Svanholm seremonirom

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Vel anvendte 58 millioner kroner (eksklusive merverdiavgift), fastslår daglig leder, Lars Svanholm i begravelsesbyrået Svanholm & Vigdal Gravferd.

For byggherren har det hele tiden vært et ønske og krav om å benytte flest mulig lokale aktører, også på leverandørsiden.

– Kanskje har det fordyret prosjektet noe, men i så fall oppveies det av viktigheten av å støtte næringsliv og bedrifter i egen region og markere at det er her vi hører til. Nå tillater vi oss å være både fornøyde, glade og stolte, sier Svanholm til Byggeindustrien. Han er full av lovord om det ferdige bygget, og selve byggeprosessen. Byggeprosjektet har ifølge ham fungert 110 prosent. En viktig årsak til det, tilskriver han kjemien mellom totalentreprenøren Børset & Bjerkset Entreprenør og byggherreombudet, ingeniør Annika Olsen fra Karl Knudsen (rådgivende ingeniørfirma), som han kaller «vaktbikkja mi».

Svanholm roser også den unge arkitekten Marianne Lona Moa hos husleverandøren Norgeshus på Melhus.

– Vi ønsket oss et robust bygg. Stilig, men ikke for moderne. Et bygg som ute og inne skal bidra til å skape trygghet og ro, og det tror vi at vi har fått til, sier han. Arkitekten har vært løsningsorientert og lydhør overfor brukerne, og har ikke pukket på «arkitektoniske» valg framfor brukervennlighet.

– Samarbeidet mellom byggherre, entreprenør, arkitekt og leverandører kan i det hele tatt ikke ha fungert bedre. Det har spart oss for mye; både tid, penger og mulige ergrelser, understreker Svanholm.

I den forbindelse hører det med at både entreprenørens prosjektleder Stian Fløttum og byggherreombudet Annika Olsen fremholder Svanholms egen rolle og betydning.

– Veldig engasjert og «hands on», samtidig som han har vist stor tillit og ikke minst evne til å ta nøkkelbeslutninger til rett tid. Det har bidratt til å holde prosjektet på skinner, fremholder de.

Uten sparekniv

Byggherreombud og prosjektleder lovpriser samarbeidet og stemningen under byggeperioden.

– Byggeteknisk har det ikke vært så uvanlig, men vissheten om at det er et bygg med en spesiell bruk og oppgave, har bidratt til sterkt eierskap og vilje til å yte sitt beste i alle ledd. Alle har trukket i samme retning, understreker de. Covid-19 har vært en joker i byggeprosessen, men det forteller at det har gått overraskende bra. Man har hatt noen tilfeller, men de har ikke ført til forsinkelser.

– Det har vært et artig prosjekt, med stor vekt på kvalitet og estetikk. Vi har ikke ødslet med penger, men vi har sluppet å bruke sparekniven slik vi ofte må gjøre. Dette er ikke det største prosjektet jeg har hatt, men definitivt et av de som har gitt meg størst tilfredsstillelse og glede å følge, sier Annika Olsen.

Hun har fulgt prosjektet i over to år i 40-60 prosent stilling, fra det tidligste papirstadiet til ferdig bygg. Hun var sentral i valget av arkitekt og entreprenør. Litt uvanlig valgte byggherren å la Norgeshus på Melhus tegne bygget, i stedet for et rendyrket arkitektkontor.

– Vi hadde kontakt med flere arkitektfirma, men vi falt for Norgeshus. Vi likte deres tilnærming og forslag, og valget har vist seg riktig. De har vært fleksible og løsningsorienterte hele veien. Et prosjekt som dette er et litt utfordrende segment for entreprenører i Trondheimsområdet, og kan fort falle mellom to stoler. For lite for de store entreprenørene, med fare for å bli litt venstrehånds-behandlet. For andre kan det være litt for stort, med den usikkerheten det skaper. Fem entreprenører ble kontaktet, og med Børset & Bjerkset på Støren traff vi blink, mener Annika Olsen.

Fornøyd arkitekt

– Bygget ble slik jeg tenkte, sier en fornøyd arkitekt Marianne Lona Moa hos Norgeshus.

–Selv om jeg er veldig godt kjent med det gjennom tegninger og 3D-modell, er det noe helt annet å gå fysisk inn i rommene. Det er både rart og morsomt, forteller hun.

– Hva er du mest fornøyd med?

– Selve seremonirommet, altså Hedersalen. Jeg synes det ble et veldig godt rom, samtidig som jeg er stolt av bruken av tegl i dette rommet. I stedet for å sette for eksempel lydspredende plater utenpå sideveggene, har vi brukt teglsteinen for å oppnå nødvendig effekt. Jeg er også veldig fornøyd med bæresystemet i dette rommet, som har blitt slik etter et godt samarbeid med RIB, både i for- og detaljprosjektet. Generelt er jeg veldig fornøyd med materialbruken i bygget. Ting som at for eksempel teglen har flere funksjoner i seremonirommet, og at så godt som alt du ser faktisk er det som ser ut som, og ikke en etterligning. Noen kompromisser har jeg måttet inngå, blant annet i forhold til en energiberegning som ikke ville gå opp. Men alt i alt har det vært et veldig godt samarbeid med både totalentreprenør og byggherre. Vi har i fellesskap kommet opp med løsninger som alle fall jeg ble fornøyd med til slutt, sier Moa.

