Tunnelentreprenørene tar ut 4,307 millioner faste kubikk fra norske tunnel- og bergromprosjekter i 2020. Bildet er hentet fra en tunnelene AF Anlegg bygger ved E39-prosjektet mellom Kristianand og Mandal. Foto: Stefan Offergaard.

Stefan Offergaard

Tunnelaktiviteten øker i 2020

Etter to år med betydelig nedgang, har tunnelaktiviteten tatt seg noe opp i 2020. Men årets uttak fra norske tunnel- og bergromprosjekter ligger fortsatt 45 prosent under toppåret 2017.

Tunnelstatistikken, som Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF) tradisjonen tro presenterer i forbindelse med Fjellsprengningsdagen, viser at entreprenørene i 2020 tar ut 4,307 millioner faste kubikk fra norske tunnel- og bergromprosjekter. Det betyr en økning på 426.000 kubikk (11 prosent) sammenlignet med 2019 (3,881 millioner kubikk).

Økningen kommer etter en toårsperiode der tunneluttaket stupte fra rekordhøyde 7,8 millioner kubikk i 2017 til 3,8 millioner i 2019, men fortsatt ligger volumtallet 1,7 millioner kubikk, eller nesten 30 prosent, under gjennomsnittet for de ti siste årene.

Tror på ytterligere oppgang

Generalsekretær Tone Nakstad i NFF lager tunnelstatistikken basert på innsendte tall fra entreprenørene. Hun er fornøyd med at det er økning i tunnelaktiviteten, men Nakstad både tror og håper at volumtallet skal opp på et høyere nivå, i hvert fall etter 2021.

– Jeg tror nok bransjen håper på et høyere aktivitetsnivå enn i 2020, men hvordan volumtallene vil se ut de neste årene, kommer helt an på når det blir oppstart og drift ved store prosjekter som Rogfast, Ny vannforsyning Oslo og Fornebubanen, sier Nakstad.

Både vei og jernbane øker

NFFs statistikk viser at tunnelaktiviteten har økt ved både jernbane- og veiprosjekter. I år blir det tatt ut cirka to millioner kubikk fra norske veitunneler. Det er rundt 500.000 kubikk opp fra i fjor.

På jernbanesiden blir det i år tatt ut et tunnelvolum på 773.000 kubikk. Det er en solid oppgang fra fjorårets meget beskjedne 146.755 kubikk.

Innen vannkraftprosjekter er aktiviteten betydelig mindre enn i 2019. Med et uttak på 728.000 kubikk er volumtallet halvert i løpet av et år, og vi må tilbake til 2012 (419.000) for å finne et år med lavere aktivitet på tunneldriving i vannkraftprosjekter.

– Det som er litt morsomt med vannkraftprosjektene er at vi har entreprenører som driver tunnelene med TBM. Både Hardanger Maskin og Norsk Grønnkraft bidrar til at antallet meter med TBM-tunneler øker i 2020 sammenlignet med 2019, opplyser Nakstad.

Tunnelstatistikken viser at det blir drevet nesten 5,2 kilometer tunnel med TBM i 2020. Det er en oppgang fra fjorårets 4,4 kilometer, men det er et godt stykke opp til 2017, da Follobane-TBMene boret nesten 22,5 kilometer med jernbanetunnel mellom Oslo og Ski.

Nedgang i antall kilometer tunnel

NFF registrerer også hvor mange kilometer tunnel og bergrom som drives i Norge hvert år. I år er det sprengt og boret ut 72,2 kilometer, noe som er en liten nedgang fra fjorårets 74,5 kilometer. 2020 er femte året på rad hvor antallet kilometer går ned. I toppåret 2015 ble det drevet 105 kilometer med nye tunneler og bergrom i Norge.

Skanska størst

For andre året på rad tar Skanska ut det desidert største volumet fra norske tunnel og bergromprosjekter. AF Anlegg er entreprenøren med den nest høyeste tunnelaktiviteten i 2020, og kan også slå i bordet med at E39-prosjektet mellom Kristiansand og Mandal er det største enkeltprosjektet. Det er Hæhre Entreprenør og LNS som følger på tredje og fjerde plass på årets tunnelstatistikk, og de er også de to entreprenørselskapene med den klart største volumøkningen sammenlignet med fjoråret.