Illustrasjonsfoto: Knut Opeide/Statens vegvesen

Statens vegvesen varsler flere klimakrav i veiprosjektene

– Vi er inne i en rivende teknologisk utvikling både når det gjelder produksjon av materialer og tunge anleggsmaskiner, forteller senioringeniør Bjørn Wang i Statens vegvesen.

Bjørn Wang. Foto: Bente Tovik/Statens vegvesen

– Derfor må vi som byggherre stille krav. Det vil fremme nytenkning hos entreprenørene og fremskynde utviklingen av gode løsninger, for eksempel stadig kraftigere el-drevne anleggsmaskiner. Bransjen venter, og produsentene sier at de kan levere. Den dagen både byggherre, entreprenør og klima er vinnere, da har vi lyktes, sier Bjørn Wang til vegnett.no.

– Innkjøpene til en stor aktør som Statens vegvesen kan bidra til store endringer i markedet. Klimatiltak er en viktig del av vårt samfunnsansvar, og offentlige innkjøp er en virkningsfull måte å få til omstilling og samfunnsendring, sier han.

- To tredeler av utslippene er knyttet til produksjon av materialer
Det er store klimagassutslipp (CO2) knyttet til bygging av nye veianlegg. Store veiprosjekter er langstrakte anlegg som krever sprenging, masseflytting, bygging av bruer og tunneler, og store mengder stål og betong. På et typisk anlegg vil rundt en tredjedel av klimagassutslippene komme fra bruk av diesel i anleggsmaskiner og transport av materialer og masser, mens to tredeler av utslippene kommer fra produksjon av materialene som benyttes, som for eksempel betong, stål og asfalt.

Bonus for klimavennlige materialer
– I dag stiller vi krav om miljødeklarasjoner (EPD) for de store klimagassdriverne betong, stål og asfalt i alle kontrakter. I flere klimapiloter legger vi nå til rette for å gi bonus knyttet til CO2 for bruk av materialer som er dokumentert med EPD, forteller Bjørn Wang.

I disse kontraktene blir det tatt hensyn til utslipp av CO2 i tillegg til pris. Eksempelvis beregnes gjennomsnittlig klimagassutslipp pr. tonn asfalt ut fra leverte EPDer fra tilbyderne. De får så et fradrag eller påslag pr. tonn asfalt, og summen trekkes fra eller legges til konkurransesummen på kontrakten. Den entreprenøren som da har lavest konkurransesum vinner anbudet.

– Erfaringene fra disse pilotene blir viktige å ta med videre inn i arbeidet med kontrakter. På sikt er bonus og krav også aktuelt for utslippsfritt anleggsutstyr, sier Wang.

Klimabudsjett og klimaregnskap i veiprosjekter
Et av de første veiprosjektene der Statens vegvesen benytter klimagassbudsjett som tildelingskriteria er E16 Eggemoen-Olum i Jevnaker og Ringerike kommune. Her må entreprenøren dokumentere hvordan valg knyttet til trasé, maskiner, utstyr, materialer, metoder og løsninger vil kunne redusere klimagassutslipp fra bygging og drift av ny E16.

– På sikt må bransjen venne seg til å levere både klimagassbudsjett og klimagassregnskap, slik E16-prosjektet nå prøver ut. Dette er åpenbart noe som vil komme mer og mer. Vi må bare finne en form og en måte å gjøre det på som fungerer for alle parter, sier Bjørn Wang.

Jobber sammen med bransjen
Statens vegvesen har som mål å redusere klimagassutslippene med 40 prosent på anlegg og 50 prosent på drift før 2030, og det er bare 10 år til.

– Vi jobber nå sammen med entreprenører og andre aktører for å finne ut hvilke krav som kan stilles både til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene for nye veiprosjekter. Slik kan vi redusere CO2-utslippene fra anlegg og drift betydelig innen 2030, sier Bjørn Wang.