Strid om svartelistet sitkagran

Sitkagran, det mest brukte fremmede treslaget i Norge, er havnet på Artsdatabankens svarteliste. Det får skogeierne til å se rødt.

Artsdatabanken presenterte tirsdag rapporten Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012.

Over 1.300 fremmede arter er risikovurdert, både ut fra sin evne til å spre seg, og hvilke effekter de kan ha for stedegne arter.

Arter som vurderes å ha høy eller svært høy økologisk risiko er plassert på den såkalte svartelista. Enten fordi de kan spre seg raskt eller fordi de kan gjøre stor skade i naturen – eller begge deler.

217 arter på svarteliste
I alt 217 arter er havnet på svartelista. Her finner vi skadegjørere som harlekinmarihøne, brunskogsnegl («iberiaskogsnegl»), mink, mårhund, kongekrabbe, stillehavsøsters, rynkerose og lupin, og mange andre. De invaderende artene kan fortrenge eksisterende arter og er dermed en trussel mot det biologiske mangfoldet.

Svartelistingen betyr ikke automatisk at alle de 217 artene er uønsket i Norge. Artsdatabankens oppgave er å framskaffe kunnskapsgrunnlaget. Det er politikerne som må ta stilling til om artene er ønsket eller uønsket, og eventuelt hva slags tiltak som skal settes i verk, understreker Artsdatabankens direktør Ivar Myklebust.

Omstridte treslag
Artsdatabanken har for første gang også risikovurdert fremmede treslag. Av 91 vurderte treslag har 25 høy eller svært høy økologisk risiko, og havner dermed på svartelista.

Blant dem er sitkagran, som er plantet ut langs kysten i Norge siden 1950-tallet. Sitkagran er svartelistet først og fremst fordi den har evne til å spre seg inn i kystlynghei, som er en truet naturtype.

Skogeierne ivrer derimot for mer bruk av sitkagran, spesielt i værharde strøk langs kysten.

– Klimaskog
– Sitkagrana er viktig for norsk skogbruk. Om vi ønsker en ambisiøs strategi for skogplanting, slik regjeringens klimamelding går inn for, kommer vi ikke utenom sitkagran, sier Jarle Holberg til NTB. Han er næringspolitisk sjef i Allskog, som organiserer skogeierne i Midt-Norge og Nord-Norge.

– Sitka er klimatreet nummer én. Den binder dobbelt så mye CO2 som vanlig gran og vokser på plasser der vanlig gran ikke trives, legger han til.

Fra 1. juli skal fylkesmennene godkjenne all utplanting av utenlandske treslag, ifølge en ny forskrift. Holberg er spent på fylkesmennenes praksis, men viser til at Stortinget i arbeidet med forskriften klart slo fast at utenlandske treslag fortsatt vil være viktig for verdiskapingen i skogbruket.

– Negativ effekt
Stortingsrepresentant Heidi Sørensen (SV), som inntil nylig var statssekretær i Miljøverndepartementet, mener derimot svartelistingen av sitkagran må få konsekvenser for eventuelle planer om å plante ut sitkagran.

– Den nye forskriften om fremmede treslag viser direkte til svartelista som et viktig bidrag i vurderingen av økologiske konsekvenser, sier Sørensen til NTB.

Hun ser heller ingen plass for sitkagran i klimastrategien. Da Stortinget mandag behandlet klimameldingen, var det en klar forutsetning at skogplantingen ikke går på bekostning av biologisk mangfold.

– Stopp utplanting
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken har heller ingen sans for storstilt utplanting av sitkagran som klimatiltak.

– Vi løser ikke klimaproblemet ved å rasere norsk natur, sier han til NTB.

– Sitkagran er ikke hjemmehørende i norsk natur. Vi ønsker at fylkesmennene, når den nye forskriften trer i kraft, må avslå alle søknader om å plante ut sitkagran, sier Haltbrekken.