, heter det i en pressemelding fra Miljødirektoratet.
Lasius neglectus
Kommer opprinnelig fra Svartehavsregionen og har hatt en voldsom spredning i Europa de siste 20 årene.
Først oppdaget i Budapest i Ungarn i 1990 og er siden blitt påvist i en rekke europeiske land (Belgia, Frankrike, Nederland, Spania, Tyskland, Polen).
I 2008 registrert i Rostock ved Østersjøen nordøst i Tyskland, og dette er hittil den nordligste lokaliteten.
I de fleste tilfeller først oppdaget i veksthus, botaniske anlegg og parker.
Kan overleve i områder med frost (ned mot -6 grader), og dermed er det sannsynlig at den kan etablere seg i Norge og spre seg nordover i kystnære strøk.
Et varmere klima vil øke potensialet for etablering og spredning i Norge.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått i oppdrag å sette i gang et treårig prosjekt for å undersøke videre spredningsveier som følge av planteimport. Formålet er å skaffe et best mulig grunnlag for å beregne hvor mange fremmede arter som kommer inn, og hvilken samlet risiko de utgjør for biologisk mangfold. Miljødirektoratet leder samarbeidsgruppa som har gitt NINA oppdraget.
– Planteimport er en av de vanligste veiene for utilsiktet spredning av fremmede arter på verdensbasis. For oss er det viktig med mer kunnskap om hvilken risiko denne spredningsveien utgjør for miljøet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Arten bestemt etter pilotprosjekt
Lasius neglectus er nå artsbestemt av forskere ved NINA. På oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomførte NINA et pilotprosjekt i 2012, hvor et stort antall containere med importerte planter ble undersøkt. Prosjektet avdekket at svært mange blindpassasjerer, som denne maurarten, blir med på lasset.
På grunn av det store antallet individer av ulike arter som ble funnet i lasten, er det først nå forskerne har rukket å artsbestemme mauren. Totalt ble fire levende individer av Lasius neglectus funnet i prøvene fra en container fra Nederland. Over 60 prosent av planteimporten til Norge kommer fra Nederland, noe som gjør det svært sannsynlig at fremmede arter dukker opp derfra.
Lager store kolonier
Flere europeiske undersøkelser viser at Lasius neglectus påvirker biologisk mangfold på en negativ måte. Den lager kolonier som er forbundet med hverandre og opptrer i stort antall, gjerne 10-100 ganger flere enn hva andre maurarter gjør. Dermed vil den utgjøre en trussel for andre insektarter, gjennom å ta dem som bytte, men også indirekte for planter.
Aichi-målene
Er delmål for konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) og ble fastsatt i Nagoya i september i 2010.
De forplikter partene til å identifisere forekomst av skadelige fremmede organismer og deres spredningsveier, kontrollere og utrydde utvalgte arter og sette i verk tiltak for å kontrollere spredningsveier og hindre introduksjon og etablering.
CBD er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold som trådte i kraft i desember 1993.
Lasius neglectus lever i symbiose (samspill) med bladlus som utskiller honningdugg, et sukkerholdig ekskrement som er ettertraktet av mauren. Til gjengjeld beskytter mauren plantelusene mot predatorer. Dermed kan tettheten av bladlus bli så stor at planter og trær kan få store skader.
Sårbare for invasjon
– Selv om en maur kan synes som et lite problem, viser erfaring fra andre land at denne maurarten vil være ekstremt krevende å bli kvitt dersom den først får etablert seg. Den utgjør ikke bare en økologisk risiko men vil også kunne medføre betydelige kostander i form av tiltak for å bli bekjempe den. Mangel på et dekkende nasjonalt regelverk og tilstrekkelige internasjonale standarder gjør oss sårbare for invasjon av fremmede arter, sier Hambro.
Ifølge naturmangfoldloven har importørene selv et ansvar for å opptre aktsomt. Dette kan i mange tilfeller blant annet innebære krav om å undersøke produktene de tar inn og innføre tiltak for å unngå eventuelle ubudne gjester i form av fremmede arter.
Sjekker to plantemottak
I NINA-prosjektet, som går i perioden 2014-2016, skal forskerne også undersøke hvor mange fremmede arter som har etablert og spredd seg fra innførselspunktene og ut i områdene rundt. To mottak for importerte planter er valgt ut i Oslo-området, som er den viktigste innfallsporten til resten av landet.
– Norge er et av få land i Europa som har satt i gang overvåking av prioriterte spredningsveier. Dette er viktig med tanke på oppfølging av konvensjonen for biologisk mangfold, og forpliktelsen vi har til å avdekke forekomst av skadelige fremmede organismer og spredningsveiene deres (Aichi-målene). Derfor følger vi dette spennende prosjektet med stor interesse, sier Hambro.