Tror forskningssvar vil endre norsk injeksjonspraksis

I rundt fire år har forskningsprosjektet TIGHT (True Improvement in Grouting High pressure Technology for tunnelling) sett på hvordan norske tunnel- og bergromprosjekter kan drive mer kostnads- og tidseffektivt injeksjonsarbeid. I forbindelse med avslutningen av prosjektet inviteres bransjen til gratisseminar 19. juni i Ingeniørens Hus i Oslo.

Eivind Grøv, sjefforsker ved SINTEF Byggforsk og professor II ved NTNU, har ledet arbeidet med TIGHT. Han mener seminaret er en god måte å samle og informere bransjen om det de har kommet frem til under arbeidet med TIGHT, og Grøv tror den norske injeksjonsbransjen vil ha både nytte og interesse av forskningsresultatene.

– Dette er et kompetanseprosjekt der vi har etablert ny kunnskap som vi ønsker å bringe videre. Vi har blant annet sett på hvordan forskjellige sementer respondere på ulike måter under injisering. Både Statens vegvesen og Bane NOR velger i stor grad industrisement fremfor mikrosementer fordi det er billigere, men er dette den beste og mest økonomiske løsningen for injisering? Det er et av spørsmålene vi har forsøkt å finne gode svar på i prosjektet, sier Grøv.

Høyt trykk og jekkinger

Hvorvidt norske tunnel- og bergromprosjekter injiserer med for høyt trykk har også vært et sentralt tema i TIGHT. Ifølge Grøv tilsier forskningsresultatene at det er mer jekking i prosjektene enn det de turte å hevde på forhånd.

– Det er veldig mange dyktige fagfolk på injisering i Norge, men allikevel tror jeg det er riktig å si at de som jobber med dette egentlig ikke resonerer noe særlig over jekkehendelsene som foregår, og da kan man holde på med injisering lenge uten at man egenlig hadde trengt det. Man åpner en sprekk og pumper inn og åpner en ny sprekk fordi trykket er for høyt. Det er både dyrt og lite effektivt, poengterer Grøv.

Endring i injeksjonsprosedyrer

Du mener med andre ord at svar dere har fått under forskningsarbeidet bør føre til endringer i norsk injeksjonspraksis?

– Min forhåpning er at TIGHT skal gi oss grunnlag for å justere på injeksjonsprosedyrene våre. Vi må ikke blindt injisere med høyt trykk. Moderer vi trykket kan vi unngå jekkinger og dermed et bedre resultat med mindre injeksjon. Jeg tror hele bransjen er enig i at jekking ikke er noe vi ønsker oss, i hvert fall ikke når vi ikke helt forstår hva som foregår, svarer Grøv.

Nye verktøy

Han forteller videre at de i forskningsprosjektet har hatt med en PhD-kandidat som har utviklet et verktøy der man kan identifisere hvordan et injeksjonshull har blitt gjennomført, og hvor det har vært jekkehendelser.

– Dette har også Bever Control sett på. De har nå et verktøy der man kan sitte i boreriggen og følge med på en skjerm hva som skjer i injeksjonshullet. Informasjonen man får kan brukes som rettesnor for hvordan man skal fortsette å injisere. Da har man et interaktivt verktøy, som kan hjelpe deg til å ta de riktige beslutningene, sier Grøv, som lover utfyllende informasjon om alt TIGHT har jobbet med under seminaret 19. juni.

Bransjeaktører har bidratt

TIGHT har et budsjett på 17 millioner kroner og finansiert gjennom Norges Forskningsråd som et KPN (Kompetanseprosjekt for Næringslivet) innenfor BIA-programmet (Brukerstyrt Innovasjonsarena). TIGHT inkluderer flere deltakere fra tunnelindustrien i Norge: Statens vegvesen, Bane NOR, BASF, Mapei, Geovita, LNS, ITS, Normet, Bever Control, AMV, samt Veidekke sammen med NGI, NTNU og SINTEF.