Det er uro i den norske anleggsbransjen. 10-milliarderskontrakten Sotrasambande og 9-milliardersprosjektet Håloglandsvegen står midt i stridens kjerne. Illustrasjonsfoto: Sindre Sverdrup Strand

Stor uro i anleggbransjen: - Det kjempes en desperat kamp

Byggenæringens Landsforening (BNL) er uroet over utviklingen i anleggsbransjen og frykter utvelgelskriteriene på store milliardprosjekter er tilrettelagt for utenlandske aktører. Samtidig hevder entreprenørtopp at det kjempes en desperat kamp i bransjen.

Administrerende direktør Jon Sandnes i BNL er bekymret for fremtiden i norsk anleggsbransje. Arkivfoto. 

I Byggenæringens Landsforening (BNL) roper de nå et høyt varsku for utviklingen innen anleggsbransjen.

BNL-sjef Jon Sandnes mener den utenlandske dominansen i konkurransene for storprosjektene Sotrasambandet og E18 Langangen - Rugtvedt i Telemark, illustrerer hvilke utfordringer bransjen står overfor.

For Statens vegvesens OPS-prosjekt til 10 milliarder, Sotrasambandet, er det fire utenlandske selskaper som har meldt sin interesse.

For Nye Veier-prosjektet til over fem milliarder, E18 Langangen – Rugtvedt, er fire av fem prekvalifiserte utenlandske selskaper. AF Gruppen, som har skilt seg ut som en av få anleggsaktører her i landet som konkurrerer om de aller største kontraktene, er den eneste fra Norge i konkurransen.

I Nye Veiers 2,5-milliardersprosjekt E6 Moelv-Roterud er det også kun utenlandske prekvalifiserte.

– Holder norske aktører utenfor

BNL mener dette er bare noen av eksemplene som viser utfordringene den norske bransjen står overfor.

– Det virker nå som om utvelgelseskriteriene på de store prosjektene er rigget for de store utenlandske aktørene. Bransjeforeningene har derfor et sterkt behov for å få bedre dialog med byggherrene, slik at vi kan treffe bedre på både gjennomføringsmodeller og kontraktstørrelser. De voldsomme kontraktene vi ser nå, holder de norske aktørene utenfor konkurransen, sier Jon Sandnes til Byggeindustrien.

Få store kontrakter, men store verdier

BNL-sjefen advarer mot det han mener er en langvarig utvikling med større og større kontrakter.

Tilbudsloggen til Statens vegvesen for 2018 viser at de hadde 320 prosjekter under 25 millioner det året.

17 av prosjektene lå i 100 til 250 millionersklassen, mens 15 av prosjektene var kontrakter over 250 millioner.

– Dette er tall som høres tilforlatelig ut listet opp på den måten, men går du inn og ser på verdien av disse kontraktene blir bildet et annet, sier Sandnes og peker på at 389 kontrakter under 100 millioner utgjorde rundt 26 prosent (nær seks milliarder kroner) av den samlede kontraktsverdien på 22,7 milliarder.

De 15 kontraktene på over 250 millioner alene utgjorde over 60 prosent (nær 14 milliarder kroner) av totalverdien på Vegvesenets kontrakter.

– Det betyr at utviklingen fra 2013, da prosjektene i all vesentlighet lå under en milliard kroner, og frem til i dag har vært enorm i retning av store kontrakter. I dag er over halvparten av den totale kontraktsverdien milliardkontrakter, sier Sandnes.

Kritisk til politkerne

BNL-sjefen mener norske politikere har et ansvar både for å bygge opp infrastruktur, men også opp kompetanse.

På det siste punktet mener han de er i ferd med å svikte.

– Når vi først skal satse så stort som vi gjør på samferdsel som vi gjør i dag, er BNL skuffet over at politikerne ikke har større næringspolitiske ambisjoner for hvem som faktisk skal bygge landet. Når bare utenlandske aktører er inne bildet på store samferdselsprosjekter som for eksempel Sotrasambandet og Breviksbrua, så innebærer det også tapte muligheter for å skape varige norske arbeidsplasser og til å bygge opp viktig norsk kompetanse for fremtiden, sier Jon Sandnes.

BNL-sjefen peker på perspektivmeldingen fra Finansdepartementet som viser at Norge må skaffe en million nye arbeidsplasser innen 2060 for å opprettholde dagens velferdsnivå.

– Fra vårt ståsted er det åpenbart at de store investeringene vi gjør nå må bidra til å skape de nye arbeidsplassene som vi trenger i fremtiden, sier Sandnes.

