Sundbytunet

Sundbytunet

Sted: Jessheim

Prosjekttype: Nybygg /
rehab. gårdstun

BRA: 3.000 kvm

Byggherre: Sundbytunet AS

Totalentreprise: ØIE

Kontraktsum eks. mva:
57 millioner kroner

Arkitekt: Halvorsen & Reine

Interiørarkitekt:
Simon James Design

LARK: Øvre Romerike Prosjektering

Byggherrerepresentant:
Finvold Prosjekt Consult

Rådgivere: RIBR: BrannSafe -
RIB: Høyer Finseth - RIE: Itech

Underentreprenører/leverandører: Grunn- og rivearbeider: Sigurd Furulund Maskin - Tømrer: WITO - Elektro: Romerike Elektro - Ventilasjon: Bryn Byggklima - Rørarbeider/varme: Oras - Utelys: Luminator - Mur- og flisarbeider: Mjøndalen Mur og Puss - Maler: Malermester Erlend Knudsen - Gasspeis: Peisselskapet - Betong-
saging: Romerike Betongsaging - Heiser: Heis-Tek - Inngangsmatter: SteelCon - Ståltrapper, stål og hulldekker: Åkrene Mek. Verksted - Storkjøkken: Maestro - Tretrapper: Nor-Trapp - Eikegulv: Bo Andrén - Lås og beslag: Ingeborg Lås og Beslag - Branntetting: Kaefer - Vinduer, låve: Østlandske Fasadeteknikk - Vinduer øvrige: Norgesvinduet - Dører stall: Sentrum Bygg - Dører øvrige: Nordic Dørfabrikk - Ståldører: Ulefos - Eikedører: Solheim Trevare

Som en befriende motvekt mot utbyggingsiver og eksproprieringer er Sundbytunet en oase midt i Jessheim sentrum.

Historien om Sundbytunet handler om tradisjonsbevaring og historiefortelling i kombinasjon med nye muligheter å drive et gårdstun på. Nå er poteter, korn og melkekyr byttet ut med brukskunst, nisjebutikker, restaurant, bakeri, konferansesaler og gjesterom for overnatting.

– Vi drev tradisjonell gårdsdrift her til midten av 90-tallet. I forbindelse med Gardermoplanleggingen kom det en rekke kommunale og statlige vedtak. De sentrumsnære områdene, blant annet 300 mål av denne gården, skulle utvikles til boliger og næring.

Jeg er 7. generasjon og var slett ikke innstilt på det – jeg ville overta etter far min og drive gården videre. Hadde jeg nektet, ville kommunen ganske enkelt ekspropriert alt, forteller Kjersti Romsaas Sundby, som har bygget opp og driver Sundbytunet AS.

Tung jobb
Kjersti Romsaas Sundby har en manns mot og en kvinnes stahet. En ny kurs skulle stakes ut. Det reguleringsarbeidet hun satte i gang resulterte i infra-
struktur, parker og til slutt tomter, som hun solgte videre. Det var en jobb som møtte mye motbør. Byråkrati og finansiering var faste følgesvenner de første årene.

Men hun engasjerte også andre, og mer levelige, følgesvenner.

– Jeg knyttet til meg en økonomisk rådgiver, en jurist og en prosjekt-
ansvarlig. Jeg visste ikke hvilken veg jeg skulle gå, bare hvordan det skulle bli til slutt. Et politisk skifte i kommunen ga en positivitet som så tilskuddet og vekstpotensialet. De siste årene gikk det på skinner, forklarer Sundby.

Kunne solgt alt
Næringsgrunnlaget for seg og familien skulle tuftes på historien til sju generasjoner som alle over tid hadde utviklet og forsterket gården. At gården hadde en historie med kultur, håndverk og produkttradisjoner skulle vises og ikke glemmes.

– Selvfølgelig hadde det vært lettere å selge alt og bygge terrasseblokker. Men jeg ville skape et sted med andre verdier enn det et storsenter kan tilby. Og skape noe for fremtidige generasjoner.

ØIE AS ble engasjert som totalentreprenør. De kan vise til et bredt spekter av både kompetanse og store prosjekter på sin CV. Men Sundbytunet skiller seg klart ut. Tunet hadde flere bygninger, i mer eller mindre god stand. Nå skulle de settes i stand, med nye funksjoner og samtidig inneholde moderne tekniske løsninger.

– Gårdstunet var mer eller mindre falleferdig. Prosjektet var i starten ment som en oppussing, men har endret seg hele tiden. Etter hvert som Kjersti Sundby ønsket nye funksjoner inn i byggene, viste det seg at konstruksjonene var for dårlige, sier byggeleder i ØIE, Trond Magne Hognestad Petersen.

