Sørenga D1 b-4

Illustrasjonen EVE ImagesIllustrasjonen EVE ImagesFoto: Madeleine Bergheim.

Utformingen av det nest siste kvartalet på Sørenga legger ytterligere til rette for optimale sol- og utsiktsforhold for flest mulig av de 110 leilighetene.

Fakta

Sted: Oslo
Prosjekttype: Boligblokk
Bruttoareal: 10.800 kvm
Byggherre: Sørenga Utvikling
Totalentreprenør: Realbygg
Kontraktssum eks mva:
228 millioner kroner
Arkitekt: MAD Arkitekter
LARK: Landskapsfabrikken
Byggeledelse: A.L. Høyer Askim
Rådgivere: Teknisk koordinator og energiberegninger: Itech l RIB:
Djerving l RIBR: Egil Berge l RIV ventilasjon og RIBfy: Rambøll l RIA: Brekke og Strand l RIV rør: Asplan Viak l RIE: Sweco
Underentreprenører/leverandører: Rør: Bravida l Elektro: Sæther Elektriske l Prefab: Con-Form l Tømrer: Indian Bygg l Stillas: Solsta Stillas l Murer: Mjøndalen Mur & Puss l Heisleverandør: Reber Schindler Heis l Kjøkken: Drømme-
kjøkkenet l Vinduer: Lian Trevarefabrikk l Parkett: Bo Andrén l Blikkenslager: Franke Onsrud Blikkslageri l Stål- og branndører: Daloc l Glass- og alu.dører: Norske Metallfasader l Fasadeplater: Steni l Solavskjerming: Solskjermings-
gruppen l Taktekking: Icopal l Innv. tretrapper: Trappekompaniet l Innv. metalltrapper: Weland l Branntetting: Oslo Brannsikring l Badekabiner: Part l Gulvbelegg og tepper: Kjernsmo l Anleggsgartner: Tranby l Balkongrekkverk: Sagstuen

– Dette er et av de få boligkvarterene i Oslo med en plassering som ligger rett i vannkanten. Fasadene i nord grenser også til en av kanalene på Sørenga. En kvalitet er jo å få en mulighet til å se sjøen fra boligen. Løsningen ble da å kappe av kvartalet fra nordøst og ned til sørvest. Med en sterkt skrånende fasade fra sju til to etasjer får man solens gang i hele gårdsrommet, samtidig som man sikrer flest mulig utsikt mot sjøen, sier Trond Elverum i MAD Arkitekter.

Sikt- og byggelinjer
Bygget er skåret noe av i sørøst, der også balkongene er fjernet, og erstattet med loggiaer.
– Det skal være siktlinjer fra Mariakirken i Middelalder-
parken. På samme side nordover er det også regulert inn en avtrapping i en byggelinje som ligger langt inne nede og litt lengre ute for etasjene videre oppover, forklarer Elverum videre.
D1 b-4 er det sjette av i alt åtte kvartaler på Sørenga, og ligger på østsiden av den tidligere utstikkeren. Fire forskjellige arkitektkontorer har stått for utformingen av to kvartaler hver. Dette er MAD arkitekters andre bidrag. For totalentreprenør Realbygg, derimot, er dette deres første engasjement for byggherre Sørenga Utvikling.
Prosjektet har vært delt inn i to faser. Fase 1 var en bygg-
herrestyrt delentreprise som omfattet grunnarbeider, vanntett betong og bunnplate, og som ble styrt av Aase Bygge-
administrasjon. I fase to, med A. L. Høyer Askim som byggherrerepresentant, ble resten av prosjektet fullført. D1 b-4 har et bruttoareal på omtent 10.800 kvm.