– Desperat kamp i anleggsbransjen

Konsernsjef Frode Nilsen i entreprenørselskapet LNS hevder det kjempes en desperat kamp i norsk anleggsnæring. Arkivfoto: Arve Brekkhus

BNL-lederen er ikke alene om å være bekymret. En annen bransjeperson som tidligere har vært kritisk til utviklingen i anleggsbransjen, er LNS-sjef Frode Nilsen.

Han er ikke overrasket over den utenlandske dominansen på 10-milliarderprosjektet Sotrasambandet, og frykter det samme vil skje på den planlagte OPS-kontrakten i Hålogaland til ni milliarder kroner.

– Vi kjemper en desperat kamp i anleggsbransjen nå. Når prosjektene blir så store som åtte og ti milliarder, så er det knapt noen norske aktører som kan ta risikoen det er ved å legge så mange egg i en kurv, sier Frode Nilsen til Byggeindustrien.

Han mener det fortsatt er mulig for Statens vegvesen å dele opp OPS-kontrakten for Hålogalandsvegen i fire eller fem mindre kontrakter.

– Dersom man virkelig mener noe med å få mer vei for pengene, så bør man se på det. Når du gjør en kontrakt så stor, får du færre til å konkurrere om kontraktene. I tillegg er risikoen større for entreprenør. Risikoen øker nemlig ikke lineært med prosjektets størrelse, men eksponentielt. Du mister dessuten muligheten til å videreutvikle den norske bransjen. Norsk anleggsnæring sitter med både kompetanse og kapasitet til å kunne ta oppdrag innenfor rimelighetens grenser, sier Frode Nilsen.

– Og hva er rimelighetens grenser?

– Bransjen har selv sagt at kontrakter på 1,5 til 2 milliarder bør være retningsgivende. Kontrakter på fire og fem milliarder mener jeg er i overkant, og jeg frykter vi ikke har sett enden på dette. Begynner det først å skjære seg i et sånt prosjekt, så medfører det kolossale tap og store følgekonsekvenser for mange av de involverte, sier Nilsen.

Ifølge LNS-sjefen er også flere større europeiske aktører skeptiske til å inn i så store prosjekter som det blir lagt opp til på Sotrasambandet og på Hålogalandsvegen.

– Vi har vært i kontakt med mange aktører, også europeiske, som vegrer seg for dette. Det ene er at de frykter størrelsen, og det andre er den geografiske plasseringen av prosjektet. Vi er nå en gang plassert i toppen av globusen, og du skal som entreprenør ha respekt for både det værharde klimaet og mørket som vi har i nord. Du skal ikke undervurdere arktisk kompetanse i vår bransje, og det er også en kompetanse som myndighetene bør se til, sier Nilsen.

Spørsmål i Stortinget

Byggeindustrien har bedt samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) om en kommentar om situasjonen i norsk anleggsbransje.

Hareide har fått to skriftlige spørsmål den siste uken om manglende norsk interesse for Sotrasambandet fra Arbeiderpartiet og SV, og ifølge kommunikasjonsavdelingen i departementet vil statsråden vil vente med å kommentere saken før han har svart Stortinget.

---

Statens vegvesen: Uaktuelt å dele opp Hålogalandsvegen i flere kontrakter

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen. Foto: Knut Opeide

Utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik, sier det er ikke er aktuelt å dele opp den planlagte OPS-kontrakten på Hålogalandsvegen.

– Vi jobber veldig tett med bransjen og jobber hele tiden med å tilpasse kontraktstørrelsene slik at vi oppnår god konkurranse. Men jeg mener det blir litt rart å trekke OPS-kontraktene inn i denne diskusjonen, sier Kjell Inge Davik og peker på at det var Stortinget som tok beslutningen om å kjøre tre prosjekter som offentlig-privat-samarbeid.

– De har den størrelsen de har, og de må være store nok dersom man skal kunne drive rasjonell drift og vedlikehold i et titalls år etterpå, sier Kjell Inge Davik til Byggeindustrien.

Han sier det er finansieringskonsortier eller OPS-selskaper som konkurrerer om denne type kontrakter, og at de derfor ikke er direkte sammenlignbare med øvrige kontrakter.

– De avgjør i sin tur gjennomføringmodell, entrepriseoppdeling og knytter til seg entreprenører og rådgivere, sier Davik.

Ifølge utbyggingsdirektøren er det derfor ikke aktuelt å dele opp en OPS-kontrakter som Hålogalandsvegen i fire-fem kontrakter, slik som blant annet LNS-sjef Frode Nilsen ønsker.

