Snøhvit: Forsinkelsen snart tatt inn

Takket være imponerende innsats av alle involverte parter, er forsinkelsen på tre måneder på Snøhvit-prosjektet nær tatt inn. Forsinkelsen oppsto etter at Bellona sørget for at prosjektet i sin tid ble stanset.

Fremdriften er meget god. Det som spesielt preger utviklingen nå om dagen, er de store glidene som NCC har ansvar for. NCC har invitert sentrale pressefolk fra Sverige og Norge til Hammerfest for spesielt å se på den glidestøpingen som nå foregår. Byggeindustrien er selvsagt representert. På en pressemøte i dag gikk Sverre Kojedal i Statoil gjennom status for prosjektet. Han er informajonsansvarlig for Snøhvitprosjektet. En av de første kontraktene som ble tildelt var den undersjøiske tunnelen på 2,3 km. Den har Veidekke/Selmer Skanska ansvaret for. Tunnelen skal være klar i oktober måned. Veidekke har ellers kontrakt på administrasjonsbygget. AFS-Phil Group har tre kontrakter på selve utsprengningen. De skal nå fortsette bygge grøfter og kai. Tankfarmen er det belgiske konsernet Tracatebel som har ansvar for, mens NCC har underentreprisen for selve betongtankene som hvor man bruker glidestøping. Det skal bygges fire store tanker. I år skal tre av dem bygges, mens den fjerde bygges neste år. De største tankene vil få en vegghøyde på 36.5 meter og en høyeste høyde på 49 meter. Diameteren er 78 meter. I tillegg kommer en rekke store konrakter på mekaniske installasjoner og utstyr. Den norske andelen av kontrakter ligger på ca 40 prosent. Samlet kontaktsum så langt er ca 15 milliarder kroner. Leveransene til Nbord-Norge ligger på 980 millioner NOK. Arbeidet på Melkøya startet 17. juli i fjor. Nå er øya totalt forandret. På den korte tiden er det tatt ut 2.5 millioner kubikkmeter masse. Det er fylt ut 250 mål slik at man nå har et samlet industriareale på 500 mål. På de meste vil det arbeide 1 200 personer på Melkøya. For øyeblikket er det 950 personer i arbeid. 700 bor nå på øya. Mens resten fraktes ut og inn med båt hver dag. NCC har 300 personer i arbeid på prosjektet for øyeblikket. Det er lagt opp til å utvinne 190 milliarder standard kubikkmeter gass fra Snøhvit-feltene (Albatross og Askeladd er også medregnet). Potensialet er over 300 milliarder standard kubikkmeter gass. Men skal man lykkes å ta ut såp mye, kreves ny teknologi. Snøhvit er det første gassprosjekt i Europa basert på LNG (flytende naturgass gassen fryses ned til 163 grader for at den kan transporteres lettere). Gassen har en temperatur på 80 plussgrader når den ligger i reservoaret. LNG er den hurtigst voksende energibærer i verden. Etterspørselen er stor, ikke minst i USA som vil bli et viktig marked for Snøhvit-gassen. Gassprisen i USA er betydelig høyere enn i Europa. 190 milliarder standard kubikkmeter gass tilsvarer en verdi på 200 milliarder NOK. (Dette er da basert på prisen på gass for salg til Europa. Selges mye til USA vil verdien bli betydelig større). De siste anslagene for investeringer på Snøhvit er 45,3 milliarder kroner totalt for hele leveperioden på 25 30 år. Frem til 2006 vil det bli investert 31 milliarder kroner. Funnene som nå skal utvikles, ble gjort allerede i 1984. Produksjonen kommer først i gang i 2006. Det vil si at det har gått 22 år på å utvikle prosjektet. Statoil hadde i sin tid planer om å bygge ut feltet med to plattformer. Nå har man i stedet valgt en fullstendig undervannsløsning som gjør at fiskerne fortsatt kan operere som før. Det er ikke snakk om sikkerhetssoner som man har i Nordsjøen. Ved å kombinere dette undervannsystemet med et produksjonsanlegg på land. Vil man også kunne drive vesentlig billigere enn i Nordsjøen. Undervannsystemet ligger på 250 til 350 meters havdyp. Fra feltet går det fem rør inn til land. Det spesielle med dette er at CO2-gassen blir ført tilbake til reservoaret igjen. Selve nedkjølingen krever betydelige mengder energi. Energien skaffer man seg selv ved å utnytte gassen i et gasskraftverk. Fra dette kraftverket slippes det ut CO2 i lufta. 2 prosent av det totale CO2 utslippet i Norge vil komme fra Melkøya. Det jobbes nå iherdig med å løse dette problemet. Inntil videre må Statoil betale CO2 avgift for det som slippes ut.