Samarbeidsavtale
Realbygg kom med i prosjektet i 2012, der de i en samarbeids-
avtale med Sørenga Utvikling var enige om de økonomiske rammene, som så ble kontrahert over i totalentreprise til en verdi av 228 millioner kroner eks. mva.
– For å komme i gang med prosjekteringen kontraherte vi tidlig de tekniske entreprenørene, forteller prosjektleder Håvard Haugli i Realbygg, som også var prosjekteringsleder i denne fasen. Den fysiske oppstarten var i februar 2014.
Haugli forteller om da Sørenga Utvikling første gang introduserte dem for prosjektet. Det var via en 3D-modell.
– Vi synes i blant det er greit å få tegninger. Etter hvert brukte vi 3D-modellen flittig, og har også sammen med MAD, med RIB, RIV rør og RIE prosjektert etter den modellen. Da kunne vi blant annet ta mål og kollisjonssjekke, selv om vi ikke hadde en fullverdig BIM, men en 3D-modellering med en tilnærming til BIM, sier Haugli.
Det ble også tidlig tatt inn en bygningsfysiker i prosjektet for å få vurdert løsninger vedrørende kuldebroer, betongsøyler, isolasjon, overganger og sedumtak. Haugli bekrefter at logi-
stikken på Sørenga med tre byggeplasser og en anleggsvei, var krevende, men fullt ut løsbar.
– Vi var avhengige av å ha en god dialog med de andre entreprenørene for å få inn betong og elementer uten å stenge for hverandre. Det fungerte upåklagelig. Råbyggleverandøren vår hadde en strukturert logistikk med planlegging i detalj. Ved at vi visste tidspunktene nøyaktig, hadde vi god hjelp til å legge til rette for leveransene, sier Haugli.
– Når konstruksjonen faller fra sjuende til andre etasje, skal takflater og alt av beslag følge denne fallretningen. Et resultat blir svært mange forskjellige leiligheter. Det gjenspeiler seg i antall kjøkkenvarianter. For et leilighetsprosjekt i denne størrelsesorden med 110 leiligheter, burde det kanskje vært ti til tolv varianter, men vi har noen og seksti forskjellige utgaver. Det sier mye om kompleksiteten, mener Haugli.
– Konstruksjonen hadde selvfølgelig utfordringer, men det er jo samtidig det som gir bygget en så spenstig arkitektur. Dette var en utfordring vi virkelig hadde lyst til å ta, understreker Haugli.
Takløsningen var ikke definert fra starten av. Alt av de sedum-
kledde skråtakene er lett-tak. Unntaket er en betongtakløsning i nord-øst, som tar kreftene for den nevnte utkragingen på nedsiden i øst. D1 b-4 har både korridor- og svalgangsløsninger. De 110 enhetene spenner fra toroms på 44 kvm til fire- og femroms på opptil 144 kvm. Innhuggene i skråflaten gir uvanlige takterrasser, som står til fasongen på de innspente svalgangs-
elementene mot gårdsrommet.

Tegl og sjøkart
Teglen i fasadene er av samme type som de øvrige kvartalene på Sørenga, selv om brenning, farge på fugemasse og teglformat varierer.
– Teglen her er også glasert som gjør at det ofte skapes et gjenskinn fra fjorden rundt. Vi tror at en skinnende hvit fasade kunne ha virket grell mot den frodige Ekebergåsen i bakgrunnen. Men for å understreke den mørke teglfasaden på utsiden, foreslo vi en lys platekledning med trykk i fasadene i gårdsrommet, forklarer Elverum.
– Steni Vision har den samme oppbygningen som Steni Colour, men hver plate blir kjørt gjennom en printer slik at et hvilket som helst motiv kan trykkes på. Her er det brukt et motiv fra et gammelt sjøkart over indre Oslofjord. Dette har vært vår største enkeltleveranse til nå, 450 kvm av platene er Steni Vision, mens de resterende 3.100 kvm er ordinær Steni Colour, sier Thomas Magnussen, regionsjef i Steni.
I tillegg til balkonger, store terrasser og felles takterrasser er det anlagt en frodig hage i gårdsrommet. Mellom plener, busker og mindre trær er det etablert gangstier fra inngangspartiet i nordvest tvers igjennom bygget og ut gjennom portalen mot sørøst.
– Når utbyggingen er ferdig vil Sørenga inneholde 746 leiligheter, i henhold til normen er det omtrent 600 p-plasser. 275 av dem ligger i et stort felles anlegg, med utleieplasser under den kommende Sentralparken, sier daglig leder i Sørenga Utvikling, Espen Pay.
– De øvrige plassene er for salg og ligger i hovedsak under hvert kvartal. Det blir noe trafikk på gatenivå, men det meste for-
svinner på et tidlig tidspunkt under bakken.

Sterkt engasjement
Pay har vært med på å utvikle Sørenga fra tidenes morgen, og er fremdeles levende engasjert.
– Jeg har vært med på alle byggemøter, og har en genuin interesse i prosjektet. Det er jo der det foregår, og det føles bra å bli involvert i alle detaljer. Vi diskuterer i fellesskap, og selv om vi kanskje ikke lykkes hver gang med å luke ut dårlige løsninger, så er grundige diskusjoner en stor fordel. I disse møtene deltar også daglig leder i Realbygg, Sverre M. Grepperud. Da er alle fullmakter til stede, og alle beslutninger kan tas med en gang. Det er tidsbesparende, Ingen trenger å gå hjem for å spørre noen, avslutter Pay.