Styreleder Roar Engeland i OBOS. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Styreleder Roar Engeland i OBOS. Foto: Hans Fredrik AsbjørnsenHans Fredrik

Slik vil OBOS-styret styrke medlemsdemokratiet

Styret i OBOS foreslår omfattende tiltak for å styrke medlemsdemokratiet og satsingen på sosiale boligmodeller. De ber blant annet generalforsamlingen vedta et eksternt ledet demokratiprosjekt.

Det er kommet inn en rekke forslag til generalforsamlingen i OBOS 22. juni. På grunn av den store interessen for årets generalforsamling, har ledelsen i representantskapet og styret besluttet å allerede nå offentliggjøre alle innsendte forslag, med OBOS-styrets innstilling til vedtak, skriver de i en pressemelding.

– Styret mener det er helt avgjørende at medlemsdemokratiet og involveringen i OBOS styrkes og utvikles. Vi ser et stort og viktig engasjement nå, som vi må klare å bevare og styrke fremover, sier Roar Engeland, styreleder i OBOS i meldingen.

Mange av de innkomne forslagene handler om nettopp hvordan medlemsdemokratiet i OBOS kan styrkes. Andre forslag handler om hvordan OBOS kan ta et større boligsosialt ansvar og samtidig bli en organisasjon som tar mer ansvar for miljø og bærekraft.

På bakgrunn av dette har styret laget et tredelt forslag.

– Styret foreslår et omfattende demokratiprosjekt med ekstern ledelse og bemanning, en kraftig styrket innsats for å hjelpe medlemmer inn i boligmarkedet, samt en betydelig ekstra støtte til borettslagenes miljøsatsing, sier Engeland.

Et eksternt ledet demokratiprosjekt

Styret foreslår å utnevne et uavhengig utvalg som skal vurdere alle sider av medlemsdemokratiet. Utvalget skal ledes av professor Tore Bråthen fra BI. Han har ledet en rekke lovutvalg, og er en av landets ledende autoriteter innen selskapsrett og virksomhetsstyring.

– Styret er av den oppfatning at de innkomne forslagene som handler om medlemsdemokratiet bør gjøres til en del av dette demokratiprosjektet. Dette er store, kompliserte og viktige spørsmål med vidtrekkende og uoversiktlige konsekvenser, både hver for seg og akkumulert. Utredningen må gis en grundig saksbehandling, med kompetente ressurser og involvering av hele bredden i medlemsfellesskapet, sier Engeland i meldingen.

Med seg får Bråthen Tore Fjørtoft, partner i advokatfirmaet Schjødt, og Hanne Refsholt, tidligere konsernsjef i Tine i 14 år.

Fjørtoft er den eneste med doktorgrad i samvirkerett i Norge og regnes som landets fremste ekspert på dette feltet. Refsholt deltar spesielt for å ivareta de praktiske utfordringene for et kommersielt samvirkeforetak.

I tillegg vil utvalget ha en ansattrepresentant og to representanter for medlemmene. Det nedsettes en referansegruppe som skal sikre en stor og representativ involvering av OBOS’ medlemmer i denne utredningen.

– Utvalget skal legge fram en innstilling for styret i OBOS – som vil bli offentliggjort. Basert på utvalgets innstilling vil styret utforme sine forslag til generalforsamlingen i 2022, sier Engeland.

Utredning av boligsosial satsing

Styret ønsker også å utrede om andelen boliger som tilbys gjennom de boligsosiale ordningene OBOS Bostart og OBOS Deleie, skal økes betraktelig i byområder med stort prispress. I 2021 er målet at OBOS skal tilby rundt 800 boliger gjennom disse programmene. Målet er å nå 1000 boliger i året.

– OBOS har en viktig rolle og tar ansvar i dag. Selskapet har økt boligbyggingen med 100 prosent de siste fem årene. Vi bygger flere boliger til medlemmene enn noen gang tidligere. Det er veldig viktig i seg selv, det er formålet til OBOS. Nye innstegsmodeller som OBOS Bostart og OBOS Deleie gir flere en mulighet til å komme inn på markedet. Men styret er enige i at vi må vurdere om ambisjonene våre er høye nok på dette området, sier Engeland.

Styret ønsker en bred utredning av dette spørsmålet, der et representativt utvalg medlemmer vil inviteres til å gi sine råd, spesielt om hvor mange boliger med sosiale løsninger som skal bygges.

– Det er viktig å finne den riktige balansen mellom vekst i form av økt boligbygging for å styrke det generelle boligtilbudet, og å bruke mer av OBOS sin kapital til å gjøre inngangen lettere i boligmarkedet for flere kjøpergrupper, sier Engeland.

Styrets vil også påse at en stor majoritet av leiligheter som OBOS bygger i byområder bygges som borettslagsboliger.

Økt satsing på klima- og bomiljøtiltak

I tillegg foreslår styret å avsette 250 millioner kroner til satsing på bomiljø og klima- og miljøtiltak i eksisterende OBOS-tilknyttede borettslag, over de neste fem årene.

– OBOS har intensivert satsingen på bærekraft de siste årene, med tydelige og ambisiøse mål fremover. Blant annet målsetter vi å redusere utslippene av CO 2 fra våre byggeplasser med 45 prosent over fem år. Samtidig er det viktig å bidra til at borettslagene som allerede er bygget er, og forblir, gode steder å bo Vi har invester 49 millioner kroner i dette siden 2017 og foreslår nå å øke investeringene kraftig, sier Engeland.