– Ett bygg er beholdt, men har fått ny fasade, noen er revet og bygget opp igjen i tilsvarende stil. Det største enkeltprosjektet var låven fra 1900. Den var dårlig fundamentert. Grunnmuren besto av stablet gråsteinsmur fylt med halm, og hadde ikke forsvarlig bæreevne, sier han.

Låven hadde også elementer som var delvis bevaringsverdige. Disse er tatt vare på og brukt igjen. Deler av gamle stokker, reisverk og vinduer utgjør nå viktige historiske referanser i designen. Grunnmuren ble avfotografert og demontert for midlertidig lagring. Reisverket er plukket ned bit for bit, vasket med grønnsåpe og merket. Låven har nå plasstøpt kjeller, konstruksjonen videre er stål og hulldekker. Gråsteinsmuren er lagt tilbake utenpå betongveggene. Den gamle formen skulle være identisk, det var viktig at lokalmiljøet skulle kunne kjenne bygningene igjen.

Låven inneholder nå tre konferansesaler til 25, 60 og 120 personer. Overnatting kan skje i 11 svært hjemmekoselige og trivelige gjesterom, alle med forskjellig design og utsmykning – og navn som Fjøset, Stallen osv. Et av fem serveringssteder er restauranten Smaken av Sundby, der kortreist mat serveres etter lokale oppskrifter. Under restauranten, i den gamle møkkakjelleren, ligger Bryggerikjelleren som serverer selvprodusert øl. Mens duften av malt henger over de 65 sitteplassene i puben, kan tappetårnet i tre etasjer og selve ølproduksjonen beskues og nytes.

Det gamle baksthuset er revet og bygget opp igjen. Her er det et håndverksbakeri og kafé sju dager i uka. I underetasjen ble kjelleren utvidet for blant annet teknisk rom og et destilleri. Her gjøres de siste forberedelser for å kunne sette i gang den lange og omstendelige prosessen med å egenprodusere akevitt og whisky.

To av bygningene, blant annet i låven, inneholder totalt 15 nisjebutikker. Det var viktig for Kjersti Sundby at de små aktørene skulle kunne ha en arena, der også smalere produkter kunne ha gode overlevelsesvilkår. Men Sundbytunet har også frisører og legesenter.

Et lokalt museum
Tomta er på ca. 5.600 kvm, og er et utstillingsvindu forankret til gardsbruket som engang var i full vigør. På tunet og mellombygningene står gammelt landbruksutstyr og maskiner, blant annet en Gråtass som etter årtier nå har fått en verdig hedersplass. I en gammel potetkjeller er det nå lagt inn atmosfæreskapende peis og sittebenker.

I gjesterom, på serveringssteder og i utsmykning i arealene ellers finnes gamle bilder, møbler og bygningsdetaljer som alle er opprinnelige. Ingen ting er loppiskjøpt, alt har sitt opphav fra gården. Gamle familiebilder er forstørret, rammet inn og pryder interiøret.

– Det påkostede materialvalget viser at det her er tenkt langsiktig. Det er ment å vare i generasjoner. I restauranten og i festsalene er det heltre eikegulv. Det er skifer og store murte gasspeiser, alt for å understreke det rustikke og norske, påpeker Petersen. Aud Halvorsen har vært interiørarkitekt.

Kontrakten til ØIE er på ca. 60 millioner kroner eks. avgifter.

– Vi har hatt et ønske om å forespørre og benytte nære og lokale samarbeidspartnere, som vi vet at vi kan stole på. En dem er WITO, som har hatt den omfattende tømmerentreprisen. Alle aktører har jo sett at det er noe ekstraordinært de har fått være med på, engasjementet blir da også stort. Byggetiden var svært kort, med flere utvidelser og defineringer etter hvert. Derfor har vi, sammen med arkitekt Halvorsen & Reine og byggeleder Finvold Prosjekt Consult vært en konstant arbeidende og fleksibel prosjekteringsgruppe. Det har vært et utfordrende oppdrag hvor alle aktører har bidratt positivt for å oppnå byggherrens forventninger, sier Petersen.

En suksess
– Sluttproduktet er akkurat slik jeg har sett det for meg. Bortsett fra at vi også la inn gjesterom i låven underveis. Vi har en historie med oss og kan by på noe som ingen andre har, så interessen for Sundbytunet er allerede stor. Vi har bestillinger ut høsten 2013, og restauranten er fullbooket hver kveld, avslutter Sundby.

Tekst og foto: Trond Joelson