Les Byggeindustrien digitalt
Forfatteren bak boken «Da terroren rammet Norge» sier han håper 22. juli-kommisjonens rapport mandag vil løfte blikket over havarerte gummibåter og politiets kaotiske Utøya-aksjon.
– Det som er enda viktigere, er å få dokumentert de strukturelle svakhetene i norsk terrorberedskap og svikten i den nasjonale krisehåndteringen, sier Stormark til NTB.
Forfatteren jobber nå med en bok om norsk terrorberedskap siden 2001, som etter planen skal komme til høsten.
Kollektivt ansvar
Førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved Universitet i Stavanger (UiS) sier det ikke er tvil om at landets myndigheter ble tatt på senga 22. juli.
Han tror likevel det blir vanskelig å legge all skyld på daværende justis- og politimyndigheter.
– Det har vært en tverrpolitisk enighet siden den kalde krigens slutt om å sakte, men sikkert bygge ned beredskapen i Norge, påpeker han.
Kruke holdt tidligere i år et innlegg for 22. juli-kommisjonen om relevant forskning knyttet til krisehåndtering og samfunnssikkerhet.
Han mener angrepene viser at nedbyggingen av beredskapen har vært for omfattende.
Langt større tap
Til tross for 77 drepte – det verste terroranslaget mot norsk jord siden krigen – mener Stormark at norske myndigheter hadde flaks 22. juli.
– Det var en del ressurser som aldri ble gjort tilgjengelig, som vi ville hatt et desperat behov for hvis angrepene hadde vært bare hakket mer omfangsrikt. Hvis det hadde vært flere terrorister eller flere bomber, og ikke minst hvis det hadde kommet en skitten bombe, så ville det blitt mye mer synlig hvor omfattende den strukturelle kollapsen var. Da ville man snakke om tapstall som hadde vært mange ganger høyere enn 22. juli, sier Stormark.
Bjørn Ivar Kruke peker på at flere sentrale bygg i Oslo sto usikret i timevis etter at den første bomben gikk av.
– Nå skjedde det ingen ting på disse stedene, men det var ikke på grunn av sikkerheten. Hvis målet hadde vært å ta regjeringskvartalet og så Stortinget og Slottet, så ville i hvert fall ikke beredskapen stått i veien, sier Kruke.
Da beredskapstroppen dro til Utøya 22. juli, ble Oslo tømt for spesialstyrker, samtidig som det var i hovedstaden nødetatene ventet et nytt angrep.
Flere styrker
Stormark sier han har forventninger om at kommisjonen dokumenterer at vi har for få spesialstyrker i Norge, at for få av dem er i beredskap, at de har for dårlig transportkapasitet og at for få i systemet tør vise eget initiativ til å utvarsle og mobilisere styrker, både politiets og forsvarets, raskt nok.
Kruke sier han ikke er sikker på om det nødvendigvis er behov for flere spesialstyrker, men at man i større grad må ta i bruk de ressurssene og systemene man har.
– Jeg tror ikke vi satte inn de ressursene og systemene vi allerede hadde, hurtig nok.
Verre scenarier
Kjetil Stormark mener også organet som skal koordinere landets myndigheter ved nasjonale kriser – regjeringens kriseråd – sviktet 22. juli.
Ifølge Stormark ble ikke såkalte worst case-scenarioer diskutert i dette forumet, som har som oppgaver å koordinere krisen og kvalitetssikre informasjon til statsministeren og statsrådene.
– Vi vet at Breivik vurderte både skitne bomber, og bomber mot flere mål i Oslo, aksjoner som ville krevd evakuering både av store deler av befolkningen i Oslo og av beslutningstakere. Slike scenarier var noe som aldri ble diskutert, viser informasjon Stormark hentet inn til boken han skrev før jul.
– Alle som vet noe om god krisehåndtering, vet at det handler om at man må begynne tidlig å tenke på hva som kan være worst case og begynne å utvarsle ressurser i stort omfang. Venter du helt til du vet at du får bruk for dem, kommer du å aldri på høyde med situasjonen, og det var det som skjedde 22. juli, mener han.
Han sier han håper 22. juli-kommisjonens rapport vil inneholde analyser av alternative og mer komplekse angrep, for å tydeliggjøre hvor dårlig rustet landet sto. (©NTB)