I sin nettutviklingsplan anslår Statnett at strømforbruket vil øke med 80 TWh fram mot 2050. Foto: Terje Pedersen / NTB

I sin nettutviklingsplan anslår Statnett at strømforbruket vil øke med 80 TWh fram mot 2050. Foto: Terje Pedersen / NTB

Statnett venter byks i strømforbruket framover

Statnett anslår at strømnettet vil trenge investeringer på 60–100 milliarder kroner innen 2030. Om 30 år kan strømforbruket være 60 prosent høyere enn i dag.

Torsdag presenterte foretaket bak det sentrale elektrisitetsnettet i Norge sine prognoser fram mot 2050. Statnett planlegger for å møte en forbruksvekst på opp mot 220 terawattimer årlig i 2050. Det er en oppgang på 64 prosent fra 140 TWh i dag.

– Energisystemet står overfor radikale omstillinger. Det høye tempoet i elektrifiseringen som vi har opplevd det siste halvannet året, vil fortsette, skriver de.

Det statlige foretaket forteller om en kraftig vekst av kunder som ønsker å knytte seg til strømnettet de siste årene. I enkelte regioner tilsvarer etterspørselen en vekst på 5–10 prosent årlig, og Statnett mener at forsyningssikkerheten vil bli utfordret hvis mye forbruk kommer uten vekst i både nettkapasitet og produksjon av strøm.

– Vi forventer at havvind vil stå for en betydelig andel av denne, heter det.

Kraftig investeringsvekst

I sin forrige nettutviklingsplan for årene 2020–2024 regnet Statnett med å investere 4–6 milliarder kroner årlig, men som følge av forbruksutviklingen og kostnader knyttet til havnett har de økt anslaget til 60–100 milliarder i løpet av de ni årene fram til 2030. I tillegg anslår de 1,5-2 milliarder kroner årlig til oppkjøp av nett, mindre reinvesteringer og IT-prosjekter.

De begrunner det økte anslaget med at omstillingstempoet i det grønne skiftet er kraftig forsterket siden forrige plan.

– Nedre del av investeringsnivået er gitt av tiltak knyttet til et forutsigbart fornyelsesbehov. Øvre del avhenger av hvor raskt forbruket øker, og hvor nytt forbruk og ny produksjon blir lokalisert, skriver de i sin rapport.

Statnett trekker videre fram at storstilt havvindutbygging kan føre til mer omfattende investeringer på land enn det som er tatt høyde for, og at en krevende leverandørsituasjon og økte materialkostnader presser prisnivået utover anslaget.

Økning i nettleien

Nettleien for alminnelige forbrukere venter Statnett vil øke fra dagens nivå på 6,1 øre/kWh til 6,6 øre/kWh i 2030. Fordi foretaket venter en økning i såkalte flaskehalsinntekter, og siden investeringsregningen vil deles på flere kunder, vil den for vanlige forbrukere øke mindre enn det totale kostnadsbildet skulle tilsi.

Statnett har ambisjon om at alle storbyer og områder med høy aktivitet har et ferdig oppgradert nett på 420 kV innen 2040, dette omfatter også alle de store transportkanalene som knytter elspot-områdene sammen.

Planlegger for hybridforbindelse før 2030

Statnetts løsning på den økte etterspørselen etter strøm i årene som kommer, er blant annet utbygging av havvind. De tror at havvind i Sørlige Nordsjø II trolig blir lønnsomt allerede før 2030.

Nettforetaket mener at en hybrid nettløsning, som vil knytte havvind til både Norge og et annet land, i stedet for bare til Norge, er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet på grunn av den relativt korte avstanden til andre land.

Statnett skriver at de planlegger for at én hybridforbindelse skal kunne være ferdig innen 2030. De mener at utviklingen må begynne allerede før det er bestemt hvilke aktører som får konsesjon for å bygge havvind fordi det tar lang tid å bygge ut en hybridforbindelse.

Ingen umiddelbare planer om nye utenlandskabler

Når det gjelder mellomlandsforbindelser, har Statnett det siste året satt i drift to slike på totalt 2.800 MW til Tyskland og England. Sistnevnte åpner fredag.

I sin rapport om nettutviklingen skriver Statnett at det er viktig å få erfaring med hvordan dette påvirker systemdriften før det vurderes om kapasiteten eventuelt økes ytterligere.

– Samtidig er økt overføringskapasitet mellom land avgjørende for at Europa skal nå sine klimamål, og Statnetts kabler har en solid samfunnsøkonomisk nytte for Norge, heter det.