Godt referansebygg

– Dette var et prosjekt vi ville ha, og la derfor mye arbeid i anbudet, sier entreprenørens prosjektleder Stian Fløttum.

– Det var et fint prosjekt både med tanke på størrelse og omsetning, og ikke minst ser vi på det som et veldig godt referansebygg for oss. Vi har levert i henhold til våre krav til kvalitet, økonomi og HMS, sier Fløttum og erklærer seg på firmaets vegne stolt over å ha fått oppdraget og gjennomført det. Han sier byggingen ikke har bydd på store utfordringer, men det har hele tiden vært ekstra fokus på kvalitet og spesielle materialvalg.

– Vi har selvfølgelig alltid fokus på kvalitet, men på dette prosjektet har det vært litt ekstra sier Fløttum. Som positive utfordringer til både entreprenør og leverandører framholder han også de strenge akustiske kravene, og krav til støydemping utenfra og effektiv og lydløs ventilasjon.

Bortsett fra søylene i seremonirommet som er laget på verksted, er alt plassbygd. Kjelleren er i betong. Bygget over grunnmur/kjeller er utført i bindingsverk med utstrakt bruk av limtre i konstruksjonen. Fasaden er tegl, med elementer av pulverlakkert aluminium.

Blikkfang

Det nye seremonibygget ligger på en 3.841 kvadratmeter stor tomt i enden av et gammelt blokk/villaområde. Det grenser mot variert næringsbebyggelse og en trafikkmaskin knyttet til E6. City Syd er nær nabo på andre siden av E6. På tomta sto tidligere en bensinstasjon, og 6.500 kubikkmeter forurenset masse måtte fjernes før byggingen kunne starte.

Bygget, med den lyse teglfasaden, er blitt et godt synlig blikkfang. Plassert i en øst/vest-akse, har det fått ny, egen innkjøring fra Vestre Rosten. Hovedinngangen ligger mot vest og hovedfasaden mot nord. Uteområdene er beplantet, og Svanholm har etter søknad fått godkjent en parkeringsplass med vesentlig større kapasitet (50 plasser) enn byggets størrelse i utgangspunktet gir adgang til.

Bygget er oppført i to plan, kjeller og hovedetasje. Bebygget areal (BYA) er cirka 1.536 kvadratmeter og (BRA) på cirka 1.622 kvadratmeter. Hovedetasjen inneholder foruten seremonirommet, også en administrasjonsfløy med kontorer, samtalerom og rom for blomsterbinding/dekorasjon. Mens det ikke er spart på mye i seremonirommet, holder kontorfløyen en mer normal, nøktern standard.

Byggets hjerte

Hjertet i nybygget er naturlig nok seremonirommet på 288 kvadratmeter. Rommet har fått navnet «Hedersalen». Primærbruken er gravferdsseremonier, men rommet skal også kunne brukes til seremonier knyttet til ulike livsfaser som bryllup, navnefester og konfirmasjon. Men et selskapslokale er det ikke; eventuell servering/bespisning må skje et annet sted.

– Det har noe med verdighet og respekt for primærbruken å gjøre, sier Svanholm.

Adkomsten til «Hedersalen» skjer via en romslig vestibyle/foajé på 86 kvadratmeter som preges av en stor vegg av grønn naturmose. Fra vestibylen er det også adgang til minnerom, samtalerom og flislagte wc-rom.

Hedersalen har industriparkettgulv. Rommet er stort og luftig, og takhøyden er seks meter. Takhøyden måtte senkes 1,5 meter i forhold til opprinnelig plan, som et tiltak for å oppfylle energikravene.

I tillegg til naturlig lys gjennom vegghøye, smale, frostede vinduer, er det investert i et avansert lysanlegg, som kan skape all slags stemninger. Seremonirommet har maksimal kapasitet på 300 personer, fordelt på 175 sitteplasser og 125 ståplasser. Et «sceneteppe» kan dele rommet i to, for å skape en god atmosfære også ved små tilstelninger.

Bæresøyler som kan gi assosiasjoner til stiliserte «livets tre» (felles symbol for en rekke trosretninger og livsanskuelser) er det nærmeste man kommer symbolikk i seremonirommet. Men på fondveggen er det to store, lyssterke skjermer for visning av symboler tilpasset anledningen i tillegg til bilder og videoer som pårørende/gjester ønsker å vise. Hedersalen har et avansert multimedia/lydanlegg, og opplegg for streaming og opptak av seremoniene. Salen har også akustisk flygel og elektronisk kirkeorgel.

Ved gravferder, heves kisten med heis fra kjelleren og rett opp i seremonirommet. En tilsvarende heis er montert for minnerommet hvor pårørende kan ha en stille stund ved åpen kiste. Fra minnerommet er det både utsyn og utgang til en hage med benker som pårørende også kan bruke i forbindelse med åpen kiste.

Fra inngangssiden er det direkte nedkjøring for bårebiler til en romslig kjeller. Kjelleren er planlagt slik at det blir færrest mulige tunge løft av kister for ansatte. Det har både med HMS og verdighet/respekt overfor de avdøde. Kister kan trilles rett fra bårebilen til kjølerom, og derfra til heisene som hever kistene til minne- og seremonirom. Kjølerommet er dessuten dimensjonert med ekstra kapasitet med sikte på eventuelle større ulykker og hendelser med mange døde. I kjelleren er det også tekniske rom, og en avdeling for vask/renhold av firmaets biler. Vann til dette, og vanning av uteområdene, kommer fra en stor tank i kjelleren som samler regnvann fra taket.