– Hadde vi hatt en annen kontraktsform, kunne vi selvsagt vurdert det. Men som sagt, OPS-en sin natur er at den skal være stor. Slik får du rasjonell drift og vedlikehold uten for mange grensesnitt.

– Men vil dere se på erfaringer fra Sotrasambandet-konkurransen, der de utenlandske dominerer, før dere lyser ut Hålogalandsveien?

– Vi skal selvsagt gjøre gode evalueringer før vi kjører den ut i markedet. Men OPS er besluttet, og den er så stor at den må lyses ut internasjonalt. Vi har ikke lov til å favorisere den norske bransjen, sier Davik.

- BNL er bekymret over utviklingen og mener de største kontraktene er rigget for store utenlandske aktører. Hva er din kommentar til det?

– Jeg opplever at vi har en god dialog med bransjeorganisasjonene. Vi har en del store kontrakter som skal ut nå, og de vil bli tilpasset et bredt marked slik at både norske og utenlandske entreprenører kan konkurrere om dem. Og jeg tar gjerne et nytt møte med bransjeorganisasjonene om dette. Vi kan sette oss ned når som helst, sier Davik.

---

Nye Veier: Halvparten av tilbyderne i våre konkurranser er norske

Direktør for kontrakt og anskaffelser Bjørn Børseth i Nye Veier sier 80 prosent av deres 13 inngåtte kontrakter er gått til norske entreprenører. Arkivfoto: Christian Aarhus

Bruer og tunneler gir høy pris

Han peker på at de største kontraktene som ligger på en pris på over fire milliarder kroner inneholder store konstruksjoner (bruer) og tunneler som gir en høy pris per meter.

– Det er vanskelig å ta disse konstruksjonene ut fra et helhetlig prosjekt. I prosjektet Kristiansand vest- Mandal øst ble det etter en mislykket konkurranse vurdert å sette ut en av de store konstruksjonene i en egen konkurranse. Vi kom da til at massebalansen i linja ikke ville bli best mulig – og dermed gi økt behov for transport og økt CO2 utslipp. Konkurransen Kristiansand vest – Mandal øst ble sendt ut på nytt med et høyere anslag på maksimalpris. Her ble AF Gruppen valgt i konkurranse med fire utenlandske tilbydere. Denne kontrakten var da den største vi hadde hatt på 4,7 milliarder kroner, skriver Børseth.

På den minste Nye Veier-kontrakten til nå – Moelvkrysset til 240 millioner kroner – var det kun tre tilbydere. Alle disse var norske.

– Mindre kontrakter gir ikke nødvendigvis bedre konkurranse, skriver Børseth om Moelvkryss-konkurransen.

Halvparten av tilbyderne er norske

Ifølge Nye Veier er har de i snitt 6,3 prosent søkere per konkurranse, og 80 prosent av de 13 innåtte kontraktene så langt er gått til norske tilbydere.

De opplyser at cirka 50 prosent av tilbyderne er norske og at det er norske rådgivere i med i alle kontraktene. 

De peker også på at i de tilfellene der det er en utenlandsk tilbyder, er det ofte med en norsk underleverandør.

Nye Veier har for tiden tre konkurranser gående. Disse varierer i størrelse fra 1,3 milliarder til fem milliarder, og der har to av prosjektene norske interessenter.

– I den minste – Storhove-Øyer er det med tre norske og to utenlandske tilbydere. På den største er det med en norsk og fire utenlandske. Alle tilbyderne har med norske rådgivere som underleverandører. Ny Mjøsbru (2,5 mrd) er det fem utenlandske tilbydere som konkurrerer om oppdraget. Her var det ingen norske søkere til konkurransen, opplyser Børseth.

Tror ikke kontraktene bør bli større

Nye Veier-direktøren sier de ønsker å bidra til å utvikle den norske anleggsbransjen.

– Vi tror det er viktig å utvikle anleggsnæringen videre. Dette gjelder også styring og ledelse av store prosjekter. En stor del av suksessen i et prosjekt ligger i god prosjektledelse. Norge har alle forutsetninger for å lykkes med å få frem gode prosjektledere som også kan lede prosjekter i andre deler av verden. Oljeindustrien har fått frem en industri i Norge som kan konkurrere internasjonalt. Det bør også være mulig i anleggssektoren. Vi er gjerne med på en diskusjon med bransjen hvordan vi kan lykkes med dette, skriver han.

Men mindre prosjekter i fremtiden ønsker Børseth seg ikke.

– En ytterligere oppstykking av prosjektene tror ikke vi er veien å gå, men vi tror heller ikke at kontraktene bør bli større enn det de er i dag, skriver han.